Reduksjon av arbeidstid i Frankrike

Den reduksjon av arbeidstiden (forkortet til RTT) er en generell trend mot å redusere årlige arbeidstid i Europa som i Nord-Amerika fra midten av XIX th  århundre.

Oppfatningen av arbeids tid virkelig fremstår med moderne lønnsarbeid og storindustri. Mens fabrikkarbeid erstatter håndverk eller lekser , blir arbeidstid synlig og kan reguleres ved lov. Til tross for mangfoldet av situasjoner, er det en generell tendens mot å redusere den årlige arbeidstiden i Europa og Nord-Amerika fra midten av XIX -  tallet.

Historisk aspekt

Reduksjon av arbeidstiden har vært en grunnleggende trend i industrialiserte økonomier siden 1880, særlig drevet av arbeiderkamp og sosialdemokratisk reformisme . Det er mulig med produktiviteten i arbeidet som fortsetter å utvikle seg, etter maskineri (automatisering, kommunikasjon, lagring og prosessering av informasjon, kunstig intelligens, etc.). Disse produktivitetsøkningene kan produsere mer når arbeidstiden er lik eller enda mindre. Arbeidskraft vil sannsynligvis jobbe mindre og tjene mer når delingen av disse gevinstene (merverdi, skapt formue) mellom kapital og arbeidskraft er rettferdig.

I Frankrike var reduksjonen av arbeidstiden først basert på hygieniske bekymringer (Villerme-rapporten, begrensning av dagen til 8 timer for barn i alderen 8 til 12 år i 1841) før de ble et fagforeningskrav.

Siden slutten av XX th  århundre, er reduksjon av arbeidstiden ofte oppfattet som en måte å redusere arbeidsledigheten . François Mitterrand reduserte arbeidstiden til 39 timer per uke. I denne logikken åpner forhandlinger mellom visse partnere; vi kan for eksempel nevne National Metallurgy Accord of23. februar 1982 på arbeidstimer, som nevnes i vedlegg 3 for kontinuerlige brannfabrikker:

"Artikkel 1 - De undertegnende partene beholder prinsippet om å sette opp ukentlige tidsplaner 33:36 på 5 skift for ansatte i kontinuerlige tjenester for å lette ansettelsen av unge mennesker og utgjør en av løsningene på sysselsettingsproblemer ..."

Vi ser her fremveksten av forestillingen om "  deling av arbeidstid . "

En av de viktigste reformene av Jospin-regjeringen var endringen til en lovlig varighet på 35 timer .

Kronologi

Anmeldelser

Tiltak for å redusere arbeidstiden er ikke enstemmig blant økonomer og er gjenstand for hyppig debatt. Dermed i et forum av verden datert28. februar 1997, fordømte økonomen Florin Aftalion fordommene om å redusere arbeidstiden for å redusere arbeidsledigheten , et flaggskipstiltak for Sosialistpartiets prosjekt .

Mer generelt anser den liberale økonomen Pascal Salin som ikke-legitim statens inngripen i definisjonen av arbeidstid som ifølge ham bare skal være ansvaret for gratis forhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, slik den er. saken på begynnelsen av XIX -  tallet og før. Han beskriver deling av arbeidstid som en "misforståelse"

På den annen side har arbeidstidsbevegelsen vært en flerårig etterspørsel fra arbeiderbevegelsen siden begynnelsen, og har hatt sine strålende teoretikere, startende med Karl Marx .

I juli 2016, en rapport fra Inspectorate General of Social Affairs, som evaluerer politikken for å redusere arbeidstiden som er lekket i Mediapart, den anerkjenner at Aubry-lovene har tillatt oppretting av 350 000 arbeidsplasser og anbefaler "å redusere arbeidstiden i en perspektivprioritet for jobbskaping".

Merknader og referanser

  1. http://www.uimm.fr/fr/pdf/accords_metaux/accord_23-02-1982.pdf
  2. Senatet, vedlegg til protokollen fra møtet 3. april 2003, Ungdom i krise , ramme "Den progressive enden på barnearbeid i Frankrike" [ les online ] .
  3. http://www.assemblee-nationale.fr/histoire/suffrage_universel/suffrage-1848.asp
  4. François Jarrige og Bénédicte Reynaud, "  Arbeidets varighet, normen og dens bruk i 1848  ", Genesis , nr .  85,april 2011, s.  70-92 ( les online )
  5. http://www.vie-publique.fr/politiques-publiques/regulation-relations-travail/chronologie/
  6. Lov av 21. juni 1936 OM Å etablere 40-timersuka i industri- og kommersielle etableringer og sette timer på arbeid i underjordiske gruver
  7. Forordning nr. 82-41 av 16. januar 1982 RELATERT TIL ARBEIDSVARIGHETEN OG OPPHOLD MED BETALING
  8. NOR: TEFX9200149L: Lov nr 92-1446 31. desember 1992 om ansettelse, utvikling av deltidsarbeid og arbeidsledighet forsikring, Official Journal nr 1 av 1 st januar 1993 Side 19
  9. NOR: TEFX9300125L: Femårig LOV nr. 93-1313 av 20. desember 1993 om arbeid, arbeid og yrkesopplæring (1) EFT nr. 295 av 21. desember 1993 side 17769
  10. NOR: TASX9601538L: LOV nr. 96-502 av 11. juni 1996 med en tendens til å fremme sysselsetting ved konvensjonell ordning og reduksjon av arbeidstid (1) EFT nr. 135 av 12. juni 1996 side 8719
  11. NOR: MESX9700154L: JO nr. 136 av 14. juni 1998 side 9029 LOV nr. 98-461 av 13. juni 1998 om orientering og insentiv knyttet til reduksjon av arbeidstid (1)
  12. NOR: MESX9900090L: LOV nr. 2000-37 av 19. januar 2000 om forhandlet reduksjon av arbeidstid (1) EFT nr. 16 av 20. januar 2000 side 975
  13. arbeid-sysselsetting.gouv.
  14. Pascal Salin , Libéralisme , 2000, Odile Jacob, side 480
  15. "  Evaluering av politikk for reduksjon av arbeidstid i kampen mot arbeidsledighet  "

Vedlegg

Bibliografi

Relaterte artikler

Eksterne linker