Denne artikkelen er begrenset til den delen av morfologien til ungarsk som er relatert til verbet . Den omhandler, i visjonen om tradisjonell grammatikk , morfemet som uttrykker diatesen , modusene , nominelle former og tidspunktet for møtene, samt verdiene til disse grammatiske egenskapene .
Den roten av mest verb ungarsk er identisk med formen på 3 th person av entall av den foreliggende av en indikasjon , den diathesis aktiv, den slutter personlig til denne signalform er da ∅. Et slikt verb er for eksempel várni "å vente", hvis rot er vár , oppnådd ved å fjerne suffikset til infinitivet -ni . Et lite antall verb er preget av endelsen -ik i den personlige formen som er nevnt, for eksempel lakik , infinitiv lakni "å leve". Disse verbene har visse bøyninger av bøyning .
I ordbøker vanligvis i to- ordbøker spesielt, og i leksikon, er det ikke form av infinitiv, men den for 3 th person av entall av den foreliggende av en indikasjon som er oppslagsord i tilfelle av verb. Derfor, i de ungarske-franske og fransk-ungarske ordbøkene, tilsvarer for eksempel "vente" og "å leve" henholdsvis vár og lakik .
I ungarsk, avslutninger er tilstrekkelig til å uttrykke den person av emnet , noe som er grunnen til at den sistnevnte er uttrykt ved et ord med unntak av hensyn til nøyaktighet når det gjelder de tre th personen eller vekt. Vi vil for eksempel si Látok valamit "Jeg ser noe" men Én látok jobban "Det er jeg som ser bedre".
En viktig særegenhet ved det ungarske verbalsystemet er eksistensen av to bøyninger, det vil si to serier av avslutninger. Den ene er den av intransitive , indirekte transitive eller direkte transitive verb som brukes med et ubestemt objekt (tilsvarer i fransk grammatikk til komplementet til direkte objekt ) (subjektiv eller udefinert bøyning), den andre av verb som brukes med et definert objekt (objektiv eller bestemt) bøyning).
Klassifiseringen av verb i kategorier som mer eller mindre tilsvarer diatese i grammatikken til andre språk, er ikke enhetlig i grammatikken til ungarsk. Noen språkforskere som studerer ungarsk bruker ikke begrepet "diatese" ( igenem på ungarsk), men grupperer bare verb til aktivt, passivt, reflekterende, faktivt og potensielt. På den annen side bruker andre den, og noen av dem etablerer underkategorier av diatese. For eksempel behandler József Bokor de aktive, midtre og passive diatene, han klassifiserer de aktive verbene i aktive, riktige, faktitive, gjensidige og reflekterte, og gjennomsnittsverbene betyr riktig, medioaktiv og medio-passiv.
Selve det aktive verbet har ikke et spesifikt morfem , det uttrykker ganske enkelt at det er subjektet som selv utfører handlingen uttrykt av verbet. Den kan bestå av en enkelt rot (for eksempel lép "å gå, ta skritt"), dannes ved avledning med et suffiks ( jár kál "for å gå hit og dit") eller / og ha et prefiks ( ki rohan "Rush utenfor").
Det faktive verbet uttrykker det faktum at personobjektet får en annen person til å utføre handlingen. Fra det syntaktiske synspunkt kan den effektive agenten uttrykkes ved et komplement til suffikset -val / -vel , hvis primære betydning er "med" ( Jolánnal fésültette a haját "Han / hun fikk håret kjemmet av Jolán") eller etter emne : Jolánt olvastatta egész órán "Han / hun fikk Jolán til å lese gjennom hele kurset". Morfemen til disse verbene er spesifikk for dem, og er en av suffiksen -tat / -tet (de foregående eksemplene) eller -at / -et : írat "å skrive", küldet "å sende".
Det reflekterte verbet uttrykker det faktum at handlingen starter fra subjektet og reflekteres i seg selv. Den har spesifikke suffikser lagt til faktiske aktive verb, noe som betyr at man bare kan danne refleksive verb med disse suffiksen, men de samme suffikser kan også danne andre typer verb:
Bare de således dannede verbene blir ansett for å reflekteres, men forholdet uttrykt av reflekterte verb uttrykkes også med faktiske aktive verb som har det reflekterte pronomenet, hvis det ikke er tilstrekkelig reflektert verb (eksempel feláldozza magát «offer"). Noen ganger er to konstruksjoner mulig med samme verb for å uttrykke forskjellige nyanser av mening: En diák felkészültnek mutatkozott "Studenten var tilsynelatende forberedt på eksamen" vs. A diák felkészültnek mutatta magát "Studenten ønsket å se ut som forberedt ...", de to setningene bokstavelig oversatt "Studenten viste seg å være forberedt ...".
