Den Berber kalenderen er en kalender som brukes av berbere i Nord-Afrika . Den brukes til å regulere sesongens landbruksarbeid . Den berberiske kalenderen har likheter med den julianske kalenderen ved skiftet arvet fra reformen av den gregorianske kalenderen .
Denne kalenderen, særlig årstallnummereringen (kalenderen er forskjøvet med 950 år sammenlignet med den vanlige tiden: 2021 av den felles tid tilsvarer 2971 i den berbiske kalenderen), er en kulturell referanse for berberne.
Det er lite informasjon om fordeling av tid blant berbere i antikken . Noen elementer i en pre-islamsk og sannsynligvis også før-romersk kalender vises i noen middelalderske skrifter studert av Van den Boogert (2002). Felles punkter med den tradisjonelle Tuareg-kalenderen antyder at det virkelig var i antikken, med en viss diffusjon, en "berberisk" tidskonto, organisert på urfolksbasis.
Månedens navn | "Betydning" | |
---|---|---|
1 | tayyuret tezwaret | første måne |
2 | tayyuret tegg w erat | siste måne |
3 | yardut | ? |
4 | sinwa | ? |
5 | tasra tezwaret | første flokkvakt |
6 | tasra tegg w erat | siste flokkvakt |
7 | awdayeɣand yezwaren | De første antilopinene |
8 | awdayeɣet yegg w eran | De siste antilopinene |
9 | awzimet yezwaren | Gasellens første unger |
10 | awzimet yegg w eran | De siste unger av gasellen |
11 | ayssi | ? |
12 | nim | ? |
Vi har ikke tilstrekkelige elementer til å fullstendig rekonstruere denne originale kalenderen. Vi kan imidlertid merke oss noen interessante egenskaper, for eksempel det faktum at mange måneders navn vises i par, (noen ganger til og med i grupper på tre i Tuareg-verdenen), som tenker på en tidsinndeling som er forskjellig fra det vanlige i en måned på ca. 30 dager.
Påfølgende informasjon, uansett hvor vanskelig det er å spesifisere og forholde seg til resten av situasjonen i resten av Nord-Afrika, kan hentes fra det som er kjent om hvordan man teller tiden for Guanches på øyene . I følge et manuskript fra 1500 - tallet Tomás Marín Cuba,
“De telte året sitt, kalt Acano , i lunasjonen på 29 dager (sol) fra nymåne. Året begynte om sommeren da solen gikk inn i kreft 21. juni : etter den første konjunkturen , det vil si etter den første nymånen som fulgte sommersolverv , laget de ni festdager for innhøstingen. "
Det samme manuskriptet avslører at grafisk-billedlige fremstillinger av disse kalenderhendelsene hadde blitt gjort på forskjellige medier. På dette grunnlag ønsket visse moderne spesialister å se i en serie geometriske malerier som ble funnet i noen huler på Gran Canaria, beskrivelser av astronomiske hendelser knyttet til de årlige syklusene. Resultatene av disse studiene er imidlertid for tiden svært spekulative. På samme måte har bare ett månedens navn kommet til oss på det muntlige språket og overført som Beñesmet eller Begnesmet , sannsynligvis den andre måneden i året, tilsvarende august måned. Dette navnet, hvis det var sammensatt av wen "den på" + (e) smet (o (e) zmet ? Wen "den på" + (e) smet (o (e) zmet? = ((Wen "the en på "; esmet (o (e) zmet? = det er kaldt, det vil si kaldt måned?)). kunne bli funnet i listen over berbermåneder i middelalderen, tilsvarende den niende og tiende måneden awzimet (ordentlig aw "sønn av" + zimet "gasellen") Men dataene er for begrensede til å undersøke denne hypotesen.
Berber-kalenderen er den agrariske kalenderen som ble brukt av berberne i antikken . Berber-kalenderen er faktisk assimilert med den julianske kalenderen med en tidligere opprinnelse .
I dag brukes faktisk denne kalenderen til å regulere sesongbasert landbruksarbeid , i stedet for den gregorianske kalenderen og den muslimske kalenderen . Sistnevnte er faktisk månefarget og har ingen forbindelse med årstidens syklus : og hvis det er nyttig for å beregne religiøse festivaler , egner det seg ikke til sysselsetting i jordbruket.
Den gregorianske og berberkalenderen er forskjøvet med 14 dager. Beregningsgrunnlaget er identisk med det i den julianske kalenderen , og derfor feirer berberne det nye året14. januarav den gregorianske kalenderen, som tilsvarer den første dagen i måneden Yennayer i den berberiske kalenderen.
