Cuitláhuac | |
Representasjon av Cuitláhuac (folio 51v av Primerios memoriales utarbeidet av Bernardino de Sahagún ). | |
Tittel | |
---|---|
Tlatoani fra Tenochtitlan | |
7. september 1520- sent 1520 | |
Forgjenger | Moctezuma II |
Etterfølger | Cuauhtemoc |
Biografi | |
Dødsdato | Slutten av 1520 |
Dødssted | Tenochtitlan |
Pappa | Axayacatl |
Cuitlahuac (også kalt Cuitlahua , Cuitlahuía eller Cuitlaoa , med eller uten æres suffikset " Tzin " ) var den tiende " Huey tlatoani " ( Aztec keiser ) fra Mexico City Tenochtitlan . Han styrte meksikanene i 1520 , i bare noen få uker , ved starten av de viktigste væpnede konfliktene mellom meksikanene og erobrerne av Hernán Cortés .
Oldebarn av Huitzilihuitl , barnebarn av Moctezuma Ilhuicamina , sønn av Axayácatl og bror til Moctezuma Xocoyotzin , han var en del av det meksikanske " huey tlatoani " -dynastiet .
I 1519, da troppene til Hernán Cortés ankom Aztec-territoriet, styrte Cuitláhuac Itzapalapa .
Fire dager etter ankomsten av erobrerne til Mexico-Tenochtitlan , på ordre fra Hernán Cortés, ble Cuitláhuac fengslet sammen med flere aztekernes herskere, inkludert hans bror, " tlatoani " Moctezuma II .
Da Hernán Cortés måtte forlate Mexico-Tenochtitlan for å møte troppene til Pánfilo de Narváez i Veracruz , utnevnte han Pedro de Alvarado i spissen for de hundre eller så mennene som var igjen i garnison i den azteke hovedstaden; da disse troppene massakrerte mange aztekernes herskere på Toxcatl-festen, gjorde meksikanene opprør mot spanjolene, som måtte søke tilflukt i palasset Axayacatl. Beleiret fant de seg nesten lite mat når de kom tilbake til Hernán Cortés, som aztekerne tillot å komme inn i Mexico-Tenochtitlan mens de skjulte opprøret for ham; Cortés beordret Moctezuma til å roe ned sitt folk og gjenopprette markedet, og sistnevnte krevde at Cuitláhuac ble løslatt for å ta seg av det.
En gang løslatt klarte Cuitláhuac å unnslippe spanjolenes overvåking og organiserte opprøret til meksikanene, som anerkjente ham som militærleder.
I hjørnet krevde Cortés deretter at Moctezuma selv prøvde å blidgjøre folket sitt, men pøblene angrep stadig spanjolene, og Tlatoani fikk et dødelig sår under talen.
Spanjolene hadde da ikke noe annet valg enn å flykte fra byen for å håpe å overleve; men meksikanene, under ledelse av Cuitláhuac, hadde organisert og lyktes i å massakrere en stor del av Cortés 'tropper under flukten under Noche Triste , natten til30. juni på 1 st juli 1520.
Cuitláhuac beordret deretter at de overlevende erobrerne skulle jages frem til deres avgjørende seier over de aztekerne troppene, i slaget ved Otumba ,7. juli, lar dem ta tilflukt i Tlaxcala .
Cuitláhuac ble deretter offisielt innført " huey tlatoani " av meksikanene7. september 1520.
Før slutten av året 1520 (avhengig av kildene, etter 40, 47, 60 eller 80 dagers regjeringstid, eller 3. desember), under beleiringen av Tenochtitlan , døde Cuitláhuac av kopper , som nettopp hadde blitt introdusert til Amerika av europeerne; det var nevøen Cuauhtémoc som etterfulgte ham den gang som “ huey tlatoani ” . Datteren hans, Maria Bartola , er Mexico Citys første historiker.
Betydningen og opprinnelsen til navnet Cuitláhuac er kontroversiell.
Den tradisjonelle oversettelsen, "tørr ekskrement" , er etymologisk basert på Nahuatl- ordene " cuítlatl " ( "ekskrement" ) og " huacqui " ( "tørr, tynn eller svertet ting" ). Det støttes også av bruken av glyfen som representerer en ekskrement for å betegne navnet Cuitláhuac.
Denne tolkningen har imidlertid blitt stilt spørsmål ved forskere innen Nahua- lingvistikk .
Rafael Tena foreslo oversettelsen "besitter av ekskrementer" , basert på etymologien " cuitlatl " (ekskrement) og det besittsuffikset " hua " . I denne forstand ville han ha utpekt yrket som ekskrementhandler; faktisk kjøpte meksikanene ekskrementer for å bruke det som gjødsel.
Antroponymet Cuitláhuac kan også være et derivat av det arkaiske verbet " cuitlahua " eller " cuitlahuia " , som betyr "å gjødsle jorden" , "å ta vare" eller "å være ansvarlig" for noe eller noen.
Porrúa-ordboken tilbyr oversettelsen "tørket vannalger" .
I "Cortès and his double: Investigation on a hoax" hevder den fransk-meksikanske antropologen Christian Duverger at navnet hans kan oversettes som: "the shit".
En kommune i delstaten Veracruz og en t- banestasjon i Mexico by bærer navnet hans.