Krets Het Nieuwsblad

Krets Het Nieuwsblad
Omloop Het Nieuwsblad (nl) Beskrivelse av OMPLOO HET NIEUWSBLAD.png-bildet. Generell
Sport Landeveissykling
Opprettelse 1945
Arrangør (er) Flanders Classics
Utgaver 76 (i 2021)
Kategori UCI World Tour
Type / Format Flandrisk semi-klassiker
Periodisitet Årlig (februar-mars)
Steder) Belgia- provinsen Øst-Flandern
 
Deltakernes status Profesjonell
Regissør Wim Van Herreweghe
Offesiell nettside omloop.nieuwsblad.be

Utmerkelser
Tittelinnehaver Davide Ballerini
Mer tittel (er) Ernest Sterckx Joseph Bruyère Peter Van Petegem (3 seire)


Krystallklar app kworldclock.pngFor den aktuelle konkurransen, se:
Circuit Het Nieuwsblad 2021

Den Omloop Het Nieuwsblad ( Omloop Het Nieuwsblad i nederlandsk) er et sykkelritt på veien omstridt i flamske Ardennene , i Belgia . Opprettet i 1945 , ble det kalt Circuit Het Volk til 2008 . Det bestrides årlig i begynnelsen av sesongen (slutten av februar - begynnelsen av mars), i løpet av samme helg som Kuurne-Bruxelles-Kuurne . Det er åpningsløpet til den belgiske sykkelsesongen, samt det første arrangementet i Nordvest-Europa, som gir det en viss prestisje. Starten er i Gent og målgang i Ninove . Fra 1996 til 2007 endte løpet i Lokeren . Mellom 2005 og 2016 er det klassifisert som en klasse 1.HC-begivenhet i UCI Europe Tour og er organisert av Flanders Classics . Løpet er en del av UCI World Tour- kalenderen i 2017 .

Het Nieuwsblad Circuit er vanskeliggjort av brosteinsbelagte seksjoner og fjellene i de flamske Ardennene , også brukt av Tour of Flanders . På grunn av sin posisjon i kalenderen er løpet generelt omstridt med kalde værforhold, noe som står i kontrast til etappeløp i de tidlige sesongene i Midtøsten og Sør-Europa.

Siden 2006 har en kvinnearrangement også blitt bestridt samme dag, over en distanse på omtrent 130 kilometer.

I 2009 ble Circuit Het Volk Circuit Het Nieuwsblad, på grunn av fusjonen av dagbladene Het Volk og Het Nieuwsblad . Den første utgaven under dette navnet bestrides28. februar 2009, og ser retur av Grammont-muren i løpet av løpet.

Den Het Nieuwsblad Hopes Circuit finner sted i slutten av juni eller begynnelsen av juli hvert år, og er reservert for håpefulle (under 23) og amatør løpere.

I flere år har Het Nieuwsblad-ruten fulgt finalen som tidligere ble brukt av Tour of Flanders (før ankomst ble flyttet til Oudernarde ), med den berømte Mur de Grammont - Bosberg- sekvensen .

Historie

Het Volk Circuit

Løpet ble opprettet i 1945 under navnet "Omloop van Vlaanderen" ( Circuit of Flanders ). Arrangementet er initiert av den flamske avisen Het Volk , som svar på rivaliserende avis Het Nieuwsblad og den berømte klassikeren Tour of Flanders . Venstreavis Le Het Volk ønsker å starte et nytt sykkelarrangement i Flandern, et rivaliserende løp, fordi han anser Tour of Flanders for nær nazistene. Tyskerne tillot ikke bare og likte løpet, men de hjalp også politiet på kurset. Arrangøren av Ronde hevder at navnet er for nær deres - på nederlandsk er det liten forskjell mellom Ronde og Omloop. Det belgiske sykkelforbundet ber endelig avisen Het Volk om å endre navnet på arrangementet. Dette løpet blir derfor Het Volk Circuit .

