Amicus Platon, sed magis amica veritas (på gresk: Φίλος μεν Πλάτων, φιλoτέρα δε ἀλήθεια) er et latinsk ordtak som betyr: " Platon er kjær for meg, men sannheten er fremdeles dyrere for meg" .
Det kommer fra en setning av Aristoteles i sin etikk til Nicomachus , med henvisning til sin herre og venn Platon , hvis ide teori han ikke deler :
“Hvis venner og sannheten er like kjære for oss, bør sannheten prioriteres. "
I Platons Phaedo selv formulerer Sokrates en setning som er ganske lik. Han henvender seg til samtalepartnerne Simmias og Cébès :
“Men du, hvis du tror på meg, og som ikke gir oppmerksomhet til Sokrates, men mye mer til sannheten, hvis du finner det jeg sier er sant, enig i det; hvis ikke, motset deg selv med all din styrke, og pass på at jeg ikke bedrar meg selv og deg samtidig gjennom for mye velvilje, og at jeg ikke lar deg være som bien, som etterlater sitt stikk i såret. . "
Filosofer Har ofte sitert det for å bety at det ikke er nok at en mening anbefales av autoriteten til et respektabelt navn som Platon , men at det fremfor alt må være i samsvar med sannheten . Det er derfor et avslag på det som senere vil bli kalt autoritetsargumenter , hvor man stoler på noens omdømme for å tro det han sier.
Blant utallige bruksområder bruker Miguel de Cervantes det i munnen til Don Quijote ( Don Quijote , del to, kapittel LI).
En anti-platonisk omformulering tilskrives Alfred Tarski : Inimicus Plato, sed magis inimica falsitas ( "Platon er min fiende, men enda mer feil" ).