En feil fra de første kulturforeningene som gikk inn for å returnere til denne tradisjonelle festivalen, truet med forsvinning, at oppfatningen om at den tradisjonelle datoen for overgangen til nyttår er 12. januar er svært utbredt, spesielt i Algerie, selv om spesialister anslår at den nøyaktige datoen er 14. januar ..
Den tradisjonelle berberkalenderen var ikke knyttet til en tid eller respekten for en grundig beregning. Blant tuaregene er de tradisjonelle metodene for å beregne årene bevart. Årene har ikke et tall, men hver har et navn som kjennetegner det (dermed er Tuareg-historien oppført).
Fra 1960-tallet begynte noen berbere på initiativ av Berber Academy i Paris å beregne årene fra 950 f.Kr. AD , omtrentlig dato for tiltredelse til makten av den første farao av Libya til Egypt , Sisak jeg st (Cacnaq) grunnlegger av den 22 th dynastiet i Egypt (den første milepælen av en Berber i historien): Den Sheshonq epoken ble opprettet (derfor , år 2021 tilsvarer året 2971 i den berbiske kalenderen). Over tid har innovasjonen blitt vedtatt med overbevisning av mange aktivister av berberkulturen, og er nå en del av arven til identiteten til denne nasjonen, integrert i de tradisjonelle modusene for forhold til dagsordenen for Afrika i Nord .
Måned | Chleuh (Sør-Marokko) | Kabyle (Algerie) | Chaoui (Algerie) | Berber fra Djerba (Tunisia) | Tuareg (Sahara) | Marokkansk arabisk | Neologisk berber | Rif (Nord for Marokko) |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
januar | å skylde på | (dere) nnayer | yennar | yenna (dere) r | ? | Yennayer | yenyur | yannayer |
februar | xubrayer | furar | furar | fura (ye) r | ? | gyte | sinyur | fabrayer |
mars | mars | mødre | mødre | marsu | ? | mars | krayur | marsu |
april | ibrir | (dere) bryter | gå i stykker | ibrír | ? | april | kuẓyur | yabril |
Kan | mayyu | maggu // Mayou | mayu | mayu | ? | mayu | semyur | mayu |
juni | yunyu | yunyu | yunyu | yunyu | ? | yunyu | seḍyur | yunyu |
juli | yulyu | yulyu (z) | yulyu | yulyu | ? | yulyuz | sayur | yulyuz |
august | ɣuct | ɣuct | ɣuct | awussu | ? | ghucht | tamyur | ucht |
september | cutanbir | ctember | ctember | ctamber | ? | chutanbir | tẓayur | satambir |
oktober | kṭuber | (k) knoll | ktober | ktuber | ? | uktuber | mrayur | ktobir |
november | duwanbir | naken mber | tøffe | numbír | ? | nuwanbir | yamrayur | nvambir |
desember | dujanbir | bu- (av-) jember | syltetøy | dujámber | ? | dujanbir | meggyur | dujambir |
Transkripsjonen av navn i forskjellige Berber-dialekter tilsvarer Berber Academy og INALCO-standardisering .
Den "neologiske berber" -boksen tilsvarer rekonstruksjonen av autentiske berbertermer.
Berber-kalenderen er delt inn i fire sesonger på tre måneder hver. Korrespondansen med den gregorianske kalenderen er notert i parentes:
Et interessant aspekt fra et antropologisk synspunkt, angående fødselen av tradisjoner, er oppblomstringen av innovasjoner som er rettet mot å "gjenopprette" påstandene om tapte tradisjoner. Dette er et forståelig fenomen i sammenheng med gjenoppdagelsen av en identitet som lenge er nektet og skjult, noe som nødvendigvis er ledsaget av bekymringen for å gjenoppta tapte eller forsvinnende kulturelle trekk. Spesielt er dette hvor mange kalenderinnovasjoner som i dag ender med å oppnå bred enighet og blir betraktet som en del av en autentisk tradisjonell arv.
