Zagros-fjellene | |
Topografisk kart over Iran som viser Zagros-fjellene fra vest til sør sentrum av landet. | |
Geografi | |
---|---|
Høyde | 4409 m , Qash-Mastan |
Gigantisk | Alpint belte |
Lengde | 1600 km |
Administrasjon | |
Land |
Iran Irak Tyrkia |
Geologi | |
Rocks | Sedimentære bergarter |
De Zagros Fjell (i persisk رشته كوه زاگرس , Reschte-Kuh-e Zagros , i kurdisk Çîyayên Zagrosê , i Lori , كۆیەل زاگرۇس , i tyrkisk Zagros Daglari ) er et fjellområde som strekker seg hovedsakelig i det vestlige Iran , fra Strait av Hormuz i Persiabukta til det armenske høyplatået i Sør-Øst i Tyrkia via Nord-Øst i Irak . Den har en total lengde på 1600 kilometer. Det høyeste punktet er i Dena- massivet med en høyde på 4.409 meter.
Denne regionen i det vestlige Iran antas å ha vært et primært senter for tamning av en rekke plante- og dyrearter, inkludert bygg , muligens stivelseshvete , flere arter av belgfrukter og mer, spesielt geiter . Den akeramiske neolittiske perioden (9600 til 7000 f.Kr. ) i Zagros-fjellene, gir faktisk noen av de første arkeologiske bevisene for forvaltning og oppdrett av geiter (Capra hircus) rundt 8200 f.Kr. AD etter slutten av den yngre Dryas ' klimaavbrudd .
Området har blitt relativt ørken, men ser ut til å ha vært grønnere og var et av to kjente sentre for geite domesticering. Retrospektive genetiske analyser av fossilt DNA antyder at mennesker i disse fjellene først beskyttet bestander av ville geiter ved å drepe rovdyrene sine, før de begynte å avle dem.
Sør for Zagros-fjellene er det salte isbreer, den mest kjente av dem, Kuh-e-Namak ( persisk : کوه نم qui ), som betyr: "fjell av salt" på persisk, er en saltkuppel på nesten 400 m høy.