Regjere | Plantae |
---|---|
Inndeling | Magnoliophyta |
Klasse | Liliopsida |
Rekkefølge | Cyperales |
Familie | Poaceae |
Underfamilie | Pooideae |
Stamme | Stipeae |
Snill | Stipa |
Rekkefølge | Poales |
---|---|
Familie | Poaceae |
Stipa pennata , stammen pinnate, er en art av planter monocots av familien av Poaceae , innfødt til den gamle verden .
Det er en flerårig urteaktig plante , tuftet , 40 til 80 cm høy, bemerkelsesverdig for sine lange kanter, hvit fjæraktig.
folkelige navn pinnate stipe, fjærstipe, stipe med pinnate blader, skjegg av Saint-Moré eller hår av engel, hår-av-Marie-Madeleine, marabou, plume.Det er en plante fra sentrum og sør i Europa , karakteristisk for solfylte tørre omgivelser ( steppics ) i åsene og steinene opp til 2500 m høyde. I Frankrike er denne planten best representert i de forskjellige massivene med toppen av Massif Central ( Causses ) som Larzac .
Den er beskyttet i 10 franske regioner, mot ødeleggelse, skjæring, lemlestelse, rotrot, plukking, kidnapping, hawking, bruk, salg, salg eller kjøp av hele eller deler av ville eksemplarer. Prøver som vokser i dyrkede felt, er unntatt beskyttelse mot ødeleggelse, skjæring, lemlestelse og rotroting.
Den største trusselen mot bærekraften til Stipa pennata skyldes endringer i landbruket: slutten på omfattende landbruk som er karakteristisk for agropastoralisme .
Regresjonen av disse forfedres praksis fører til at miljøet stenges, det vil si etablering av et mer utviklet økosystem som generelt har en tendens til et skogklimaks . Dette viser interessen for å holde en viss bruk av det naturlige miljøet og garantere bedre biologisk mangfold . Faktisk er det biologiske mangfoldet til en beitet plen større enn et skogøkosystem .
I følge Verdens sjekkliste for utvalgte plantefamilier (WCSP) (12. august 2016) :