Månedenes navnSiden noen ikke visste månedens navn (navnene som er oppført ovenfor, kun kjent i den akademiske verden), prøvde noen å rekonstruere de “autentiske berberne” -navnene på flere måneder av året. Fra denne kjente måneden, den første ( yennayer ), på grunn av uvitenhet om betydningen av det latinske navnet, har noen forestilt seg at det var sammensatt av det berberiske ordet yan (tallet "en" i flere berbiske dialekter) + (a) yur, "Månen / måned, og på dette grunnlag, har rekonstruert hele serien av månedsnavn , som her er med deres forfatterskap i Tifinagh ( berberskriving ): 1. Yenyur ⵢⵏⵢⵓⵔ eller Yennayur ⵢⵏⵏⴰⵢⵓⵔ 2. Sinyur ⵙⵉⵏⵢⵓⵔ, 3. Krayur ⴽⵔⴰⵢⵓⵔ, 4 Kuẓyur ⴽⵓⵥⵢⵓⵔ, 5. Semyur ⵙⵎⵢⵓⵔ, 6. Seḍyur ⵙⴹⵢⵓⵔ, 7. Sayur ⵙⴰⵢⵓⵔ, 8. Tamyur ⵜⴰⵎⵢⵓⵔ, 9. Tẓayur ⵜⵥⴰⵢⵓⵔ, 10. Mrayur ⵎⵔⴰⵢⵓⵔ, 11. Yamrayur ⵢⴰⵎⵔⴰⵢⵓⵔ 12. Meggyur ⵎⴳⴳⵢⵓⵔ.
Dagene i ukenI den samme logikken, angående ukedagene hvis urbefolkning blir ignorert, prøvde vi å "reparere" med nye kreasjoner. Det er for tiden to serier i omløp. Den første og mest utbredte (navn på ukedager som allerede er brukt i noen regioner), mens den andre serien bruker samme prosedyre som i flere måneder, nemlig en kreasjon med tillegg av et suffiks av typen "di" i stedet for -yur . Merk at den første serien begynner med mandag og den andre er basert på navnet på ukedagene i arabisk rekkefølge, der den første dagen tilsvarer søndag.
dag | Berber-akademiet | Tallkomposisjon |
---|---|---|
mandag | Arim | Aynas |
tirsdag | En vær | Asinas |
onsdag | Ahad | Akṛas |
Torsdag | Amhad | Akwas |
fredag | Uke | Asimwas |
lørdag | Sed | Asiḍyas |
søndag | Acer / Ačer | Asamas |
Ofte inneholder kalendere og almanakker utgitt av aktivister og berbiske kulturforeninger, i etterligning av vestlige kalendere, kombinasjonen av fornavn for hver dag i året. Det svarer også på behovet for å omdefinere det tradisjonelle fornavnet, som etter arabiseringstiltak i Algerie og Marokko har en tendens til å bli erstattet av strengt arabiske navn. Selv i dette veldig følelsesmessig forståte området er det ikke uvanlig å finne improviserte navnelister med navn stablet i bulk, resultatet av tilfeldige eller sanne lesninger, grammatiske, typografiske konstruksjoner eller glemt eponym eller stedsnavn.
I løpet av de fire sesongene har ikke alle beholdt sine berberappellasjoner: navnene på vår og sommer brukes nesten overalt; sjeldnere navnet på vinteren, brukt spesielt i nord. Bare i Jebel Nefoussa ( Libya ) vil vi fortsette å bruke høsten Berber.
Et interessant aspekt er kontrasten mellom de to periodene på 40 dager hver, regnet som den kaldeste om vinteren (“Nuits” llyali) og den varmeste om sommeren (“Varmebølgen”, ssmaym, awussu)
Utover månedene i den tradisjonelle landbrukskalenderen er det andre markører som er de sterke "årstidene" eller "periodene", de markerer med spesielle anledninger og feiringer. I disse viktige øyeblikkene bruker J. Servier det stemningsfulle navnet på årets gate ( tibbura useggwas ), selv om dette begrepet normalt bare vises i entall for å indikere vintersolverv .
Udan , netteneDen kaldeste perioden består av 20 “mørke netter” (på berber: udan iberkanen, på arabisk: al-lyali al-sud), fra 12. til 31. Duljamber (25. desember - 13. januar gregoriansk) og 20 “gregorianske netter”. hvit ”( udan imellalen på berber, på arabisk al-lyali al-bid ) startende på den første dagen i går som tilsvarer 14. januar gregoriansk. således er det av det populære ordtaket ad-fghen iverkanen ad-kechmen imellalen (og vil komme ut på mørke netter og komme tilbake på hvite netter) at Yennayer blir ønsket velkommen; den IXF u seggwas (Berber nyttårsdag).
Yennayer , nyttårsdagDen første dagen i året er den mest varierte dagen som feires i regionene i Nord-Afrika. Det er preget av et tradisjonelt måltid med bestemt mat, forskjellig fra region til region. For eksempel en couscous med 7 grønnsaker; men i mange regioner forventes det også å ofre et dyr (vanligvis et fjærdyr eller en geit).
