Jean Bar Penkayé

Jean Bar Penkayé Biografi

Fødsel	Banak
Aktivitet	Forfatter
Aktivitetsperiode	VI - tallet

John bar Penkaye (i syrisk Yohannan Bar Penkayé ) eller Jean Penkaya er et språk forfatter syriske som levde på slutten av VII th  århundre. Han var nestorian , selv om Jacobites ifølge M gr Scher også hadde hevdet.

Liv og arbeid

Han var munk og ankeritt i Mar Yoḥannan-klosteret i Kamoul, hvor han ble gravlagt, etter å ha dødd i en alder av 73 år. Han ville også ha bodd i andre klostre, spesielt i fjellet Dalyatha. Listen over verker av Jean Bar Penkayé gitt av biskop Ebedjesus av Nisibe i sin katalog av Syriac- språklige forfattere er som følger: “Yoḥannan Bar Penkayé skrev syv bind: opplæring av barn , første prinsipper , bokstaver, mot sekter , The sju øyne fra Herren , bindens og oppfyllelsens bok, en bok med spørsmål  ”. Til denne oppsummeringen kan vi legge til andre tekster som er tale i vers som vi har minst fragmenter av: en tale om munkenes frigjorte liv (bevart i sin helhet); et verk med tittelen Seven Discourses on Traders (to bevart ut av de syv); en diskurs om Trisagions bønn (konserverte fragmenter); en diskurs om helliggjørelsen av klostercellen (som vi også har fragmenter av).

Men hovedverket, sitert i listen over Ebedjesus av Nisibe , som er bevart, er den historiske summen med tittelen De første prinsippene . Den eksakte tittelen gitt i manuskriptene er Kthava d-resh mellé: tashʰitha ʰal ʰalma d-zavna , dvs. Book of First Principles: History of the Temporal World . Det er et verk i 15 bøker, organisert som følger: Det er delt inn i to seksjoner, hvorav den første inneholder ni taler eller kapitler, og den andre seks.

I første del handler det første kapittelet om skapelse; den andre i bibelsk historie fra flommen til de hebraiske kongene; den tredje av tiden som går fra Babylon- ruinen til Makkabeerne  ; den fjerde i Makkabeeernes historie  ; den femte snakker om demoner og engler; den sjette, syvende og åttende av kanonisiteten til bøkene i Det gamle testamente , deres lære og tolkningen som skal gis dem; den niende snakker om hedenskap , og spesielt om zoroastrianisme .

I andre del snakker de tre første kapitlene om enhet av Gud, treenigheten og Jesus Kristus; den fjerde i apostlenes liv; den femte i den kristne kirkes historie i Romerriket og i sassanidenes rike til den arabiske erobringen; den sjette av begivenhetene i Midtøsten etter den arabiske erobringen, til de første årene av kalifen Abd al-Malik , tiden (rundt 687 ) da skrivingen av verket skulle lokaliseres. Spesielt de tre siste kapitlene presenteres som historiske fortellinger, men siden de ikke er veldig lange i forhold til det behandlede materialet, er de ganske oversikter over hendelser ledsaget av refleksjoner. Den mest verdifulle delen for historikere er kapittel 15, der forfatteren snakker om sin tid, og særlig uroen i Irak i begynnelsen av Abd al-Maliks regjeringstid . Han avslutter med å uttrykke frykten for antikristens forestående ankomst .

Tekstredigering

• Alphonse Mingana (red.), Kthava d-resh mellé , kap. 10 til 15 ( 2 nd  seksjon), syrisk tekst og fransk oversettelse, i Kilder syriaques , vol. 1 (kun publisert), Leipzig, 1907.
• M gr Elia Millos (red.), "Moralens bok, komponert av Jean Mosul," etterfulgt av "et dikt av John bar Penkaye på munkenes laster" (redigering av innholdet i torsken. 122 i biblioteket Convent of Our Lady of the Seeds of Alqosh ), Directorium Spirituale , Roma, 1868.

Studier

• Addaï Scher , “Notice on the life and works of Yoḥannan Bar Penkayé”, in Asian Journal , Sér. 10, T. 10 (1907), s.  161-178 (tilgjengelig på Gallica- nettstedet ).
• Taeke Jansma, “Prosjekt for redigering av Ketābā derēš mellē av Jean Bar Penkayé”, i L'Orient syrien 8 (1963), s.  87-106 .
• (en) SP Brock, Nord Mesopotamia i slutten av syvende århundre: bok 15 av John Bar Penkaye menn "Ris Melle" , Jerusalem Studier i arabisk og islam 9 (1987); tatt opp i studier i syrisk kristendom , kap. 2 (1992).
• Jean-Louis Simonet, "Sitatene fra Apostlenes gjerninger i de redigerte kapitlene i Ketābā derēš mellē av Jean Bar Penkayé", i Le Muséon: Revue d'Études Orientales , vol. 14 (2001), s.  97-119 .
• (de) Hubert Kaufhold, “Anmerkungen zur Textüberlieferung der Chronik des Johannes bar Penkaye”, i Oriens christianus 87 (2003), s.  65-79 .
• (de) K. Pinggéra, “Nestorianische Weltchronistik: Johannes Bar Penkaye und Elias von Nisibis”, i Iulius Africanus und die christliche Weltchronik: Texte und Untersuchungen zur altchristlichen Literatur (redigert av Martin Wallraff), De Gruyter, Berlin, 2006.

Merknader og referanser

1. "  Penkaya  " betyr på syrisk "innbygger (eller opprinnelig) i Penk"; "  Bar Penkayé  " betyr "sønn av innbyggerne i Penk". "  Yoḥannan Penkaya  " kan derfor også oversettes med "Jean de Penk". Denne lokaliteten ligger sørøst i dagens Tyrkia og kalles Finik: "I dag er Finik ikke mer enn en liten landsby som klamrer seg til sidene av klippene med utsikt over Tigris , omtrent 14  km oppstrøms fra elven. Tyrkisk by av Cizre, tidligere kalt Jazirat ibn-Omar av arabiske forfattere ”(Marc Nogaret,“ Le relief parthe de Finik ”, i Syria , T. 61, fasc. 3/4, 1984, s.   257).
2. På det nåværende krysset mellom Tyrkia, Iran og Irak.
3. Omtrent hva man vet om ham finnes i en brosjyre utgitt og oversatt til fransk av M gr addai Scher , erkebiskop kaldeiske av Siirt , i asiatiske Journal , Ser. 10, T. 10, 1907, s.  162-167 .
4. Dette er den litterære sjangeren til memra d-mushḥatha , det vil si den versifiserte diskurs eller preken, som Efrem den syriske og Narsai hadde gitt modellen.
5. Oversettelsen av uttrykket resh mellé utgjør et problem: det betyr bokstavelig talt " ordhodet " eller "ting". "First Principles" er den tredje oversettelsen adoptert av M gr Addai Scher, etter "Principles of words" og "Archaeology". Andre forfattere har foreslått, på latin, Exercitationes in voces eller Expositio vocum Sacrae Scripturae .
6. Også kjent som Rabban Hormizd kloster , 40  km nord for Mosul .