| Fødselsnavn | Yves du Parc |
|---|---|
| Fødsel |
19. november 1927 Brest , Bretagne , Frankrike |
| Død |
30. januar 2015 Rueil-Malmaison , Frankrike |
| Primær aktivitet |
Writer Journalist Manusforfatter |
| Utmerkelser |
Roger-Nimier Prize Cazes Prize Interallie Prize |
| Skrivespråk | fransk |
|---|---|
| Sjangere |
Roman Essay- manus |
Éric Ollivier , pseudonym for Yves du Parc , født den19. november 1927i Brest og døde den30. januar 2015i Rueil-Malmaison , er en fransk forfatter , manusforfatter og journalist .
Eric Olliviers mor (Thérèse Marie Ourvouai) er av irsk opprinnelse , faren hans (Arthur Victor Marie Duparc) er sjømann og dikter. Foreldreløs av sistnevnte åtte år gammel, ble han sendt fra Bretagne til Paris i slutten av 1940 av sin familie som ønsket å unngå risikoen for allierte bombardementer . Deretter studerte han ved Lycée Henri-IV og praktiserte speiding. Etter å ha sviktet sin kandidatgrad, meldte han seg inn på Institute of Oriental Languages, Languages'O . Han bidrar til en amharisk ordbok . Jean Cocteau , som han skrev til, gir ham et raskt avsnitt i filmen Ruy Blas (1948), der Jean Marais er stjernen.
Eric Ollivier er da sekretær for forfatteren François Mauriac d 'Oktober 1946våren 1948, da han dro for å utføre militærtjenesten. Journalist for det daglige Le Figaro fra 1949 ble han sendt for å rapportere i Libya , Tunisia og Marokko . Han var også krigskorrespondent i Indokina , seniorreporter i India og Afrika . Han levde på stedet uavhengigheten til Marokko og Tunisia .
En romanforfatter, han vant Roger-Nimier-prisen for jeg trodde for lenge i høytiden i 1967; den Cazes Prisen for Dry Panne i 1976, den Interallié Prisen for L'Orphelin de mer ... eller Memoires de Monsieur Non i 1982, og Charles Oulmont Prisen i 1993 for Brev til kneet mitt . Forfatter, av rundt tretti bøker, var han også produsent på TV og jobbet for kinoen (manus, dialog).
Eric Ollivier dør videre 30. januar 2015i Rueil-Malmaison av tarmkreft.
(no) Éric Ollivier på Internet Movie Database