Et kjennetegn ved denne høytiden er at den ofte forveksles med dagen for Achoura (festivaler i den muslimske kalenderen). Et annet kjennetegn er tilstedeværelsen i mange regioner av rituelle formler av påkallelser som bennayu, babiyyanu, bu-ini, etc. Alle disse uttrykkene som ifølge mange spesialister kunne representere korrupsjonen av den gamle bonusen opphevet ønsker .
Et merkelig aspekt av Yennayer- feiringen er angående datoen for det nye året. Selv om datoen for dette jubileet en gang var 14. januar, ble sannsynligvis den vanlige troen på at datoen for "berber nyttår" er 12. januar og ikke 14. januar i Algerie trolig introdusert av noen veldig aktive berberiske kulturforeninger. Det sier seg selv at feiringen av yennayer tidligere begynte 3 dager før 14. januar.
Leussum / Imbarken , den bitre kuldenFør kulden er helt borte, begynner våren. Det er en fryktet periode, ti dager mellom månedene mars og furar (de siste 5 furarene og den første 5. mars ). Det er en periode preget av sterk vind når mennesket skal opphøre mange aktiviteter (landbruks- og håndverks), å gifte seg eller gå ut om natten, og generelt må la feltet være fritt til mystiske krefter, som på dette tidspunktet er spesielt aktive og benytt anledningen til å feire deres ekteskap (I Djerba kalles disse skapningene, av språklig tabu imbarken , som betyr velsignet og gir navnet til denne perioden).
Med begynnelsen av våren kommer naturen fra vinterens anstrengelser og plager for å åpne livet i en ny syklus. Plantene klekkes igjen, jorden er dekket med et fargerikt blomsterteppe, solvarmen gjødsler frøene som er skjult i den vanntette kjelleren.
Det er vanlig blant berberne å ønske våren velkommen med forbauselsen og gleden som markerer alle fødsler. Vi arrangerer også en spesiell middag Imensi N'tefsut for anledningen . Det er et øyeblikk av trivelig gjensyn. Landsbyboerne ofrer av og til haner, kaponger, høner for å forbedre den essensielle couscousen med bønner ( Avissar ). Måltidet har ingen rituell karakter.
Tradisjonen tilegner seg et sett bevegelser gjentatt i evigheter ( Amagar n'tefsut ) om å ønske våren velkommen på morgenen den første dagen i den nye sesongen . Familier går ut på engene for å improvisere piknik, organisere spill og spesielt for å rulle i gresset til ære for naturens guddommer, veldig mange i Berber-kosmogonien. Denne gesten som forsegler fellesskap med de naturlige elementene, har mistet sin betydning i mange regioner i landet, der møtet med Tafsut fremdeles feires. Vi triller rundt i gresset for å ta i oss farger, dufter og lukter fra jorden og vegetabilsk teppet.
Tizeggaɣin / Timɣarin , de røde dagene / dusjeneEtter åpningsmiddagen og velkomstens vår begynner sesongen med en ti-dagers periode kalt Tizegwaɣin (de røde dagene). Kvalifisering i forhold til flamboyante skumring, hvor solen, før du går ned, setter fyr på skyene, blir himmelen lilla i nesten et kvarter er Lehmorega . Dette tiåret etterfølges av Timɣarine (de lunefulle gamle kvinnene) som varer i syv dager preget av svært raske værforandringer. De fire sesongene går på samme dag, vi har rett til regn eller hagl, solfylte staver, intens kulde eller til og med store oppblåsninger av varme og sørlig vind.
Ledjwareh / Esswaleh , fornyelse av planterFra 17. til 22. mars, periode kjent som Ledjwareh (sår), blomstrer knoppene, løvtrær dekker seg igjen med små blader og blomster.
Uken etter spirende kalles Esswaleh (nyttige dager), en periode som tilsvarer innstillingen av visse planter til utseendet på frukt på trærne (7 dager).
Imheznen / Aheggan , forberedelseneSå kommer Imheznen , de syv triste dagene, de første dagene i april preget av kikadernes tumbler der varmen setter inn. Noen dyr kjenner sporsesongen. Det er den irreversible multen til naturen, vendepunktet, en slutt på vinteren forsinket av Ahegans fjorten dager , en periode som de sier får villsvin til å skjelve ( Yergagi yilef ). Himmelen er overskyet, det er veldig kaldt, men det regner ikke. Det er en periode da arbeidet med planter er suspendert. Tiftirin (syklusene) tilbringer i løpet av syv dager den siste utgangen fra denne dårlige perioden av Ahegan for å åpne på varmen i mai måned. Syv pastorale dager der bøndene tar vare på flokkene sine, tar vare på de nyfødte som man forlater sauene for opphold i friluft, kontakt med den faste bakken, gresset og engene.