I 2009, tidligere rivaliserende aviser Het Volk og Het Nieuwsblad fusjonere, er løpet så kjent Omloop Het Nieuwsblad for sin 64 th  utgaven.

Vinterløp

På grunn av plasseringen i starten av syklingskalendersesongen, er løpet noen ganger påvirket av kalde og vinterlige forhold. I løpet av historikken kanselleres tre utgaver. Uavhengig av dårlig vær ble 1960-løpet ikke bestridt etter en uenighet mellom arrangørene og UCI . UCI hadde gitt bedre datoer til andre belgiske løp, og fikk Het Volk til å avlyse løpet i protest. I 1986 og 2004 ble arrangørene tvunget til å avlyse løpet, snøen og frysende temperaturer gjorde banen for farlig, og løpernes sikkerhet kunne ikke lenger garanteres. 1971-utgaven ble utsatt på grunn av snø og fant sted tre uker senere. I moderne tid stoler arrangørene sterkt på værmeldingen for å justere kursen hvis asfalterte stigninger anses som farlige.

Åpningsløp

Tradisjonelt er løpet som åpner for den belgiske sykkelsesongen, det av spesiell betydning for belgiske syklister. Gjennom hele historien har belgiske ryttere, vant til kulde og hjulpet av sine supportere, dominert løpet. Belgierne vant 55 av de 71 utgavene , selv om løpets internasjonale status økte, vant de bare fire av de elleve utgavene mellom 2006 og 2016. I 1948 vant det italienske sykkelikonet Fausto Coppi løpet, men ble diskvalifisert på grunn av en ulovlig hjulbytte.

Vinnerrekorden er tre, delt av Joseph Bruyère , Ernest Sterckx og Peter van Petegem . Bruyère har rekorden for det raskeste gjennomsnittet ( 43,35  km / t ) for sin seier i 1975. Andre bemerkelsesverdige vinnere er Eddy Merckx , Roger De Vlaeminck , Freddy Maertens , Johan Museeuw , Philippe Gilbert , Thor Hushovd og Greg Van Avermaet .

Roger De Vlaeminck vant løpet to og ti år fra hverandre. Hans seier i 1969 var hans første profesjonelle suksess. To år senere vant Eddy Merckx med 1 minutt og 53 sekunder foran Roger Rosiers , det største hullet. I 1977 er Freddy Maertens fortsatt den eneste rytteren som har vunnet med den regjerende verdensmesterens regnbuetrøye .

Blant de bemerkelsesverdige utgavene vant Philippe Gilbert i 2008 solo etter å ha angrepet i Eikenberg mer enn 50 kilometer fra mål. I 2013 ble løpet konkurrert i frysende forhold og så seieren til italieneren Luca Paolini i en to manns sprint med Stijn Vandenbergh . 2015-utgaven ble preget av finalen der Ian Stannard var imot tre ryttere fra Etixx-Quick Step-laget, men klarte å slippe taket og slå dem alle tre.

I 2017 gikk løpet inn i kalenderen til UCI World Tour , det høyeste nivået av landeveissykling. Het Nieuwsblad Circuit er et løp som vanligvis blir vunnet av en solo-løper eller i en liten komitésprint. Imidlertid, i 2021, bidrar det gode været og racingforholdene til at en relativt stor gruppe på mer enn 50 ryttere som kjemper om seieren, til slutt oppnådd av Davide Ballerini .

Rute

Vanligvis, frem til 2017, starter Het Nieuwsblad Circuit i Gent , Øst-Flandern , og nærmer seg deretter de flamske Ardennene i den sørlige delen av provinsen , med mange små stigninger, før de returnerer til Gent. Fra 1996 til 2007 er målstreken i Lokeren , 20  km øst for Gent.

Det var i løpet av 1950-utgaven av arrangementet at Mur de Grammont ble klatret for første gang i et løp, det vil si før Tour of Flanders som gjorde det kjent.

