Ordinær grense

I matematikk og mer presist i settet teori , en grense ordinal er et ikke-null ordenstall som ikke er en etterfølger ordinal .

Definisjon

I henhold til definisjonen ovenfor er en ordinær α grense hvis og bare hvis den tilfredsstiller et av følgende ekvivalente forslag:

Noen lærebøker inkluderer også 0 blant grenseverdiene.

Eksempler

Klassen av ordinære tall er godt ordnet , det finnes en grense ordinær mindre enn alle de andre, bemerket ω. Denne ordinalen ω er også den minste uendelige ordinalen og er den øvre grensen for naturlige tall . Den neste grenseordinasjonen er ω + ω = ω · 2, etterfulgt av ω · n , for alle naturlige tall n . Fra foreningen av alle ω · n får vi ω · ω = ω². Denne prosessen kan gjentas for å produsere:

Alle disse ordinalene er fortsatt tellbare . Imidlertid er det ingen rekursivt opptellbare metoder for å konsekvent navngi alle ordinaler som er mindre enn kirken - Kleene ordinal , som i seg selv er tellbar.

Den første utallige ordinæren blir generelt notert ω 1 . Det er også en grense ordinær.

Fortsetter kan vi definere følgende grenseverdier, som tilsvarer kardinaler  :

Generelt oppnår vi en grenseordning ved å vurdere foreningen av et sett med ordinaler som ikke tillater et større element.

Ordinaler av formen ω²α, for α> 0, er grenser for grenser, etc.

Merknader og referanser

  1. (i) Kenneth Kunen , Set Theory: An Introduction to Independence Bevis , Amsterdam / New York, North-Holland,1980, 313  s. ( ISBN  978-0-444-85401-8 ).
  2. (i) Thomas Jech , Set Theory , Springer ( lese på nettet ).
  3. Formelt er kardinalen ℵ α per definisjon ω α . Som enhver kardinal er det en ordinær som ikke er likeverdig med noen streng underordnet ordinær.

Relaterte artikler

<img src="https://fr.wikipedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" title="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;">