Denne artikkelen sporer raskt latinens historie , fra den romerske opprinnelsen, til i dag i verden.
De Italiske språk er en underfamilie centum av indoeuropeiske språk, som inkluderer romanske språk (inkludert fransk , den katalanske , den italienske , den spanske , den portugisiske , den rumenske ) og en rekke språk utdødd. Latin var derfor et språk av indoeuropeisk opprinnelse som ble talt av befolkningen i Lazio , omgitt av andre indoeuropeiske dialekter og av det etruskiske språket som det ble påvirket av.
Grovt sagt, i toniske stavelser , de indoeuropeiske enkeltvokalene - (* a), * e, * i, * o, * u ; kort og lang - holdes vanligvis på latin. Den indoeuropeiske schwa ( * ə ) vises på latin som en (jf. IE * pəter > L pater ). De diphthongs er også bevart i latin gammeldags , men i klassisk latin , noen tendens til å monophtonguer (f.eks oi > ® eller oe , og ei > ² > ī ).
Latin arvet seks av de åtte grammatiske tilfellene av indoeuropeisk: nominativ , vokativ , akkusativ , genitiv , dativ og ablativ . Den Lokativ har overlevd i varianter av enkelte stedsnavn og noen vanlige navn, for eksempel Roma , Roma (lokativ Romae i Roma), og domus (lokativ Domi , hjemme). Rester av instrumentet kan fortsatt eksistere i adverbiale former som slutter på -ē .
Kalt Latin arkaisk ( Prisca latinitas ) tilstanden i Latin bruk av opprinnelsen til begynnelsen av det jeg st århundre f.Kr.. AD .
Territoriale utvidelse av det gamle Roma gir det latinske franke stadig bredere fra den III th århundre BC. AD . På slutten av den romerske republikken og under imperiet var latin språket for makt, lov , administrasjon og hæren og av de mange romerske koloniene , som eksisterte sammen med greske og lokale dialekter. Dermed spredte latin seg over det meste av Vest-Europa , Nord-Afrika og de donauiske regionene .
Den Golden Age of Latin litteratur begynner rundt -75 (tiden av Sulla ), og ender i 14 AD. JC. Det foregår under slutten av republikken og Augustus regjeringstid . I den nåværende filologiske modellen representerer denne perioden toppen av latinsk litteratur.
The Silver Age dekker de to første århundrene umiddelbart etter gullalderen.
I V th århundre , den politiske oppløsningen av Vestromerriket under tysk press og overlevelse av Østromerriket etter gresk kultur utgjør bare en delvis tilbaketrekning av den geografiske utvidelsen av latin. Flere europeiske språk stammer direkte fra vulgært latin (dvs. varianter som snakkes av folket og ikke det litterære språket), romanske språk , som katalansk , kastiliansk , fransk , italiensk , portugisisk , oksitansk , romansk , rumensk osv. Andre språk har lånt fra ham et meget stort ordforråd, slik som albansk (av nærhet) eller engelsk (ved formidling via gammelfransk eller av den romerske okkupasjonen av en stor del av England).. Latin har vært i århundrer lært språket (og i Frankrike, at av utdanning, V th tallet til XVII th århundre ) og språket i romersk-katolske kirke , sin innflytelse i Europa ble følt i et stort antall språk, og utseendet til alle disse avledede språkene forhindrer på ingen måte latin i å forbli i live og veldig rikelig som språk for publisering og kommunikasjon på alle felt. For å gi en mer nøyaktig ide om dens betydning, er det tilstrekkelig å merke seg at den såkalte "klassiske" antikkens litteratur kun representerer 0,01% av all latinsk litteratur .
Latin er reformert til 800 og deretter til XI th århundre etter modell av klassisk latin, for å unngå en drift mot dialekt språkene som ble avledet. Mange ord lånt fra germanske språk er lagt til ordforrådet. En rekke klassiske termer fikk en religiøs betydning i sammenheng med kristendommen ( trosbekjennelse eller indeks for eksempel) som de ikke hadde i eldgamle tider, et begrep som de da kan ha mistet igjen (igjen en gang, trosbekjennelse ).
Under renessansen begynte den vitenskapelige og filosofiske funksjonen til det latinske språket å avta, det samme gjorde dets diplomatiske funksjon ( Ordinance of Villers-Cotterêts , 1539). Dette vil ikke hindre Erasmus i å publisere en mengde tekster på latin som har blitt klassisk og veldig rik igjen; På samme måte skriver René Descartes (1596-1650) lett på latin, særlig når det er travelt (selv om han av spesielle grunner først publiserer Discours først på fransk; verkene i hans tid blir ofte trykt på latin for å bli distribuert over hele Europa). I den germanske delen av Europa (der romersk lov holdt seg til slutten av imperiet), ville latin forbli språket i viktige eller vitenskapelige publikasjoner lenger, mens det på fransk side gjøres en enorm innsats (spesielt med Ludvig XIV ). å erstatte den med en fransk tuktet og omarbeidet. Latin er imidlertid fortsatt det liturgiske og offisielle språket i katolisismen ( doktrinære eller disiplinære tekster , lov , etc.).