Nissan , fruktbart vannDe varme regnværene i mai varer i 14 dager og kalles Nissen (fruktbart vann). To uker med dusjer ispedd rydding, som bakken som begynner å sprekke sårt trenger. De syv grønne Izegzawen- dagene satte en stopper for blomstringen, noen frokostblandinger danner ørene og trærne viser stolt fruktene sine. Våren blir deretter stengt av de syv gule Iwraɣen- dagene . Det er starten på slått, bøndene klipper havre, vetch, feltbønner; begynner vi å luke de naturlige engene og lundene i Assouki .
Sommeren begynner 30. mai med de syv Imellalen- hvite dagene , varigheten av starten på transhumansen. Hyrdemennene og geiterne fører hundrevis av dyr på Djurdjuras fjerne beite. Det er selvfølgelig nok en sesong.
Ssmaym / Awussu , hetebølgen i augustI likhet med den intense vinterkulden varer varmen i 40 dager, fra 12 yulyuz (= 25. juli) til ɣusht (= 2. september). Høydepunktet i denne perioden er premieren på ghusht "August" (også navnet awussu , utbredt i Tunisia og Libya, ser ut til å gå tilbake til Latin Augustus ) er laget på denne ritualene, tydeligvis en tradisjon like pre-islamsk som den er førkristne. Disse inkluderer sommerbranner (som mange steder er organisert rundt sommersolverv: en hedensk skikk, som allerede fordømt av St. Augustine ), eller vannritualer, for eksempel kystnære i Tunisia og Tripolitania , som sørger for tre netters dykking i havets bølger for å bevare helsen. I disse seremoniene gikk hele familiene ut i vannet, og med dem kjæledyrene. Selv om rite har blitt revisited av islamske prinsipper (på disse netter vannet i brønnen på Zemzem, i Mekka , strømme ut i havet, og disse bølgene av ferskvann vil være fordelaktig), mange kaller dette ferie natt . Det er vanlig å oppnå fruktbarhet og overflod, menn følger kvinner mellom bølger.
En annen veldig viktig periode for den agrariske kalenderen er pløying. Datoen som virker viktig i denne forbindelse er 17 (k) knoll (jorden blir dyrkbar). Denne perioden kalles på arabisk ar: hert adem , det vil si pløying av Adam , for på dette tidspunktet begynte den vanlige avkomma hans sine arbeider i landbruket.
Når det gjelder tidsfordelingen i året, deler tuaregene mange elementer med berberne i nord. De refererer til to forskjellige sykluser, den ene i solen lik den julianske kalenderen og den andre basert på månen (liturgisk bruk).
De klimatiske, biologiske og sosiokulturelle forskjellene i ørkenen sammenlignet med gjennomsnittet av mer tempererte soner forklarer at det fortsatt er forskjeller i årstidens inndeling.
Arabisk navn | Berbernavn | |
---|---|---|
1 | Muharram |
Taɛcurt (sørøst Marokko) babiyannu (Ouargla) c ashura ' ( Djerba ) |
2 | safar |
Imtfer n Taɛcurt (sørøst Marokko) u deffer c acura |
3 | Rabia al awal |
Tirwayin (sørøst Marokko) elmilud |
4 | Rabia ath-thani |
Imtfer n terwayin (sørøst Marokko) u deffer elmilud |
5 | Joumada al oula |
Ateffas izwaren (sørøst Marokko) melghes (Djerba) |
6 | Joumada ath-thania |
Ateffas wis-sin (sørøstlige Marokko) asgenfu n twessarin "The rest (the hope) of the old" ( Ouargla ) sh-shaher n Fadma (Djerba) |
7 | Rajab |
Vinn igurramen (sørøst Marokko) twessarin "L'ancien" |
8 | Chaabane |
Taletyurte (sørøst Marokko) asgenfu n remdan "The rest (ventende)" Ramadan (Ouargla) |
9 | Ramadan |
Ramḍan (sørøstlige Marokko) sh-shaher n uzum ' " Fastemåneden " (Djerba) |
10 | shawwàl |
Iswi (sørøst Marokko) tfaska tameshkunt "Den lille festen" (Djerba) |
11 | Dhou al qi`da |
Inger laɛyad (sørøst Marokko) u jar-asneth “En mellom de to (partiene)” (Djerba) |
12 | Dhou al-hijja |
Tafaska (sørøst Marokko) tfaska tameqqart "Den store festen" (Djerba) |