Faks fra Sarajevo: krigskorrespondanse | |
Album | |
---|---|
Forfatter | Joe kubert |
Kjønn (er) | grafisk roman , rapport tegneserie |
Temaer | beleiring av Sarajevo |
Hovedroller | Ervin Rustemagić, kona Edina og barna Maja og Advin |
Handlingssted | Sarajevo (hovedsakelig) |
Handlingstid | 1992-1993 |
Originaltittel | Faks fra Sarajevo: En historie om overlevelse |
Redaktør | Vertigo Grafikk |
Første publikasjon | Oktober 1997 |
ISBN | 2908981289 |
Nb. sider | 207 |
1997: Eisner-prisen for beste album, Harvey-prisen for beste uutgitte album 1998: France Info-pris for reportasjer , Alph'Art for beste utenlandske album |
|
Sarajevo Fax: War Correspondence er en grafisk roman og reportasje-tegneserie av Joe Kubert om beleiringen av Sarajevo mellomMars 1992 og September 1993. Verket ble først publisert under tittelen Fax from Sarajevo: A Story of Survival i USA i 1996 av Dark Horse Comics . Den franske versjonen vises iOktober 1997hos Vertige Graphic .
Opprinnelig er boken en serie fakser utvekslet med Ervin Rustemagić (in) , direktør for det grafiske byrået Strip Art Features, under beleiringen av Sarajevo av bosniske serbere i Bosnia og Hercegovina , som begynte våren 1992. Rustemagić og hans familie, hvis hus og eiendom i utkanten av Dobrinja blir ødelagt, forblir fanget i halvannet år i Sarajevo. I følge deres muligheter kommuniserer de via faks med omverdenen.
Deres venn og klient Joe Kubert, en kjent amerikansk kunstner, er en av mottakerne. Disse langdistanse korrespondansene mellom Rustemagić og hans kontakter forholder seg til hans daglige liv under krigen; Kubert stoler på disse dokumentene for å tegne denne mørke fortellingen. Verket har vunnet flere kulturpriser i USA og internasjonalt.
Boken består av tolv kapitler som beskriver det daglige livet til Ervin Rustemagić, hans kone Edina og deres barn Maja og Advin.
Alle fire har nettopp kommet hjem, i Ilidža i utkanten av Sarajevo ettersom krigen i Bosnia og Hercegovina begynner i 1992. I april beleires byen av serberne, veiene blir avskåret og sivile som prøver å flykte blir drept. Rustemagićs familie søker jevnlig tilflukt i kjelleren, livredd over muligheten for å bli beskutt.
Kort tid etter dukker det opp en serbisk tank i nærheten og ødelegger bygninger, inkludert Rustemagićs hus og hans kontor, hvor han lagret mange arkiver. Familien flyktet uten bagasje og bosatte seg midlertidig i en delvis ødelagt bygning før de fant en leilighet i Dobrinja .
I løpet av de følgende månedene bodde Rustemagić-familien under rudimentære forhold. Mangel begrenser tilgangen til vann, strøm, drivstoff til mat; i gatene er barn som søker å gjenvinne ressurser målet for serbiske skarpskyttere , som får en dusør for hvert drap.
En venn av familien Rustemagić kommer hjem, etter å ha flyktet fra en voldtekt ( leir ) , der myndighetene rutinemessig krenker holdingen .
I Juni 1992, Ervin søker tillatelse til å forlate landet gjennom det franske konsulatet. Hver gang han kommer dit, må bilen hans ta en farlig vei mellom Dobrinja og Sarajevo, hvor sjåfører blir skutt og beskyttet med metallklaffer og bøker.
I Oktober 1992, Rustemagić og hans familie flyttet til Sarajevo, på Holiday Inn- hotellet , som på den tiden hovedsakelig huset utenlandske journalister og stadig var under skudd.
Ved hjelp av europeiske forlag og kunstnere, mot slutten av 1993, oppnådde Rustemagić status som journalist, som tillot ham å forlate Bosnia-Hercegovina. I mer enn en måned tok han flere skritt for å få familien til å bli med, uten nytte. Til slutt får han slovensk nasjonalitet , som gjør at han umiddelbart kan få overføring av sine slektninger.
I September 1993, etter en vanskelig tid på flyplassen, blir Edina, Maja og Edvin ryddet for å ta av fra Sarajevo. Familien gjenforenes i Split , Kroatia .
Faks fra Sarajevo , som inneholder utskrift av noen fakser som ble utvekslet mellom Rustemagić og hans korrespondenter, ble først publisert i en 207-siders versjon med innbundet av Dark Horse Comics iNovember 1996( ( ISBN 1-56971-143-7 ) ). Boken inneholder også bilder av ødelagt Sarajevo. Disse bildene ble tatt av Karim Zaimović, deretter drept av en granat, og som boken er viet til, som angitt i innledningen: "Denne boken er viet Karim Zaimović" .
Den franske versjonen, oversatt av Lili Sztajn, vises i Oktober 1997på Vertige Graphic ( ( ISBN 2908981289 ) ).