Begrepet neolatin spredte seg på slutten av 1890-tallet blant lingvister og forskere . Den brukes av spesialister i klassiske bokstaver for å betegne bruken av det latinske språket etter renessansen , både for vitenskapelige og litterære formål. Begynnelsen av perioden er upresis, men utviklingen av utdannelse blant lekfolk, aksept av humanistiske litterære normer, samt den store tilgjengeligheten av latinske tekster som fulgte oppfinnelsen av trykkpressen , markerer en overgang mot en ny æra i slutten av XV - tallet. I XIX th århundre , er latin et privilegert språk i utdanning som Vest-Europa (timer forelesninger, skriving teser) Hva europeisk, selv om det ikke er mye brukt av kommentatorer og redaktører gamle tekster . I Belgia ble bruk av det vulgære språket ved universitetene ikke tolerert før rundt 1835. Slutten av den nye latinske perioden er ubestemt, men den normale bruken av latin for å formidle ideer ble knapp etter noen tiår på XIX - tallet, og innen 1900 ligger det i det internasjonale vitenskapelige ordforrådet til kladistisk og systematikk at han i det vesentlige overlevde .
I XX th århundre , er det først og fremst et språk av kultur, som fortsatt hevdet av romersk-katolske kirke , siden den tiden av Romerriket, selv om bare noen få kardinaler og teologer til å virkelig snakke. Det er et av de fire offisielle språkene i Vatikanstaten , og delvis undervisningsspråket ved påvenske romerske universiteter . Latin sekulære publikasjoner er også gjennomført i løpet av XX th -tallet , som de av de russiske kommunister som publiserer alle sine botaniske verkene til latin i løpet av den kalde krigen eller, nylig, latinske oversettelser av de to første bindene av bestselgeren Harry Potter .
I dag er det mange bevegelser Anbefaler å opprettholde det som et europeisk kommunikasjonsspråk, og bruke det spesielt under kongresser: Målet er å fremme klassisk latin som et sant moderne språk takket være tillegg av ordforråd. I Le Monde nevner Pierre Georges seksti tusen ord eller uttrykk lagt til latin i løpet av det siste århundret, inkludert res inexplicata volans for UFO eller vis atomica for atomkraft . Tidsskrifter og nettsteder er publisert på latin, mens finsk radio har sendt på latin tre ganger i uken i over tjue år. Den moderne uttalen som ser ut til å være rådende er den restaurerte gamle uttalen .
Den Interlingua tilbyr for sin syntese av romanske språk. Tilhengerne fremhever dens latinske identitet og ordforråd direkte tilgjengelig for de 900 millioner romantikktalerne. En av dens strømmer, som kalles "moderne latin", tilbyr direkte bruk for romansk publikum av alle språk, etter noen reformer (fonetisk stavemåte, eliminering av eldgamle ord uten ettertiden, modernisering av leksikale former), ville forståelse da være umiddelbar , forutsatt at du har lært omtrent 50 ord av et vanlig vokabular på 5000.
I 2011 ble en oppfordring til UNESCO lansert og ba om at latin og gresk skulle inkluderes i menneskehetens immaterielle arv .
Språket i den katolske kirken forblir og forblir latin. Dette er ikke uten vanskeligheter. Allerede på den tiden av Vatikankonsil , Yves Congar op, ekspert på Rådet, arbeider for å korrigere kopi av hans kolleger, slik at de uttrykker seg i en væske og moderne latin. Dessuten vitner hans Journal du Conseil (CERF, 2000) at han i hemmelighet gir notater til det latinske uttrykket til de forskjellige biskopene og kardinalene.
Latin blir ikke lenger undervist i dag, som et levende språk, bortsett fra i romerske kirkelige universiteter ( Pontifical Gregorian University, Pontifical Augustinian University, etc.) og på seminarer avhengig av Society of Saint Pius X , ildfast til Vatikanrådet II.
I løpet av konklaven i 2005 antydet en av de siste aktive lærerne ved et romersk kirkelig universitet at bare to kardinaler, inkludert den som ble valgt til pave, fortsatt forsto ham fullt ut da han talte til dem på latin.
For å forbedre kvaliteten på skriftlig latin blant de representantene som ennå ikke har praktisert det, opprettholder Vatikanet en moderne og moderne latinsk tjeneste .
Det er en assimilmetode fra latin, som begynner som følger:
Vi insisterer med rette på behovet for å fremheve riktig.
Latin brukes noen ganger i sammenhenger der det er et spørsmål om å betegne sveitsiske institusjoner under et enkelt navn. Dermed kalles den sveitsiske konføderasjonen også Confœderatio helvetica og dens tradisjonelle motto er Unus pro omnibus, omnes pro uno .
På EU-nivå var latin språket som EU-mottoet (" In varietate concordia ") ble vedtatt før det ble oversatt til de forskjellige offisielle språkene i Unionen . Latin brukes også fra tid til annen når offisiell flerspråklighet ikke gjelder. For å vise sin tilknytning til sin pluralistiske kulturmodell, tyr EU deretter, for korte og enkle påskrifter, det latinske språket.