Den Salme 69 (68 i henhold til den greske nummerering ) er bønn salmisten forfulgt for ivrige tro på at Gud manifesterer.
NB Hvis det er en konflikt i nummereringen av versene mellom hebraisk og latin, har den hebraiske originalen forrang og den franske oversettelsen følger den; på den annen side samsvarer ikke latin nummereringen som vises: versnumrene gjelder den latinske teksten, men oversettelsen forskyves steder.
| vers | original hebraisk | Fransk oversettelse av Louis Segond | Latin vulgate |
|---|---|---|---|
| 1 | לַמְנַצֵּחַ עַל-שׁוֹשַׁנִּים לְדָוִד | [Til sjefsmusikeren. På liljer. Fra David.] | [i finem pro hans qui commutabuntur David] |
| 2 | הוֹשִׁיעֵנִי אֱלֹהִים-- כִּי בָאוּ מַיִם עַד-נָפֶשׁ | Redd meg, o Gud! Fordi vannet truer livet mitt. | salvum me fac Deus quoniam intraverunt aquae usque ad animam meam |
| 3 | טָבַעְתִּי, בִּיוֵן מְצוּלָה-- וְאֵין מָעֳמָד; | Jeg synker ned i gjørma, uten å kunne holde meg selv; Jeg har falt i en grop, og vannet flommer over meg. | infixus sum in limum profundi and non est substantia veni in altitudines men and tempestas demersit me |
| 4 | יָגַעְתִּי בְקָרְאִי, נִחַר גְּרוֹנִי: כָּלוּ עֵינַי - מִיַחֵל, לֵאלֹהָי | Jeg utmatter meg skrikende, halsen visner, øynene brenner mens jeg ser til min Gud. | laboravi clamans raucae factae sunt fauces meae defecerunt oculi mei dum spero in Deum meum |
| 5 | רַבּוּ, מִשַּׂעֲרוֹת רֹאשִׁי-- שֹׂנְאַי חִנָּם: עָצְמוּ מַצְמִיתַי, אֹיְבַי שֶׁקֶר-- אֲשֶׁר לֹא-גָזַלְתִּי, אָז אָשִׁיב | De er flere enn håret på hodet mitt, de som hater meg uten grunn; de er mektige, de som vil miste meg, som feilaktig er mine fiender. Det jeg ikke stjal, må jeg returnere. | multiplicati sunt super capillos capitis mei qui oderunt me gratis confortati sunt qui persecuti sunt me inimici mei iniuste quae non rapui tunc exsolvebam |
| 6 | אֱלֹהִים - אַתָּה יָדַעְתָּ, לְאִוַּלְתִּי; וְאַשְׁמוֹתַי, מִמְּךָ לֹא-נִכְחָדוּ | Å gud! du kjenner min dårskap, og mine feil er ikke skjult for deg. | Deus tu scis insipientiam meam og delicta mea a te non sunt abscondita |
| 7 | אַל-יֵבֹשׁוּ בִי, קֹוֶיךָ-- אֲדֹנָי יְהוִה, צְבָאוֹת: אַל-יִכָּלְמוּ בִי מְבַקְשֶׁיךָ-- אֱלֹהֵי, יִשְׂרָאֵל | De som håper på deg, skal ikke skamme seg for min skyld, Herre, hærskarenes Gud. Må ikke de som søker deg, skamme seg over meg, Israels Gud! | ikke erubescant i meg qui expectant te Domine Domine virtutum non confundantur super me qui quaerunt te Deus Israhel |
| 8 | כִּי-עָלֶיךָ, נָשָׂאתִי חֶרְפָּה; כִּסְּתָה כְלִמָּה פָנָי | For det er for deg jeg bærer vanære, og skam dekker ansiktet mitt; | quoniam propter te sustinui obprobrium operuit confusio faciem meam |
| 9 | מוּזָר, הָיִיתִי לְאֶחָי; וְנָכְרִי, לִבְנֵי אִמִּי | Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en fremmed for min mors sønner. | extraneus factus sum fratribus meis og peregrinus filiis matris meae |
| 10 | כִּי-קִנְאַת בֵּיתְךָ אֲכָלָתְנִי; וְחֶרְפּוֹת חוֹרְפֶיךָ, נָפְלוּ עָלָ | For nidkjærhet for ditt hus fortærer meg, og vanæren til dem som spotter deg, faller på meg. | quoniam zelus domus tuae komedit meg og obprobria exprobrantium tibi ceciderunt super meg |
| 11 | וָאֶבְכֶּה בַצּוֹם נַפְשִׁי; וַתְּהִי לַחֲרָפוֹת לִי | Jeg feller tårer og jeg faste, og det er det som bringer meg vanære | og operui i ieiunio animam meam og factum est in obprobrium mihi |
