Koshintō (古 神道 ) Er navnet gitt til denopprinnelige Shinto- tradisjonentil folket i Jōmon-perioden , som fremdeles praktiseres i dag i noen Ainu- familier og samfunn,så vel som i deler av Ryūkyū-øyene .
Jōmon-folket ankom den japanske øygruppen for ti tusen år siden, og Yayoi- folket , som kom fra det asiatiske kontinentet, for rundt to tusen fem hundre år siden. De to kulturene blander seg i skjærgården og blandingen av lokal koshintō (gammel Shinto) med importerte tradisjoner resulterer i opprettelsen av det som er dagens Shinto. De opprinnelige folket i Ezo flyttes nordover til de blir presset tilbake til Hokkaidō . Den koshintō beholder sin identitet som et trossystem i nord hvor Ainu beholde sin etniske identitet, og også i sør, som beskrevet i antropologisk rapport 1605 Ryukyu Shinto-ki ( "Proceedings of the local religion [Shinto] i Ryukyu-øyene ”). Shintoismen i det sentrale Japan, som senere ville bli kalt "Ren shinto", ble senere påvirket av buddhismen og konfucianismen og utviklet seg over tid til dagens shintoist. Noen få kokugakushu (“nativister”) har forsøkt å gjenopprette Shinto-religionen til sin opprinnelige form fra fragmenterte tekster og isolert populær religiøs praksis.
Den koshintō har mye til felles med Shinto. Natur og menneskeheten er tett sammenvevd, og guddommelighet er en funksjon eller hele naturen uttrykt i åndelige vesener kalt kamuy (en) eller Kamui ( Shiji i Ryukyu-øyene) av koshintō og kami av shinto. Som i Shinto er det ingen fullstendig homogenitet av tro, ritualer og tradisjon, men mangfoldige tolkninger av kjernetroen.
Den moderne troen på Ainu er ikke alltid koshintō, og noen moderne oppfatninger stammer ikke fra Ainu. Enkelte ritualer og tradisjoner i bruk blant Ainu i dag har en fargelegging fremmed for de gamle Koshintō- tradisjonene . Det noen ganger nevnte Ainu-forbudet mot kvinner som ber, som ikke eksisterer i den opprinnelige koshintōen eller i Uepeker , fortellingene om erfaringene til de som levde tidligere, er et eksempel. I den opprinnelige koshintōen har kvinner en fremtredende plass som sjamaner .
Det japanske ordet ko (古 ) Betyr "gammel eller gammel"; shin (神 ) fra kinesisk shen , betyr "åndelig kraft eller ånd", ofte løst oversatt som "guddommelighet" eller "gud" og tō (道 ) fra kinesisk tao , betyr "veien". Dermed betyr koshintō bokstavelig talt "Ancient Way of the Gods" eller "Way of the Old Gods".
Den koshintō anser manifestasjoner av natur og ting, for eksempel trær, fjell, elver og dyr eller steiner, for å bli bebodd av åndelige vesener. Shinto arver dette synet på ting, men kombinerer det med buddhismen , og mens det i koshintō ikke er noen representasjon av kami (ånder) fordi de er immaterielle, i Shinto er noen kami representert med figurer som ligner på buddhistiske figurer. Noen Shinto-øvelser, som yamabushi (også shugendo ), ligner veldig på visse koshintō- ritualer .
I koshintō har alt en sjel, naturen selv har en. Vi må respektere universets ånd og beundre naturen selv i alle dens manifestasjoner. Det er også nødvendig å tilbe livet i seg selv som uttrykk for naturen. En av de viktigste måtene å leve i koshintō er å leve i harmoni med naturen og alle dens vesener og manifestasjoner som også inkluderer de åndelige vesener som vi ikke ser og som bor i trær, fjell, elver og andre ting. Døden betyr ganske enkelt å bli ånd, det er bare en formendring. Uvanlige trekk i et tre, stein, foss, noen bemerkelsesverdige dyr og individer regnes som en indikasjon på en mektig kamui (eller shiji på Ryūkyū-øyene).
Den Kagura , også kalt kamukura eller Kamikura er danser vedtatt av koshintō å representere fabler eller å samhandle med visse handlinger Kamui .
Den musubi (mystiske kraften til å bli eller opprettelse) er av fundamental betydning i begrepet Kamui og i representasjon av verden av koshintō .
Det er også en tro på eksistensen av utopiske steder som Nirai Kanai på Ryūkyū-øyene eller Kamui Moshiri i Ainu.
Eddikdisiplinen ( shugyo eller shugyō ) har blitt praktisert i fjellet i århundrer. Det inkluderer vanligvis kaldt vann ablutions ved foten av en foss. Disse anses å være dypt transformerende av sjelen, men utøveren blir advart om faren for å bli besatt av en av åndene som antas å bebo fjellene. Denne øvelsen og kotodama (ord som har en magisk effekt på verden), så vel som renselsesritualene til misogi , har også blitt overført til noen Shinto-sekter som Yamabushi og ble praktisert av noen grunnleggere av visse kampsport som Morihei Ueshiba i aikido og Ryushin Yakushimaru for kukishin-ryū .
Den koshintō understreker viktigheten av rensing av sjel og kropp. Man kan rense kroppen sin ved å bade under en foss eller ved å helle vann på seg selv eller ved å øve på kokyu-ho (kraften til å puste) og kotodama-ho eller "trening av magisk sang".
Koshintō- helligdommer er enkle steiner, stensirkler eller små trehytter og altere for tilbedelse av kamui av døde forfedre. Den Kamui av naturen kan bli beundret de lever i skoger, elver og fjell. Ritualet er en personlig og noen ganger samfunnsaktivitet, vanligvis utført i åpne rom. Templer er kun reservert for overføring av tradisjoner eller for mer personlig praksis som rensing, visse typer meditasjon, tilbud og noen ganger kroppslig trening. Festivaler og seremonier er ofte knyttet til årstider, høst og spesielle aldre der overgangsritualer kan utføres.
Keramikk for eksklusiv bruk av ritualer er en normal praksis og uttrykksform. Det er en tradisjonell fremtredelse av sjamanesser over sjamaner, spådom og åndenes evner som ofte blir ansett som kapasitet for det kvinnelige kjønn.