Den juridiske oversettelsen er den tekniske oversettelsen eller spesialiserte talen i forhold til lov eller juridisk vitenskap.
Loven ble skrevet på en helt annen måte i henhold til tid og land. Gjennom historien har jurister alltid vært konfrontert med vanskeligheter knyttet til det språklige mangfoldet i verden. Juridiske oversettere måtte for eksempel overføre romersk lov, skrevet på latin, til mange andre språk for å tillate spredning og forståelse. Noen ganger måtte de også oversette en sedvanelov formulert muntlig på ett lokalt språk til en lov skrevet på et annet språk. Juridisk oversettelse ser derfor ut til å være "en permanent innsats" og "en aktivitet som ligger i vitenskapen om lov".
Innen juridiske tekster , særlig tekster av internasjonal verdi (eksempler: internasjonale konvensjoner , patenter , forpliktelser, merking eller kontrakter av grenseoverskridende verdi) eller av grenseoverskridende anvendelse (eksempler: europeisk direktiv eller regulering ), særlig og viktig problemer det er “gode oversettelser”, noen ganger med kompatible sertifiseringsprosesser (kompatibel oversettelse).
Språket og dets presisjon er av største betydning i loven. For å forbedre sitt arbeid, kan oversetteren noen ganger stole på juridiske råd , arbeide med rettsfilosofien og fremfor alt på semiotikk og juridisk lingvistikk .
Imidlertid er noen juridiske begreper ikke felles og derfor vanskelig å oversette; på den annen side har noen land som Sveits valgt for sin sivilrettslige kode å bruke det vanlige språket for å skrive loven, mens andre som Tyskland eller Portugal når det nylig har omskrevet loven har valgt å bruke et veldig teknisk og presist språk ( sjargong , ordforråd. og "ikke-populære" setninger), men ikke lett forståelig av en gjennomsnittlig person.
Selv om det er relativt enkelt for en oversetter som er kompetent i loven å transponere eller oversette en uklar, men presis lovtekst til en klarere tekst for alle, er det motsatte vanskeligere. Oversetteren, selv om han selv er advokat, må ofte tolke.