Med sine 200 kilometer og 13 stigninger i kuperte områder, er ruten vanskelig og vanskelig. I tillegg, som i alle Flandrian-klassikere , er det flere flate brosteinssektorer . Til tross for endringene fra år til år, brukes flere fjell regelmessig av løpet: Leberg , Berendries , Taaienberg , Mur de Grammont , Eikenberg og Molenberg . På grunn av det kuperte løpet i de flamske Ardennene, er løpet av samme natur som Tour of Flanders , og brukes ofte som forberedelse til den store begivenheten som finner sted fem uker senere. Den 2016-utgaven har en ny stigning, den Boembekeberg, erstatte Molenberg, som blir avviklet på grunn av arbeidene.

Den offisielle start og mål er tradisjonelt plassert på torget i Gent, Place Saint-Pierre  (nl)  ; men hvert sjuende år, når påsken ankommer tidlig på året, er stedet forbeholdt den årlige mid-fastetiden, og arrangørene må finne forskjellige steder. I 2016 valgte arrangørene Parc de la Citadelle, ved siden av Kuipke velodrome , som utgangspunkt. Målstreken er på Émile Clauslaan-ruten, nær avgangsstedet.

I 2018 flyttes målstreken fra Ghent , den tradisjonelle beliggenheten, til Meerbeke , som var vert for målgang for Tour of Flanders frem til 2011. I 2019 flyttes den av logistiske grunner til lokalnabo til Ninove . Den Molenberg spiller en viktig strategisk rolle etter å ha blitt plassert 40 kilometer fra mål, mens Mur de Grammont og Bosberg er de siste klatrer av hendelsen.