Det gjensidige verbet uttrykker det faktum at handlingen starter fra subjektet og reflekteres samtidig på seg selv og på noen andre. Sistnevnte uttrykkes med et komplement med suffikset -val / -vel ( Péter sakkozik a fiával "Péter spiller sjakk med sønnen") eller er en del av et flerfag : Apa és fia tegeződnek egymással "Faren og sønnen snakker med hverandre ". Det gjensidige verbet kan ha et suffiks som er spesifikt for det reflekterende verbet ( barát kozik "for å binde vennskap") eller et suffiks som kan ha mellomverb ( kibékül "for å gjøre fred"), og det er også gjensidige rotverb , for eksempel küzd " å slite".
Det er to spesifikke suffikser for det passive, -atik / -etik og -tatik / -tetik , i dag arkaisk og sjeldent, men som forblir i noen konstruksjoner, vanligvis agentløse: Megadatott neki, hogy még egyszer lássa a tengert "Det ble gitt til ham å se havet igjen ”. Det passive verbet med uttrykt agent er enda sjeldnere. Dette er et supplement til postposisjonen által : A vers a költő által olvastatik fel “Diktet blir lest av dikteren”.
I dagens ungarsk bruker vi omskrivninger som uttrykker det passive uten å ta i betraktning at det er et spørsmål om passiv diatese. Det er for eksempel en parafrase analogt til den franske passive, dannet av verbet van "å være" og gerund av full leksikalske verb, som også har verdien av franske partisipp : Et nivå meg van írva "Brevet er skrevet ". Også denne konstruksjonen er relativt sjelden og brukes bare uten et uttrykt middel.
Enkelte grammatikker, spesielt relativt gamle, tar ikke hensyn til en gjennomsnittlig diatese, men anser delvis aktive, delvis reflekterende verbene som andre inkluderer blant de midterste verbene.
Gjennomsnittlig diatese er mellom det aktive og det passive. Gjennomsnittlig verb uttrykker det faktum at det som skjer med subjektet, hans tilstand, endring av hans tilstand, hans evne ikke avhenger av hans vilje, hans intensjon, hans medvirkning, men er resultatet av en faktor som er intern eller ekstern . Det er i denne kategorien alle verbene som ikke kan ha et emne hører til ( alkonyodik "kvelden faller", fagy "det fryser", tavaszodik "våren kommer", villámlik "det er lyn" osv.), De som uttrykke eksistens eller ikke-eksistens ( van "å være" i nåtid, lesz "å være" i fremtiden, nincs "ikke å være" i nåtid) og andre, slik fő "koke", nő "Å vokse ", esik " å falle ", etc.
Bortsett fra de virkelige mellomverbene, er det noen som ligger nær de aktive verbene, kalt medioaktive, som uttrykker en vanlig aktivitet for et subjekt som uttrykker en animasjon , en del av en animasjon eller en livløs : álmodik "å drømme", en szív dobog "hjertet slår", az óra ketyeg "klokken tikker". Andre er nær det passive (medio-passivt), og uttrykker hva som skjer med subjektet under påvirkning av en ekstern faktor som ikke uttrykkes eller uttrykkes av et komplement: a dolog majd elintéződik "spørsmålet vil bli avgjort", az ajtó (a szélben ) becsukódik "døren lukkes (på grunn av vinden)".
Ved siden av de midterste verbene ( fő , nő osv.) Er det avledede verb med spesifikke suffikser for denne diatesen, men bare med basisord adjektiver og substantiver [ -ul / -ül , -sul / -sül , -od (ik) / - ed (ik) / - öd (ik) , -sod (ik) / - sed (ik) / - söd (ik) ]: némul "bli stille", állandósul "bli permanent", álmodik "å drømme" gömbölyödik "å bli runde". Det er også mellomstore verb som har suffikset -ik uten at det er spesifikt for dem, siden det finnes i visse aktive verb. Et slikt verb er esik "å falle".
