George Strachan eller Stratauchin, Mearns, eller mesteren Strachan , født i Skottland i Kincardineshire , latinsk dikter, orientalist, skotsk matematiker og reisende i første halvdel av XVII - tallet.
I 1602 var han i Roma og underviste ved det skotske college.
Han forlot college i 1604 , reiste til Venezia, krysset deretter Tirol og dro til benediktinerklosteret i Regensburg. Han er forfatter av et amicorum-album signert av farens abbed og prioren til dette klosteret. Strachan kom deretter tilbake til hoffet til Henry IV, hvor han ble veileder for Isaac Casaubons sønn . Han satte seg til tjeneste for hertugen av Lorraine, og konverterte til romersk katolisisme, vendte deretter tilbake til Østen rundt 1612 og presset sine reiser til Istanbul (1610-1611) tilbake til Europa, dro til Aleppo i 1615 hvor han satte seg til tjeneste for Emir of Anayzat. Selv om han var uvitende om medisin, ble han legen i 3 år, giftet seg med søsteren, dro deretter til Bagdad (1618), Shiraz (1620) og presset til Isfahan (rundt 1621) og Anah . Der møtte han Pietro Della Valle hvis Viaggi gir informasjon om livet hans (og presenterer ham som Giorgio Strachano, lege ved Emir Féiad). Det engelske selskapet hyret ham for en lønn på 12 tomans i året, han ble utnevnt til lingvist og lege i Øst-India-kompaniet og fulgte den til Surat . Der ble han beskyldt for spekulasjoner og drap, og ble avskjediget av selskapet. En av selskapets ansatte skrev om ham:
"Og Strachan, vår antekristiske fesianer, for sine flatterende, løgnende, spredte, ubevisste oppbevaringsbutikker, med sine tentakroker av deere penniworthes av plaster og utrensninger, sådd dissens i fabrikken, hans skandaløse rapporter om poyzonering av selskapets tjenere som den avdøde agenten og William Rhyns, hans forkynnelse av alle passasjene i våre virksomheter til friterne i Espahan gjennom sin tilståelse og disloyall tjeneste til selskapet, avskjære deres brev, Hvordan kan han være ellers, blir gift med en More i Arabia, fra hvem han tok sin runnagate raunge, forlater wyfe og familie å straffeforfølge divells-kommisjonen ved å gjøre ondskap; kontinentalt foraktet sitt eget land og yts kirke, og bekjenner å ha dispensasjonen til paven for å sprede sin religion i hele sin pilegrimsreise »
Han ble frikjent et år senere, etter å ha tilbragt pensjonen i en karmel , vendte han tilbake til Gombroon hvor han var engasjert i kjøp av silke, deretter i Isfahan (1622) og lærte persisk der. Vi vet at han også snakket arabisk og tyrkisk perfekt. Han hentet tilbake 66 bøker fra Orienten oversatt av hans egen omsorg. Et manuskript, funnet i Bagdad og datert 1634 , bærer hans signatur. Vi vet ikke om han selv kom tilbake fra øst.
Rundt 1612 - 1613 ga den skotske matematikeren Anderson ham en kopi av bøkene sine, og under en av sine turer mot øst ga Strachan dem til Marino Ghetaldi fra Ragusa .
Noen ganger har han blitt identifisert med språkforskeren som fulgte den engelske delegasjonen til Great Mughal i 1655 .