Utmerkelser

Podier

Wikidata-logo S.svgÅr Vinner Sekund Tredje
Flanders Circuit
1945 Jean Bogaerts Maurice Desimpelaere Robert Van Eenaeme
1946 André Pieters Marcel Rijckaert Emmanuel Thoma
Het Volk Circuit
1947 Albert Sercu Emiel faignaert Achiel Buysse
1948 Sylvain Grysolle Fausto Coppi Marcel hendrickx
1949 André Declerck Frans Leenen Maurice mollin
1950 André Declerck Maurice Meersman Alberic Schotte
1951 Jean Bogaerts Lionel van brabant Raymond Impanis
1952 Ernest Sterckx Raymond Impanis André Declerck
1953 Ernest Sterckx Maurice mollin Marcel Rijckaert
1954 Karel De Baere Roger De Corte Jan De Valck
1955 Lode Anthonis André Rosseel André Vlayen
1956 Ernest Sterckx Alberic Schotte Leopold Schaeken
1957 Norbert Kerckhove Pino Cerami Leon Van Daele
1958 Joseph Planckaert Rik van looy Roger De Corte
1959 Seamus Elliott Alfred De Bruyne Theo Dingens
Ikke omstridt i 1960
1961 Arthur Decabooter Frans Schoubben Georges får øye
1962 Robert De Middeleir Jean-Baptiste Claes Roger De Coninck
1963 René Van Meenen Ludo Janssens Jean-Baptiste Claes
1964 Frans Melckenbeeck Arthur Decabooter Yvo Molenaers
1965 Pauw jul Marcel Vanden Bogaert Jos van der Vleuten
1966 Jo de Roo Walter Godefroot Eddy Merckx
1967 Willy Vekemans Joseph spruyt Edward Salts
1968 Herman Van Springel Rolf wolfshohl Bernard Van De Kerckhove
1969 Roger De Vlaeminck Daniel Van Ryckeghem Valere Van Sweevelt
1970 Frans Verbeeck Roger rosiers André Dierickx
1971 Eddy Merckx Roger rosiers Jul Vantyghem
1972 Frans Verbeeck André Dierickx Eddy Merckx
1973 Eddy Merckx Roger De Vlaeminck Albert Van Vlierberghe
1974 Joseph Bruyere Patrick Sercu Rik van linden
1975 Joseph Bruyere Patrick Sercu José De Cauwer
1976 Willem Peeters Hennie kuiper Patrick Sercu
1977 Freddy maertens Jan Raas Ludo Peeters
1978 Freddy maertens Alfons van Katwijk Jan Raas
1979 Roger De Vlaeminck Jan Raas Frank Hoste
1980 Joseph Bruyere Walter Planckaert Sean Kelly
nitten åtti en Jan Raas Gilbert Duclos-Lassalle Jean-Luc Vandenbroucke
1982 Alfons De Wolf Graham Jones Sean Kelly
1983 Alfons De Wolf Jan Raas Luc Colijn
1984 Eddy Planckaert Jean-Luc Vandenbroucke Ludo Peeters
1985 Eddy Planckaert Jacques Hanegraaf Jozef lieckens
Ikke omstridt i 1986
1987 Teun van Vliet Steven råker Jan Goessens
1988 Ronny van holen Johan lammerts John talen
1989 Etienne De Wilde Sean Kelly Remig stumpf
1990 Johan capiot Edwig Van Hooydonck Etienne De Wilde
1991 Andreas Kappes Carlo Bomans Edwig Van Hooydonck
1992 Johan capiot Peter Pieters Eric Vanderaerden
1993 Wilfried Nelissen Olaf Ludwig Eric Vanderaerden
1994 Wilfried Nelissen Frédéric Moncassin Andreas Kappes
1995 Franco Ballerini Edwig Van Hooydonck Andrei Tchmil
1996 Tom stål Hendrik Redant Olaf Ludwig
1997 Peter Van Petegem Tom stål Johan capiot
1998 Peter Van Petegem Gianluca Bortolami Andrei Tchmil
1999 Frank Vandenbroucke Wilfried Peeters Tom stål
2000 Johan museeuw Steffen Wesemann Servais Knaven
2001 Michele bartoli Hendrik Van Dijck Matthé Pronk
2002 Peter Van Petegem Frank Høj Michel Vanhaecke
2003 Johan museeuw Max van Heeswijk Paolo bettini
Ikke omstridt i 2004
2005 Nick nuyens Tom boonen Steven de Jongh
2006 Philippe gilbert Bert De Waele Koen Barbé
2007 Filippo Pozzato Juan Antonio Flecha Tom boonen
2008 Philippe gilbert Nick nuyens Thor hushovd
Krets Het Nieuwsblad
2009 Thor hushovd Kevyn Ista Juan Antonio Flecha
2010 Juan Antonio Flecha Heinrich Haussler Tyler farrar
2011 Sebastian langeveld Juan Antonio Flecha Mathew Hayman
2012 Sep Vanmarcke Tom boonen Juan Antonio Flecha
2013 Luca Paolini Stijn Vandenbergh Sven Vandousselaere
2014 Ian stannard Greg Van Avermaet Edvald Boasson Hagen
2015 Ian stannard Niki terpstra Tom boonen
2016 Greg Van Avermaet Peter Sagan Tiesj Benoot
2017 Greg Van Avermaet Peter Sagan Sep Vanmarcke
2018 Michael valgren Łukasz Wiśniowski Sep Vanmarcke
2019 Zdeněk Štybar Greg Van Avermaet Tim wellens
2020 Jasper stuyven Yves Lampaert Søren Kragh Andersen
2021 Davide Ballerini Jake stewart Sep Vanmarcke

