Den Salme 63 (62 i henhold til den greske nummerering ) er tilskrevet kong David , som ville ha skrevet til Juda ørken som indikert av første vers. Denne veldig populære salmen tar for seg temaet om ønsket om Gud.
NB Hvis det er en konflikt i nummereringen av versene mellom hebraisk og latin, har den hebraiske originalen forrang og den franske oversettelsen følger den. På den annen side overholder Latin ikke nummereringen som vises. Versnumrene gjelder den latinske teksten, men oversettelsen forskyves steder.
| vers | original hebraisk | Fransk oversettelse av Louis Segond | Latin vulgate |
|---|---|---|---|
| 1 | מִזְמוֹר לְדָוִד; בִּהְיוֹתוֹ, בְּמִדְבַּר יְהוּדָה | [Salmen av David. Da han var i Judas ørken.] | [Psalmus David cum esset in deserto Iudaeae] |
| 2 | אֱלֹהִים, אֵלִי אַתָּה-- אֲשַׁחֲרֶךָּ: צָמְאָה לְךָ, נַפְשִׁי-- כָּמַהּ לְךָ בְשָׂרִי; בְּאֶרֶץ-צִיָּה וְעָיֵף בְּלִי-מָיִם | Å gud! du er min Gud, jeg ser etter deg; min sjel tørster etter deg, kroppen min lengter etter deg, i et tørt land, uttørket, uten vann. | Deus Deus meus ad te de luce vigilo sitivit in te anima mea quam multipliser tibi caro mea |
| 3 | כֵּן, בַּקֹּדֶשׁ חֲזִיתִךָ-- לִרְאוֹת עֻזְּךָ, וּכְבוֹדֶךָ | Så jeg ser deg i helligdommen for å se din kraft og din herlighet. | In terra deserta et invia et inaquosa sic in sancto apparui tibi ut viderem virtutem tuam and gloriam tuam |
| 4 | כִּי-טוֹב חַסְדְּךָ, מֵחַיִּים; שְׂפָתַי יְשַׁבְּחוּנְךָ | For din godhet er bedre enn livet: Mine lepper feirer din ros. | Quoniam melior er misericordia tua super vitas labia mea laudabunt te |
| 5 | כֵּן אֲבָרֶכְךָ בְחַיָּי; בְּשִׁמְךָ, אֶשָּׂא כַפָּי | Så jeg vil velsigne deg hele livet, løfte hendene mine i ditt navn. | Sic benedicam te in vita mea in nomine tuo levabo manus measure |
| 6 | כְּמוֹ חֵלֶב וָדֶשֶׁן, תִּשְׂבַּע נַפְשִׁי; וְשִׂפְתֵי רְנָנוֹת, יְהַלֶּל-פִּי | Min sjel vil bli mett som fett og saftig mat, og med glederop på leppene vil min munn prise deg. | Sicut adipe og pinguidine repleatur anima mea et labia exultationis laudabit os meum |
| 7 | אִם-זְכַרְתִּיךָ עַל-יְצוּעָי-- בְּאַשְׁמֻרוֹת, אֶהְגֶּה-בָּךְ | Når jeg tenker på deg i sengen min, mediterer jeg på deg i løpet av nattevaktene. | Si memor fui tui super stratum meum in matutinis meditabar in te |
| 8 | כִּי-הָיִיתָ עֶזְרָתָה לִּי; וּבְצֵל כְּנָפֶיךָ אֲרַנֵּן | For du er min hjelp, og jeg gleder meg i skyggen av vingene dine. | Quia fuisti adiutor meus og in velamento alarum tuarum exultabo |
| 9 | דָּבְקָה נַפְשִׁי אַחֲרֶיךָ; בִּי, תָּמְכָה יְמִינֶךָ | Min sjel er knyttet til deg; din rett støtter meg. | Adhesit anima mea post te me suscepit dextera tua |
| 10 | וְהֵמָּה - לְשׁוֹאָה, יְבַקְשׁוּ נַפְשִׁי; יָבֹאוּ, בְּתַחְתִּיּוֹת הָאָרֶץ | Men de som søker å ta livet mitt, vil gå til jordens dyp; | Ipsi vero in vanum quaesierunt animam meam introibunt in inferiora terrae |
| 11 | יַגִּירֻהוּ, עַל-יְדֵי-חָרֶב; מְנָת שֻׁעָלִים יִהְיוּ | De skal overgis til sverdet, de skal være sjakalens bytte. | Tradentur in manus gladii partes vulpium erunt |
| 12 | וְהַמֶּלֶךְ, יִשְׂמַח בֵּאלֹהִים: יִתְהַלֵּל, כָּל-הַנִּשְׁבָּע בּוֹ: כִּי יִסָּכֵר, פִּי דוֹבְרֵי-שָׁקֶר | Og kongen skal glede seg over Gud; den som sverger ved ham, vil rose seg av det, for løgnernes munn skal være lukket. | Rex vero laetabitur i Deo laudabitur omnis qui iurat in eo quia obstructum est os loquentium iniqua |
Salmen består av to deler: en kjennskap til Gud fra salmisten fra vers 2 til 9, så hevnens ønsker formulert i tredje person i de tre siste versene. Den første delen, mer utviklet, vekker ønsket, roset så tilliten til Gud. Bildet av det tørre landet uttrykker ikke fraværet av Gud som i andre salmer, men ønsket om å møtes. Tillit uttrykkes deretter av symbolikken til den beskyttende fuglen. Kanskje også at vingene husker vingene til kerubene på paktens ark , disse representerer den Evige.
Endringen er tydelig i vers 10. Det er nå et spørsmål om hevn mot salmistenes fiender, og noen kan unngå denne bekymringsfulle slutten på salmen. Det er nevnt en konge i det siste verset. Kanskje er det salmisten selv, eller en måte å utvide sin bønn til samfunnet. Vi finner et slikt hevn i Jeremias 11:20.
Denne salmen ble allerede valgt av Saint Benedikt av Nursia rundt 530, som den fjerde og siste salme under den høytidelige kontoret på søndag lovpriser ( regel Saint Benedict , kapittel XI).
Salme 63 blir fremdeles resitert hver søndag på Lauds av prester og trossamfunn, etter timenes liturgi . I tre-års syklus av søndagsmessen, leste han den 22 th og 32 th søndag i det alminnelige klokkeslett År A, og 12 th søndag i ordinær tid av året C.
På slutten av XVII - tallet skrev Michel-Richard de Lalande et verk på latin av denne salmen (S.20). Dette er en av de store motettene for å feire kontorene ved Royal Chapel of the Palace of Versailles , for solkongen Louis XIV . Marc-Antoine Charpentier komponerte en Deus, Deus, meus ad te, H 188 for 3 stemmer, 2 instrumentale topper og basso continuo i 1683.
Mange forfattere har kommentert Salmene. Her er noen av de mest kjente verkene, oppført i kronologisk rekkefølge: