Tvisteløsningsorganet er en avhengig komponent og styres av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Den består av alle medlemsstater, vanligvis representert av ambassadører eller tjenestemenn med tilsvarende rang.
De fleste av tvister som er sendt til WTO, gjelder brutte løfter. WTO-medlemmer har blitt enige om å bruke det multilaterale tvisteløsningssystemet i stedet for å iverksette ensidige tiltak hvis de mener andre medlemmer er i strid med handelsregler. Med andre ord, de vil bruke de avtalte prosedyrene og respektere dommene som er gitt.
En tvist oppstår når et land vedtar en handelspolitikk eller et annet tiltak som av et eller flere andre WTO-medlemmer anses å være i strid med WTO-avtaler eller i strid med forpliktelser. En tredje gruppe land kan erklære at de har en interesse i saken og drar fordel av visse rettigheter.
En tvisteløsningsprosedyre eksisterte under den gamle generelle avtalen om toll og handel (GATT), men det var ingen fastsatt tidsplan, det var lettere å blokkere avgjørelser og mange saker ble trukket videre uten å komme til en løsning. Uruguay-rundens memorandum of Understanding etablerte en mer strukturert prosess, hvor trinnene er tydeligere definert. Det etablerer en strengere disiplin med hensyn til tidsfristen for avgjørelse av en sak, samt fleksible frister for de forskjellige trinnene i prosedyren. Han understreker at et raskt oppgjør er viktig for at WTO skal fungere ordentlig. Den beskriver i detalj detaljreglene som skal følges og rutetabellene som skal følges for dette formålet. Hele prosedyren, frem til avgjørelsen fra første instans, bør i utgangspunktet ikke vare mer enn ett år, eller mer enn 15 måneder hvis det er anke. De avtalte tidsfrister er fleksible, og i nødstilfeller (dvs. når det gjelder lett bedervelige varer) blir prosedyren fremskyndet så mye som mulig.
Uruguay-rundens memorandum of Understanding hindrer også et avvist land i å blokkere vedtakelsen av avgjørelsen. Under den gamle GATT- prosedyren kunne avgjørelser bare vedtas med konsensus, slik at en opposisjon var nok til å blokkere dem. Fra nå av blir vedtak vedtatt automatisk med mindre det er enighet om å avvise dem. Dermed må et land som ønsker å blokkere en beslutning få alle andre WTO-medlemmer (inkludert motparten i tvisten) til å dele sine synspunkter.
Denne prosedyren minner veldig om rettssystemet, men preferansen er å oppmuntre de berørte landene til å diskutere deres problemer og avgjøre tvisten selv. Det første trinnet er derfor konsultasjoner mellom de berørte regjeringene, og selv i de senere stadiene er det alltid mulig å be om konsultasjoner og mekling.
Siden 2017 har den amerikanske regjeringen blokkert utnevnelsen av nye medlemmer til organet. Siden10. desember 2019 ved midnatt har sistnevnte ikke lenger minimum tre medlemmer som er nødvendige for å kunne ta ansvar for en sak.
Den utøvende myndighet i EU foreslo å opprette en ad hoc tvisteløsningsmekanisme, som ble bedt om å overta fra klageorganet til sistnevnte er blokkert, og utstyrt med regler og lignende prosedyrer.
Totalt = 1 år (uten anke)
Totalt = 1 år og 3 måneder (med samtale)