Statistikk

Flere vinnere
Seire Løper Land Utgaver
3 Ernest Sterckx Belgia 1952, 1953 og 1956
Joseph Bruyere Belgia 1974, 1975 og 1980
Peter Van Petegem Belgia 1997, 1998 og 2002
2 Jean Bogaerts Belgia 1945 og 1951
André Declerck Belgia 1949 og 1950
Frans Verbeeck Belgia 1970 og 1972
Eddy Merckx Belgia 1971 og 1973
Freddy maertens Belgia 1977 og 1978
Roger De Vlaeminck Belgia 1969 og 1979
Fons De Wolf Belgia 1982 og 1983
Eddy Planckaert Belgia 1984 og 1985
Johan capiot Belgia 1990 og 1992
Wilfried Nelissen Belgia 1993 og 1994
Johan museeuw Belgia 2000 og 2003
Philippe gilbert Belgia 2006 og 2008
Ian stannard Storbritannia 2014 og 2015
Greg Van Avermaet Belgia 2016 og 2017
Seire etter land
Seire Land
56 Belgia
5 Italia
4 Nederland
2 Storbritannia
1 Tyskland , Danmark , Spania , Irland , Norge og Tsjekkia

Varianter

Amatører

Arrangementet bestrides for tiden av håpefulle løpere (under 23 år) og amatører.

Juniorer

Arrangementet er for tiden bestridt av juniorkjørere (under 19 år).

Nybegynnere

Arrangementet bestrides av nybegynnere (under 17 år).

Rennvinnere
År Vinner Sekund Tredje
Het Volk nybegynnerkrets
1971 Frank Arijs Jean-Pierre Van Rossem Marc Dierickx
1972 Alain De Smet Rudy Vermassen Luc Heylenbosch
1973 ?
1974 Eddy Planckaert Luc Colijn Jan Bogaert
1975 Eddy Planckaert Patrick Du Chau Ronny van holen
1976 Luke Meersman Dirk Krikilion Luc De Wilde
1977 ?
1978 Franky Van Oyen  (nl) Rudy roels Dominique coreelman
1979 Danny janssens
1980 John De Mesmaecker Bruno Geuens Peter Buerms
nitten åtti en Franky De Groote Dirk Guillemaere Jerry Cooman
1982 Jerry Cooman Johan devos Bruno Bruyere  (nl)
1983 Koen Vekemans Yves Van Steenwinkel Gino Verbraeken
1984 Johan cuypers Eric De Coster Jan Claes
1985 Didier Priem Bart leysen Marc Wauters
1986 Danny Daelman Marc Patry Pascal De Smul
1987 Steve decloux Tom willemsens Dirk Huys
1988 Kurt heuvelmans Kris Gerits  (en) Jeroen De Backer
1989 Gerry Belmans Luc Rooms Vincent Fonze
1990 Filip Vereecke Sebastien Demarbaix Frank Vandenbroucke
1991 Jurgen De Winne Geoffrey willems Jurgen De Buysschere
1992 Jurgen De Buysschere Karel Vereecke Mark van Kuik
1993 Kristof Dereeper Andy D'Hauwe Yoeri Beyens
1994 Tom eyckmans Andy Michels Julien Goossens
1995 Jurgen Lippens Koen Dierckx Kim Van Bouwel
1996 Kevin Van der Slagmolen  (nl) David Philips Andy Lannoo
1997 Kurt Dierckx Björn Volckaert Kristof Van Rooy
1998 ?
1999 Sven Vervloet Joeri clauwaert Wesley van durme
2000 Nicky cocquyt Johan peeter Bert De Backer
2001 Willem Leenhouts Mike Alloo Nikolas maes
2002 Tim roeller Jonas Decouttere Rob krijnen
2003 Steven doms Øl pim Nick mertens
2004 Baptiste Planckaert Robin chaigneau Michael Van Staeyen
2005 Alexander Van den Steen Lorenz Lambrechts Alexander kruger
2006 Nicolas vereecken Samuel Rytter Ravn Mathias Gade Jakobsen
2007 Mark Sehested Pedersen Peter Dibben Christophe Ysenbaardt
2008 Mattias Raeymaekers Dylan van Baarle Matthias Van Holderbeke
Het Nieuwsblad nybegynnerkrets
2009 Danny van poppel Sam vanspeybroeck Ruben Van der Haeghen