Bortsett fra diates, tar ungarske grammatikker hensyn til en annen kategori av verb, kalt potensial. De er dannet med suffikset -hat / -het fra verb av enhver diatese.
Denne typen verb samsvarer først og fremst med den franske konstruksjonen med verbet "kraft" med betydningen "ham å få lov" eller "å ha muligheten" + verb i infinitivet: Még vár hat ok "Jeg kan fortsatt vente" , Nem enged het lek elmenni "Jeg kan ikke la deg gå".
Det potensielle verbet kan også uttrykke sannsynligheten eller sannsynligheten: Eshetett tegnap "Det kan ha regnet i går".
Når betydningen av det potensielle suffikset er "å ha muligheten", kan den erstattes av verbet tud som har denne betydningen + infinitiv: Nem mehettem be a kórházba = Nem tudtam bemenni a kórházba "Jeg kunne ikke komme inn på sykehuset" .
Direkte transitive verb har to typer bøyninger : den ene med et definert objekt, også kalt "objektiv bøyning", den andre med et ubestemt objekt, også kalt "subjektiv bøyning".
Denne bøyningen brukes når verbet har et bestemt objekt, det vil si når det uttrykkes av:
Det er også den objektive bøyningen som brukes på verbets regent for et underordnet objekt ( Tudom, mit erzel "Jeg vet hva du føler") og verbene mond "for å si" og kérdez "for å spørre" brukt i en incise-klausul : Esik az eső - mondta János "Det regner - sier János", Esik az eső? - kérdezte János “ Regner det? - spurte János ».
Hvis objektet er en personlig pronomen av den 2 e personen, og at ordet er en st person entall, en spesifikk form blir brukt for det formål konjugasjon, karakterisert ved opphør -lak / lek : Téged Szeret lek «Det er du at jeg elsker ”, Titeket kedvelte lek elejétől fogva “ Det er for deg jeg hadde sympati fra begynnelsen ”.
Denne bøyningen brukes på verb som ikke har noe uttrykt eller underforstått objekt, som har et ubestemt objekt, eller som har et ubestemt bestemt objekt. Et slikt objekt kan uttrykkes ved:
Den ubestemte bøyningen blir også brukt på verbet szól "å si" i en snittklausul : Esik az eső - szólt János "Det regner - sier János".
Unntaksvis er det den subjektive bøyningen som brukes i tilfelle av to typer definert objekt:
Hvis et verb har flere objekter, hvorav noen er definert og andre udefinerte, bruker vi bøyningen som det siste objektet ba om: A férjem csak a kedvenc lemezeit és egy számítógépet vitt magával "Min mann tok bare sine favorittplater og en datamaskin". I dette eksemplet er det siste objektet egy számítógépet , udefinert, derfor er verbet vitt i den subjektive bøyningen.
Grammatikkene i ungarsk tar hensyn til indikativ (med nåtid, fortid og fremtidig tid ), betinget (nåtid og fortid) og imperativ modus , samt det de kaller verbets nominelle former: infinitiv, partisipp (nåtid, fortid og fremtiden) og gerunden.
Avslutningene på dette tidspunktet er:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning | |
---|---|---|---|---|
uten -ik | med -ik | |||
Singular | 1 re | -k | -m | -m |
2. nd | -sz eller -l | -d | ||
3. rd | ∅ | -ik | -ja eller -i | |
Flertall | 1 re | -nk | -juk eller -jük | |
2. nd | -tok , -tek eller -tök | -játok eller -itek | ||
3. rd | -nak eller -nek | -ják eller -ik |
Eksistensen av variant-suffikser som inneholder vokaler, skyldes behovet for å respektere vokalharmonien med vokalene ved roten.
Røttene som slutter med konsonant kan kreve bruk av en vokal som er forbundet med suffiksen, alltid valgt i henhold til reglene for vokalharmoni. Disse vokalene (i rødt) er gjengitt i tabellen nedenfor ved hjelp av eksempler.
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning | |
---|---|---|---|---|
uten -ik | med -ik | |||
Singular | 1 re |
vár o k "Jeg venter" szeret e k "Jeg liker" önt ö k "Jeg skjenker " |
alsz o m "Jeg sover" esz e m "Jeg spiser" öltöz ö m "Jeg kler meg" |
vár o m szeret e m önt ö m |
2. nd |
vár sz mond a sz "du sier" önt e sz |
álmod sz "du drømmer" ugr a sz "du hopper " fürd e sz "du bader" |
vár o d hisz e d önt ö d |
|
mos o l "du vasker " hisz e l "du tror" főz ö l "du lager mat" |
alsz o l esz e l öltöz ö l |
|||
3. rd | vár | alsz ik |
vár ja önt i |
|
Flertall | 1 re |
vár u nk önt ü nk |
alsz u nk esz ü nk |
vár juk önt jük |
2. nd |
vár tok szeret tek közöl tök "du kommuniserer" |
álmod tok esz tek öltöz tök |
vár játok önt itek |
|
bont o tok "du beseirer" ert e tek "du forstår" önt ö tök |
tetsz e tek "du liker det" | |||
3. rd |
vár nak szeret nek |
isz nak "de drikker" esz nek |
vár ják szeret ik |
|
bont a nak ert e nek |
alsz a nak fürd e nek |
Merknader:
I dagens ungarsk er det bare en fortid. Nyansene uttrykt på fransk av de forskjellige tidene blir gjengitt på ungarsk med verbale prefikser og av sammenhengen .
Fortiden er preget av konsonanten t (med varianten tt ) som går foran endene.
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re | -m | |
2. nd | -l | -d | |
3. rd | ∅ | -a eller -e | |
Flertall | 1 re | -nk | -uk eller -ük |
2. nd | -tok eller -tek | -átok eller -étek | |
3. rd | -k | -ák eller -ék |
Eksempler med koblingsvokaler:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re |
vár t a m "Jeg ventet" képzel t e m "Jeg forestilte meg selv" |
|
2. nd |
vár t á l képzel t é l |
vár t a d képzel t e d |
|
3. rd |
vár t dob o tt "han / hun har kastet" keres e tt "han / hun har søkt" Kuld ö tt "han / hun har sendt" |
vár t a keres t e |
|
Flertall | 1 re |
vár t u nk küld t ü nk |
vár t uk küld t ük |
2. nd |
vár t a tok küld t e tek |
vár t átok küld t étek |
|
3. rd |
vár t a k küld t e k |
vár t ák küld t ék |
Oftest er fremtiden ikke uttrykt av selve formen for fremtiden, men av indikativ presens forbundet med en adverb tid som uttrykker fremtiden: Holnap levelet Irok "I morgen, skriver jeg et brev", Jövőre elveszlek feleségül “Neste år jeg vil gifte deg med deg ”.
Likevel eksisterer en fremtid. Det er en tid som er sammensatt av den nåværende indikasjonen på hjelpeverbets tåke og infinitivet til verbet som skal konjugeres, som kan gå foran eller følge hjelpet:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re | keresni fogok |
keresni fogom "Jeg vil søke" keresni foglak "Jeg vil søke deg" |
2. nd | keresni fogsz | keresni tåke | |
3. rd | keresni tåke | keresni fogja | |
Flertall | 1 re | keresni tåke | keresni fogjuk |
2. nd | keresni fogtok | keresni fogjátok | |
3. rd | keresni fognak | keresni fogják |
Eksempel setninger: Keresni tåke en az igazgató "Regissøren vil søke meg", Remélem, hogy nem tåke keresni engem az igazgató "Jeg håper regissøren ikke vil søke meg".
Både med den nåværende veiledende og med fremtiden, kan vi bruke adverbet majd “senere; snart ”: Majd írok neked / Majd írni fogok neked “ Jeg vil skrive til deg ”. Majd er obligatorisk og hjelpe tåke til å bli utelatt når verb er underordnet et modalt verb eller når den har potensial til suffikset -hat / -het :
Itt lehet majd a házat felépíteni “Dette er hvor vi kan bygge huset”; A vacsora után majd el kell mosogatni “Etter middagen må vi vaske opp”; Majd látni akarom, mit rajzoltatok “Jeg vil gjerne se hva du har tegnet”; Majd szombat este táncolhatsz “Lørdag kveld, du kan danse”.Merket av den nåværende betingede er -na / -ne / -ná / -né , og avslutningene i denne verbale formen er:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re | -k | -m |
2. nd | -l | -d | |
3. rd | ∅ | ||
Flertall | 1 re | -nk | |
2. nd | -tok eller -tek | ||
3. rd | -nak eller -nek | -k |
Eksempler med koblingsvokalene som brukes i den nåværende betingede:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re |
vár born k "Jeg ville vente" mond a born k "Jeg vil si" képzel born k "Jeg vil forestille meg" küld e born k "I would send" |
vár ná m mond har ná m képzel født m Kuld e born m |
2. nd |
vár ná the mond har ná the képzel born the Kuld e born the |
vár ná of mond har ná av képzel født av Kuld e født av |
|
3. rd |
vár na mond a na képzel ne küld e ne |
vár ná mond a ná képzel born küld e born |
|
Flertall | 1 re |
vár ná nk mond har ná nk képzel born nk Kuld e born nk |
|
2. nd |
vár ná tok mond har ná tok képzel born tek Kuld e born tek |
||
3. rd |
vár ná nak mond har ná nak képzel born nek Kuld e born nek |
vár ná k mond har ná k képzel født k Kuld e born k |
Merknader:
Tidligere betinget er sammensatt av hjelpeverbet van "å være" i nåværende betinget (den uforanderlige formen volna ) og fortiden som indikerer verbet som skal konjugeres:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re | olvastam volna "Jeg ville ha lest" | |
2. nd | olvastál volna | olvastad volna | |
3. rd | olvasott volna | olvasta volna | |
Flertall | 1 re | olvastunk volna | olvastuk volna |
2. nd | olvastatok volna | olvastátok volna | |
3. rd | olvastak volna | olvasták volna |
Noen av verdiene til betingede er de samme på ungarsk og fransk. Denne modusen kan uttrykke:
Andre verdier uttrykkes av betinget på ungarsk, men av andre moduser på fransk:
Merket for denne modusen er j , sluttene er:
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re | -k | -m |
2. nd | -l eller ∅ | -d | |
3. rd | -ikke | -a eller -e | |
Flertall | 1 re | -nk | -uk eller -ük |
2. nd | -tok eller -tek | -átok eller -étek | |
3. rd | -nak eller -nek | -k |
Bindende vokaler brukt i imperativet (i rødt):
Nummer | Ingen | Subjektiv bøyning | Objektiv bøyning |
---|---|---|---|
Singular | 1 re |
vár j a k "at jeg venter" küld j e k "som jeg sender" |
vár j a m küld j e m |
2. nd |
vár j ( á l) küld j ( é l) |
vár ( j a ) d küld ( j e ) d |
|
3. rd |
vár j o n küld j ö n |
vár j a küld j e |
|
Flertall | 1 re |
vár j u nk küld j ü nk |
vár j uk küld j ük |
2. nd |
vár j a tok küld j e tek |
vár j átok küld j étek |
|
3. rd |
vár j a nak küld j e nek |
vár j ák küld j ék |
Merknader:
Infinitivens merke er -ni , lagt til roten av verbet: beszél → beszél ni “å snakke”, akar → akar eller “å ville”, esik → es eller “å falle”. Hvis roten ender i to konsonanter eller i en lang vokal + t , legges infinitivens merke til ved hjelp av en forbindelsesvokal: hall → hall a ni “å høre”, dönt → dönt e ni “å bestemme”, állít → állít har verken “å bekrefte”, hűt → hűt e eller “å avkjøle” (transitive).
Infinitivet uttrykker generelt, som på fransk, en handling underordnet et upersonlig verb eller utført av samme subjekt som regentverbet, selv om den underordnede handlingen også i dette tilfellet kan uttrykkes av imperativet (se La underordnet mål hvis infinitivet har funksjonen til subjektet, det er to mulige situasjoner:
Nummer | Ingen | Eksempler |
---|---|---|
Singular | 1 re | tud n o m "som jeg vet", néz n e m "som jeg ser", főz n ö m "at jeg lager mat" |
2. nd | tud n o d , néz n e d , főz n ö d | |
3. rd | tud ni a , nez ni e , főz ni e | |
Flertall | 1 re | tud n u nk , néz n ü nk , főz n ü nk |
2. nd | tud n o tok , néz n e tek , főz n e tek | |
3. rd | tud ni u k , néz ni ü k , főz ni ü k |
Infinitivet har noen spesielle verdier:
Denne partisipptid blir dannet ved å legge til suffikset -ó / -ő til roten til verbet: olvas ó “lesing”, néz ő “ser”.
Røttene av visse verb er forkortet i det foreliggende partisipp: mosolyog “smil” → mosolygo “smilende”, erdemel “ meriter ” → erdemlő “verdig”.
Den viktigste uregelmessigheten i dannelsen av nåværende partisipp er erstatningen av den endelige konsonanten av roten til noen verb med v : jön “å komme” → jö v ő “kommer”, iszik “å drikke” → ivó “å drikke” .
Verdiene til nåværende partisipp:
Formen på denne tiden involvert er det samme som en indikasjon siste 3 th person entall, med adjektiv verdi: en mult században épített templom "kirke bygget i det forrige århundre."
FramtidDenne tida er dannet fra verbets rot, med suffikset -andó / -endő , den har en adjektivverdi og uttrykker en handling som er nødvendig eller obligatorisk å utføre: alkalmazandó szabályok "regler som skal brukes", követendő példa "eksempel å følge ", Használat előtt felrázandó " Rist før ansettelse ".
Vanligvis kan direkte transitive verb brukes i fremtidig partisipp, men noen intransitive verb kan også ta denne formen: marad "å forbli" → maradandó "varig", romlik "å ødelegge" → romlandó "forgjengelig".
GerundenDen gerund er dannet med suffikset -Va / ve : mosolyog går “smilende”, Erez ve “følelse”.
Generelt har gerund av intransitive verb en aktiv betydning: Ülve dolgozik "Han / hun jobber sittende". Det med direkte transitt kan være aktivt ( A hírt olvasva felkiáltott “Å lese nyhetene, han / hun gråt”) eller passiv: Megsózva kéred a sültkrumplit? "Vil du ha de salte frites?" "
Konstruksjonen av gerund med verbet van “for å være” svarer til den franske passiv konstruksjon uten ytterligere middel: A kérdés Meg van oldva “Spørsmålet er funnet”.
van "å være"
Kallesignal til stede: vagyok, vagy, van, vagyunk, vagytok, vannak fortid: voltam , etc. fremtid: leszek, leszel, lesz, leszünk, lesztek, lesznek Nåværende betinget: volnék, volnál , etc. sau lennék, lennél , etc. fortid: lettem volna , etc. Imperativ: legyek, legyél / Légy , etc. Infinitiv: lenni Presens partisipp: való eller levő fremtid: leendő Gerund: lévénMerknader:
megy "gå"
Nåværende kode : megyek, mész, megy, megyünk, mentek, mennek fortid: mentem , etc. Nåværende betinget: mennék, mennél , etc. Imperativ: menjek , etc. Infinitiv: menni Present partisipp: menő Gerund: menvejön "kom"
Nåværende kode : jövök, jössz, jön, jövünk, jöttök, jönnek fortid: jöttem , etc. Nåværende betinget: jönnék, jönnél , etc. Imperativ: jöjjek, jöjj / gyere, jöjjön, jöjjünk / gyerünk, jöjjetek / gyertek, jöjjenek Infinitiv: jönni Presens partisipp: jövő Gerund: jőveMerk: Skjemaet jöjj er fra det støttede språkregisteret . I hverdagsspråket foretrekker vi gyere .
Andre uregelmessige verb:
Mode / Nominell form og tid | tesz "put; gjøre " | vesz "ta; kjøpe ' | hisz "tro" | sikte på å "bære" | eszik "å spise" | iszik "å drikke" | alszik "å sove" | fekszik "å legge seg ned" |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tidligere indikativ | tettem , etc. | vettem , etc. | hittem , etc. | vittem , etc. | ettem , etc. | ittam , etc. | aludtam , etc. | feküdtem , etc. |
Betinget | tennék, tennél , etc. | vennék, vennél , etc. | hinnék, hinnél , etc. | vinnék, vinnél , etc. | ennék, ennél , etc. | innék, innál , etc. | aludnék, aludnál , etc. | feküdnék, feküdnél , etc. |
Avgjørende | tegyek, tegyél / tégy , etc. | vegyek, vegyél / vegy , etc. | higgyek, higgy (el) , etc. | vigyek, vigyél , etc. | egyek, egyél , etc. | igyak, igyál , etc. | aludjak, aludj (ál) , etc. | feküdjek, feküdj (el) , etc. |
Infinitiv | tenni | venni | hinni | vinni | enni | inni | aludni | feküdni |
Presens partisipp | tevő | vevő | hívő | bo | evő | ivó | alvó | fekvő |
Gerund | teve | véve | híve | víve | - | - | alva | fekve |