| 12 | וָאֶתְּנָה לְבוּשִׁי שָׂק; וָאֱהִי לָהֶם לְמָשָׁל | Jeg tar en sekk for klærne mine, og jeg er gjenstand for deres sarkasme. | et posui vestimentum meum cilicium et factus sum illis in parabolam |
| 1. 3 | יָשִׂיחוּ בִי, יֹשְׁבֵי שָׁעַר; וּנְגִינוֹת, שׁוֹתֵי שֵׁכָר | De som sitter ved døren, snakker om meg, og drikker av sterke brennevin setter meg på sanger. | adversum meg øvelserbantur qui sedebant i porta og i meg psallebant qui bibebant vinum |
| 14 | וַאֲנִי תְפִלָּתִי-לְךָ יְהוָה, עֵת רָצוֹן-- אֱלֹהִים בְּרָב-חַסְדֶּךָ; עֲנֵנִי, בֶּאֱמֶת יִשְׁעֶךָ | Men jeg retter min bønn til deg, Herre! Måtte det være den rette tiden, Gud, av din store godhet! Svar meg, og forsikre meg om din hjelp! | ego vero orationem meam ad te Domine tempus beneplaciti Deus in multitudine misericordiae tuae exaudi me in veritate salutis tuae |
| 15 | הַצִּילֵנִי מִטִּיט, וְאַל-אֶטְבָּעָה; אִנָּצְלָה מִשֹּׂנְאַי, וּמִמַּעֲמַקֵּי מָיִם | Få meg ut av gjørma, og ikke synke lenger! Måtte jeg bli reddet fra mine fiender og avgrunnen! | eripe me de luto ut non infigar liberer ab his qui oderunt me et de profundis aquarum |
| 16 | אַל-תִּשְׁטְפֵנִי, שִׁבֹּלֶת מַיִם-- וְאל-תִּבְלָעֵנִי מְצוּלָה; וְאל-תֶּאְטַר-עָלַי בְּאֵר פִּיהָ | Må ikke bølgene oversvømme meg lenger, avgrunnen ikke svelge meg, og gropen ikke lukkes over meg! | non me demergat tempestas aquae neque absorbeat me profundum neque urgeat super me puteus os suum |
| 17 | עֲנֵנִי יְהוָה, כִּי-טוֹב חַסְדֶּךָ; כְּרֹב רַחֲמֶיךָ, פְּנֵה אֵלָי | Hør meg, Herre! for din godhet er enorm. Vend blikket til meg i din store medfølelse | exaudi meg Domine quoniam benigna est misericordia tua secundum multitudinem miserationum tuarum respice me |
| 18 | וְאל-תַּסְתֵּר פָּנֶיךָ, מֵעַבְדֶּךָ: כִּי-צַר-לִי, מַהֵר עֲנֵנִי | og skjul ikke ansiktet ditt for din tjener! Siden jeg er i nød, skynd deg å svare meg! | og ikke advar faciem tuam a puero tuo quoniam tribulor velociter exaudi meg |
| 19 | קָרְבָה אֶל-נַפְשִׁי גְאָלָהּ; לְמַעַן אֹיְבַי פְּדֵנִי | Kom nær sjelen min, lever den! Redd meg på grunn av mine fiender! | intende animae meae et libera eam propter inimicos meos eripe me |
| 20 | אַתָּה יָדַעְתָּ - חֶרְפָּתִי וּבָשְׁתִּי, וּכְלִמָּתִי; נֶגְדְּךָ, כָּל-צוֹרְרָי | Du kjenner min skam, min skam, min ignominy; alle mine motstandere er foran deg. | du scis inproperium meum og confusionem og reverentiam meam |
| 21 | חֶרְפָּה, שָׁבְרָה לִבִּי-- וָאָנוּשָׁה: וָאֲקַוֶּה לָנוּד וָאִין; וְלַמְנַחֲמִים, וְלֹא מָצָאתִי | Skam knuser hjertet mitt, og jeg er syk; Jeg venter på medlidenhet, men forgjeves på dyner, og jeg finner ingen. | in conspectu tuo sunt omnes qui tribulant me inproperium expectavit cor meum et miseriam and sustinui qui simul contristaretur and non fué and qui consolaretur and non inveni |
| 22 | וַיִּתְּנוּ בְּבָרוּתִי רֹאשׁ; וְלִצְמָאִי, יַשְׁקוּנִי חֹמֶץ | De setter galle i maten min, og for å slukke tørsten får de meg til å drikke eddik. | og dederunt i escam meam fel og i siti mea potaverunt me aceto |
| 23 | יְהִי-שֻׁלְחָנָם לִפְנֵיהֶם לְפָח; וְלִשְׁלוֹמִים לְמוֹקֵשׁ | La bordet deres være en felle for dem, og et nett midt i deres sikkerhet! | fiat mensa eorum coram ipsis in laqueum et in retributiones et in scandalum |
| 24 | תֶּחְשַׁכְנָה עֵינֵיהֶם, מֵרְאוֹת; וּמָתְנֵיהֶם, תָּמִיד הַמְעַד | Må øynene deres bli mørke og ikke se mer, og kontinuerlig få nyrene til å vakle! | obscurentur oculi eorum ne tom og dorsum eorum semper incurva |
