Fødsel |
945 Fes |
---|---|
Død |
1000 Cordoba |
Aktiviteter | Språkforsker , forfatter |
Felt | Språklig |
---|---|
Religion | Jødedommen |
Judah ben David Hayyuj ( hebraisk : יהודה בן דוד חיוג ' Yehudah ben David' Hayyoudj , arabisk : أبو زكريا يحيى بن داؤد حيوج Abu Zakariyya Yahya ibn Dawud ) er en rabbiner , ekseget og andalusisk filolog fra X - tallet ( Fez , ca 945 . - Cordoba , ca. 1000).
Hans arbeid, som spesielt gjorde det mulig å definitivt fastslå triliteraliteten til hebraiske verb , gjorde ham til en av hovedfigurene i den hebraiske grammatikkens historie , og grunnleggeren av dens vitenskapelige studie.
Juda ben David Hayyuj ble født i Fez , Marokko , Innenfor det nordafrikanske jødiske samfunnet som var veldig aktivt innen hebraisk filologi, og produserte blant annet Juda ibn Quraysh , pioner innen filologisammenligning av semittiske språk, og Dounash ben Labraṭ . I likhet med sistnevnte drar Juda ben David Hayyuj, fremdeles ung, til Cordoba , hvor han ser ut til å ha blitt til sin død.
Der blir han disippelen til Menahem ben Sarouḳ , som han i samarbeid med Isaac ben Kaprun og Isaac ibn Gikatilla forsvarer , æren og gyldigheten av teoriene overfor angrepene fra Dunash ben Labraṭ og hans etterfølgere. Senere i livet utviklet Hayyuj sine egne teorier om hebraisk grammatikk, og ble tvunget til å ta et standpunkt mot Menahem.
Hayyujs forgjengere hadde opplevd de største vanskelighetene med å regnskapsføre, i samsvar med reglene for hebraisk morfologi , mellom "sterke" (vanlige) verb og "svake" verb. En tilsynelatende uopprettelig forvirring hersket i saken, og det ble gjort mange anstrengelser for å oppdage prinsippene for bøyning av svake verb. Menahem var basert på ideen om at røttene til disse verbene var bokstavene som forble konstant i alle verbale former; han mente derfor at verb kunne være triliterale (for eksempel KTV ( journal ) for katavti , kotev , ekhtov ), biliterale (for eksempel LK (לך) for halakhti , holekh , èlekh eller SHV (שב) for teshev , yeshev ) eller monolitere (for eksempel K (כ) for makè , hekèti , akè ). Svakheten ved dette systemet hadde blitt fordømt av Dounash, selv om han ikke kunne gi en løsning på problemet.
Dette er Hayyujs viktigste bidrag.
Hayyujs forutsetning, som han tar fra arabiske grammatikere, er basert på fonologiske betraktninger: på den ene siden kunne et ord ikke uttales hvis det ikke inneholdt en vokal (representert på hebraisk med en prikk eller diakritisk linje under bokstaven ) og, derimot må den bestå av minst to konsonanter; den første konsonanten blir alltid ledsaget av en vokal, og sies å være "mobil", mens den endelige konsonanten generelt ikke er, og sies å være "hvilende". »Mellom den første, mobile konsonanten og den endelige, døve konsonanten kan bokstaven være mobil eller hvilende, men to hvilende konsonanter må nødvendigvis innledes med en mobil bokstav.
Hayyuj påpeker videre at selv om alle bokstavene i det hebraiske alfabetet kan være mobile eller hvilende, skiller noen ( aleph (א) , han (ה) , waw (ו) og yod (י) ) seg fra andre i den i ro tilstand, er de stille (fordi de er for vanskelige å uttale). Hayyuj etablerer deretter forskjellen mellom bokstavene "synlig" (skrevet og ofte snakket) og "skjult" (ikke talt og noen ganger uskrevet, ordet er da i sin "defekte" form). For eksempel er vav til pronomenet oto ("til ham"), skrevet אוֹתוֹ ( 'W o TW o ), hvilende, skjult i uttalen men synlig i skrivingen, men skrevet אֹתוֹ ( ' o TW o ), den er skjult både i uttalen og i skrivingen.
Hayyuj postulerer altså at disse fire bokstavene, betraktet av hans forgjengere som "svake" (funksjonelle) og ikke er i stand til å utgjøre en del av røttene, tvert imot utgjør dem: i verb hvis rot inneholder en av disse bokstavene, kan de vises i noen verbale former, men være skjult i andre, noen ganger kun i uttale, andre ganger i uttale og skrift. Disse defekte formene kan også bli funnet når den andre og tredje bokstaven i den verbale roten er de samme.
Hayyuj foreslår flere mekanismer for å forklare forsvinningen av en rotbokstav. Det er faktisk flere metoder for kompensasjon:
Hayyujs teori er beskrevet i to monografier om hebraisk bøyning:
Metodene og konvensjonene for beskrivelse av verb er også lånt av Hayyuj fra arabiske grammatikere: tar som et paradigme verbet ( P a 'AL ), han snakker om den første bokstaven (kjent som bokstaven pè ), om den andre (bokstaven 'ayin ) og tredje bokstav (bokstav lammet ) fra roten. Når han lister opp Bibelen, anslår han at det bare er fire klasser av verb hvis rot inneholder en svak bokstav:
Han deler dermed Kitab al-Af'al Dhawat Ḥuruf al-Lin i fire deler. Hver av disse delene omhandler en klasse med verb, presenterer en liste (som Hayyuj anser som fullstendig) over verbene som tilhører den adresserte klassen, oppregner forskjellige verbale former og legger til, om nødvendig, korte notater og forklaringer.
Prinsippene som styrer dannelsen av røtter som tilhører hver klasse, presenteres også systematisk i en serie innledende kapitler som går foran hver del. Forfatteren forklarer også hvorfor visse former forutsagt av systemet hans ikke finnes i bibelsk tekst eller i så sjeldne tilfeller at det ikke er mulig å utlede regler fra dem på grunn av vanskeligheten med å uttale på hebraisk. De fire svake bokstavene når de er hvilende.
Hayyuj hadde en enorm innflytelse på de påfølgende generasjonene. Med unntak av noen, inkludert Aaron of Jerusalem , har alle påfølgende grammatikere den dag i dag stolt på hans arbeid, og de tekniske begrepene i hebraiske grammatikkbøker er for det meste oversettelser av de arabiske ordene han bruker.
Hans to store verk, så vel som Kitab al-Tanḳiṭ, er oversatt til hebraisk to ganger, først av Moses ibn Gikatilla , deretter av Abraham ibn Ezra . De ble viden publisert av orientalister av XIX th århundre , inkludert Ewald & Dukes , John W. Nutt og Morris Jastrow jr .
En kritisk utgave av Kitab al-Natf med oversettelse til hebraisk ble produsert nylig av Nasir Bassel. Den er basert på utgaven produsert av Pavel Kokovtzov fra et manuskript som ble oppbevart i St. Petersburg-biblioteket (1916), beriket med et nytt fragment om Joshua av Nehemia Allony i 1970, sitater hentet i 1979 av Shraga Abramson, kommenterer på bøkene til Samuel av Isaac ben Shmuel al-Khandi, en ellers lite kjent eksegeet, og et fragment om de små profetene oppdaget av Ilan Eldar. Denne utgaven er imidlertid ikke feilfri.
Denne artikkelen inneholder utdrag fra 1901–1906 Jewish Encyclopedia- artikkelen “ḤAYYUJ, JUDAH B. DAVID (Abu Zakariyya Yaḥya ibn Daud)” av Crawford Howell Toy & Caspar Levias i Jewish Encyclopedia , hvis innhold er offentlig .