Feminin

I 2019 startet det kvinnelige pelotonet starten på arrangementet ti minutter etter det mannlige pelotonet. Den sveitsiske syklisten Nicole Hanselmann rømmer alene og slutter å slutte seg til slutten på herrenes peloton, som sykler i moderat tempo. Som et resultat bestemmer løpsdirektøren å stoppe Hanselmann, så vel som hele kvinneløpet, slik at de to løpene ikke blandes. Etter ti minutters nevralisering begynte Hanselmann igjen å beholde ledelsen over resten av pelotonet. Hun senere gjort overtaken og fullførte løpet i 74 th sted.

Merknader og referanser

Merknader

  1. Tour of Flanders er den eneste klassikeren som har blitt holdt på et territorium okkupert av tyskerne under andre verdenskrig, og dette med samtykke fra den tyske kommandoen.
  2. En konsekvens av den tvungne avgjørelsen om å endre løpet til Circuit Het Volk var at konkurrerende aviser, inkludert Het Nieuwsblad, var tilbakeholdne med å nevne navnet på en annen avis (i dette tilfellet Het Volk) under oppsummeringen av løpet. Ettersom det hadde blitt umulig å bruke det gamle navnet, kalte avisene ham Ghent-Ghent , en beskrivelse av hans rute, som gjorde det enda merkeligere da Ghent-Gent var Tour of Flanders-ruten til slutten av krigen.
  3. Het Nieuwsblad , den større avisen av de to, ble navnet på bæreren etter fusjonen.
  4. Den belgiske Walschot hadde gitt hjulet sitt til Coppi, men reglene tillot bare ham å dra nytte av hjelpen fra sine egne lagkamerater

Referanser

  1. (i) Ryan Barry , "  Omloop Het Nieuwsblad markerer kommende belgiske vårer. Boonen, Wiggins og Cavendish på utstillingshelgen  ” , på Cyclingnews ,26. februar 2015(åpnet 12. desember 2015 )
  2. (in) "  Omloop Het Nieuwsblad Elite 2016  "Cycling News , Immediate Media Company (åpnet 23. februar 2016 )
  3. (nl) "  Openingsklassieker heet nu Omloop Het Nieuwsblad  " , på standaard.be ,10. januar 2009(åpnet 10. januar 2009 )
  4. Sykling, USA, udatert
  5. Konrad, Gabe og Melanie (200), Bikelore, On The Wheel Publications (USA), ( ISBN  1-892495-32-5 ) , p101
  6. (in) "  Daily Peloton - Pro Cycling News  " , dailypeloton.com
  7. Cyclingnews.com.
  8. Figurene til Circuit Het Nieuwsblad
  9. Davide Ballerini-vinner av Het Nieuwsblad Circuit
  10. Stephen Puddicombe , “  Davide Ballerini vinner Omloop Het Nieuwsblad  ” , CyclingNews,27. februar 2021(åpnet 27. februar 2021 )
  11. (no) "  Roadmap  " , på omloophetnieuwsblad.be , Flanders Classics (åpnet 22. februar 2016 )
  12. (nl) "  Se hier het gewijzigde route van de Omloop Het Nieuwsblad  " , på Het Nieuwsblad , Mediahuis,23. februar 2016(åpnet 23. februar 2016 )
  13. Omloop Het Nieuwsblad-finish flytter til Ninove i 2019
  14. Hemmeligheten bak den første vinneren av" Omloop "? Marinert sild og to bokser fylt med tjue eggeplommer hver  ”, på rtbf.be 27. februar 2020.
  15. (nl) “  Deen Michael Valgren Andersen verrast Belgen in Omloop Het Nieuwsblad  ”, på nieuwsblad.be , 24. februar 2018.
  16. Røm på Het Nieuwsblad, en syklist må stoppe på grunn av menns begivenhet

Eksterne linker