| 25 | שְׁפָךְ-עֲלֵיהֶם זַעְמֶךָ; וַחֲרוֹן אַפְּךָ, יַשִּׂיגֵם | Hell din sinne ut over dem, og la din voldsomme sinne komme over dem! | effunde super eos iram tuam og furor irae tuae conprehendat eos |
| 26 | תְּהִי-טִירָתָם נְשַׁמָּה; בְּאָהֳלֵיהֶם, אַל-יְהִי יֹשֵׁב | Måtte deres hjem bli ødelagt, kan det ikke være flere innbyggere i teltene deres! | fiat habitatio eorum deserta et in tabernaculis eorum non sit qui habitat |
| 27 | כִּי-אַתָּה אֲשֶׁר-הִכִּיתָ רָדָפוּ; וְאֶל-מַכְאוֹב חֲלָלֶיךָ יְסַפֵּרוּ | For de forfølger den du slår, de forteller lidelsene til dem du sårer. | quoniam quem tu percussisti persecuti sunt og super dolorem vulnerum meorum addiderunt |
| 28 | תְּנָה-עָוֹן, עַל-עֲוֹנָם; וְאַל-יָבֹאוּ, בְּצִדְקָתֶךָ | Legg til misgjerninger til deres misgjerninger, og la dem ikke få del i din nåde! | adpone iniquitatem super iniquitatem eorum og ikke intrent i iustitia tua |
| 29 | יִמָּחוּ, מִסֵּפֶר חַיִּים; וְעִם צַדִּיקִים, אַל-יִכָּתֵבוּ | Måtte de bli utslettet fra livets bok, og de kan ikke skrives med de rettferdige! | deleantur de libro vivium og cum iustis non scribantur |
| 30 | וַאֲנִי, עָנִי וְכוֹאֵב; יְשׁוּעָתְךָ אֱלֹהִים תְּשַׂגְּבֵנִי | Jeg er ulykkelig og lider: Å Gud, må din hjelp løfte meg opp! | ego sum pauper og dolens salus tua Deus suscepit me |
| 31 | אֲהַלְלָה שֵׁם-אֱלֹהִים בְּשִׁיר; וַאֲגַדְּלֶנּוּ בְתוֹדָה | Jeg vil feire Guds navn med sanger, jeg vil opphøye ham med ros. | laudabo nomen Dei cum cantico magnificabo eum in laude |
| 32 | וְתִיטַב לַיהוָה, מִשּׁוֹר פָּר; מַקְרִן מַפְרִיס | Det gleder Herren mer enn en okse med horn og hov. | og placebit Deo super vitulum novellum cornua producentem og ungulas |
| 33 | רָאוּ עֲנָוִים יִשְׂמָחוּ; דֹּרְשֵׁי אֱלֹהִים, וִיחִי לְבַבְכֶם | De ulykkelige ser det og gleder seg; du som søker Gud, må hjertene dine leve! | tømming av fattige og laetentur quaerite Deum og vivet anima vestra |
| 34 | כִּי-שֹׁמֵעַ אֶל-אֶבְיוֹנִים יְהוָה; וְאֶת-אֲסִירָיו, לֹא בָזָה | For Herren hører de fattige og forakter ikke hans fangne. | quoniam exaudivit pauperes Dominus et vinctos suos non despexit |
| 35 | יְהַלְלוּהוּ, שָׁמַיִם וָאָרֶץ; יַמִּים, וְכָל-רֹמֵשׂ בָּם | Må himlene og jorden prise ham, havene og alt som beveger seg der! | laudent illum caeli og terra mare og omnia reptilia in eis |
| 36 | כִּי אֱלֹהִים, יוֹשִׁיעַ צִיּוֹן, וְיִבְנֶה, עָרֵי יְהוּדָה; וְיָשְׁבוּ שָׁם, וִירֵשׁוּהָ | For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer; de skal bosette seg der og ta det i eie; | quoniam Deus salvam faciet Sion and aedificabuntur civitates Iudaeae and habitabunt ibi and hereditate adquired eam |
| 37 | וְזֶרַע עֲבָדָיו, יִנְחָלוּהָ; וְאֹהֲבֵי שְׁמוֹ, יִשְׁכְּנוּ-בָהּ | hans tjeneres ætt skal arve ham, og de som elsker hans navn, skal bo der. | og sæd servorum eius possidebunt eam og qui diligunt nomen eius habitabunt in ea |
Salmisten ber Herren om å avlaste ham for ulykkene som den ivrige troen han viser har kastet ham i: han beskriver ulykken han befinner seg i (v. 2 til 4). Det er de sjalu og hånerne er utallige (v. 5) som håner manifestasjonene av sin kjærlighet til Gud (v. 6 til 13). Han ber Gud om å få ham ut av trøbbel og straffe troens fiender (vers 14-29). Salmen ender med en livlig lovprisning til Gud (vers 30-37).
Salmen blir lest under Apodeipnon .