Den Ouagadougou Internasjonale Teaterfestival og marionette Festival ( Fitmo ), siden 2007 Burkina Faso Arts Festival , er et teater biennale opprettet i 1989 i Ouagadougou av Jean-Pierre Guingané. Fitmo samler tropper fra flere land i Afrika og rundt om i verden.
Den ble opprettet i 1989 som Theater Festival of the Union of Dramatic Groups of Ouagadougou (Unedo), av Burkinabé Center of the International Theatre Institute (CB-IIT).
I 2003 samlet den 18 Burkinabé, afrikanske, europeiske og asiatiske tropper fra 13 land.
I 2007 ble Fitmo "Fitmo - Festival des arts du Burkina Faso" for å støtte den nylige desentraliseringsprosessen i Burkina Faso .
Det foregår på Gambidi kulturelle rom og også i 2017 i etapper i fem afrikanske land, Burkina Faso, Mali , Elfenbenskysten , Togo og Niger ved å bygge en kunstnerisk formidlingskrets.
Festivalen er tenkt som et rom for politisk representasjon og debatt. Ifølge grunnleggeren er “den utilitaristiske dimensjonen av kunst veldig viktig i den afrikanske sivilisasjonen. Og så for alle disse (teater) kunstnerne som jobber i deres hjørne, ofte under ufattelige forhold, er det å være bærere av en melding, å være talsmenn for mennesker som ikke lenger har ord, - fordi de er fattige, eller fordi de er politisk knust - noe som gir dem lyst og mot til å fortsette, til tross for vanskelighetene. Å klare å uttrykke ting om tradisjon, som vi ikke lenger kan si i landsbyen, men at vi gjennom teaterforestillingen kan uttrykke ” .
Thomas Riccio mener at Burkina Faso med Fitmo viser vei for en renessanse for afrikansk kunst.
Den første utgaven av festivalen er basert på frivillig finansiering fra seks teatergrupper, til en verdi av 10.000 CFA-franc hver. I 1991 tjente Fitmo på støtten fra Afrika i kreasjoner, en partner av Culturesfrance til en million CFA-franc.
Festivalbudsjettet nådde 90 millioner CFA-franc i 2007, med støtte fra Africalia i Belgia, Adami i Paris, Den internasjonale organisasjonen for Francophonie og en stiftelse i Togo, Ecobank .
Det hadde en betydelig økonomisk innvirkning på landet fra 2010-tallet og utover og bidro til å gjøre teatret til en spak for bærekraftig utvikling.