Alpinski-verdensmesterskap
Alpinski-verdensmesterskap| Sport | alpint |
|---|---|
| Opprettelse | 1931 |
| Arrangør (er) | FIS |
| Periodisitet | Annethvert år |
| Offesiell nettside | FIS |
| Tittelinnehaver |
Downhill : Vincent Kriechmayr Corinne Suter Super-G : Vincent Kriechmayr Lara Gut-Behrami Giant slalom : Mathieu Faivre Lara Gut-Behrami Slalom : Sebastian Foss Solevåg Katharina Liensberger Super kombinert : Marco Schwarz Mikaela Shiffrin Parallell : Mathieu Faivre Marta Bassino Katharina Lag Norge |
|---|---|
| Mer tittel (er) |
Kvinner : Christl Cranz (12 titler) Menn : Toni Sailer (7 titler) |
For den kommende konkurransen, se: 2023 Alpine Skiing Championships
De Alpint verdensmesterskap er en konkurranse opprettet av internasjonale skiforbundet (FIS) i 1931 . I motsetning til verdenscupen i alpin , belønner denne konkurransen skiløpere i et enkelt arrangement, der hvert land ikke kan stille med mer enn fire ryttere; de regjerende verdensmestrene blir ikke berørt av denne regelen. Mellom 1931 og 1939 ble mesterskapet arrangert hvert år. Etter krigen holdes de i jevne år og erstattes av vinter-OL om nødvendig. Siden 1985 har de blitt organisert i oddetallsår. Med 302 medaljer inkludert 101 titler, er Østerrike det mest tildelte landet i mesterskapens historie, etterfulgt av Sveits og Frankrike . De mest suksessrike er Toni Sailer og Marcel Hirscher (inkludert de to som er oppnådd av teamet for sistnevnte) med syv gullmedaljer, mens den med flest pallplasser er Kjetil Andre Aamodt med totalt tolv medaljer. I damekategorien leder løperen på 1930-tallet Christl Cranz fremdeles på begge punkter, med tolv titler og femten pallplasser.
Opprinnelse
Etter kreasjonen til FIS og det franske skiforbundet i 1924 (året for de første vinter-OL i Chamonix ) hadde alpint bare en kjent internasjonal begivenhet: Roberts of Kandahar Challenge (fremtidig Arlberg-Kandahar , etablert i 1911 ). Alpinkjøring da på 1920-tallet manglet anerkjennelse i forhold til langrenn , til det punktet at de ikke ble valgt til vinter-OL . Det var først i 1928 på initiativ av engelskmannen Arnold Lunn at det ble presentert et prosjekt for integrering av alpint i FIS, som ble avslått spesielt det året på grunn av motstand fra de nordiske landene, men som Arnold Lunn representerte i 1930 i Oslo og hvem vil da bli akseptert; FIS vil godkjenne opprettelsen av testhendelser. Slik bestemte Arnold Lunn seg for å arrangere det første verdensmesterskapet i alpint i Mürren i 1931 med et utfor- og slalåmarrangement etter kjønn.
Konkurransens utvikling
På begynnelsen av 1930-tallet var verdensmesterskap de eneste internasjonale begivenhetene som ble anerkjent av FIS, som fra 1936 bestemte seg for å innlemme konkurranse i de olympiske vinterlekene i Garmisch-Partenkirchen . Verdene bestrides deretter hvert år på det europeiske kontinentet . Fra 1932 fant en ny alpinski-begivenhet sted: kombinasjonen (arrangementet bestående av en utfor og to slalåmer, det var ikke i stand til å konkurrere i 1931 på grunn av en snøstorm). De første mesterne kommer alle fra det europeiske kontinentet, spesielt alpine land som Sveits , Tyskland , Østerrike og Frankrike . Fra 1939 til 1948 .
Verdensmesterskapet blir avbrutt av andre verdenskrig . Når de gjenopptas, gjøres endringene. FIS bestemmer at de forskjellige utgavene skal finne sted i jevne år. Derfor regnes også olympiske begivenheter som verdensmesterskap (dermed blir en olympisk mester automatisk verdensmester). 1948- utgaven ble også preget av den første seieren til en ikke-europeisk alpint ( Gretchen Frazer , amerikansk ). I 1950 vil det være første gang verdensmesterskap arrangeres utenfor Europa , i Aspen i USA . De kombinerte begivenhetene erstattes av storslalåmhendelsen (til slutt vil den kombinerte inkluderes i programmet igjen fra 1954 ).
Denne formelen ble opprettholdt til 1982 . FIS bestemte seg da for å flytte verdensmesterskapet til oddetallsår fra 1985 og for å sørge for at OL-mesterne og verdensmestrene var tydelige. I 1984 , i Sarajevo , ble de olympiske mestrene ikke lenger anerkjent som verdensmestere. I 1987 ble en ny begivenhet innlemmet i programmet: Super-G. En annen vil følge i 2005 hvor menn og kvinner deltar i det samme lagarrangementet, den blandede parallellslalåmen i nasjonale formasjoner eller Team Event , hvor sistnevnte begivenhet ble OL under PyeongChang 2018 Games .
Gjeldende konkurranseformat
Verdensmesterskapet holdes for tiden i oddetallsår på et skisted utpekt av en avstemning i FIS. Hver skiløper kan delta i syv forskjellige arrangementer:
- en nedstigning siden 1931
- en slalom siden 1931
- et håndsett siden 1932
- en gigantisk slalom siden 1950
- en super-G siden 1987
- et blandet lagarrangement i parallell slalåm siden 2005
- en parallell slalåm siden 2021
Gull-, bronse- og sølvmedaljer tildeles de tre første i hvert arrangement, hvis resultater ikke blir tatt med i den generelle klassifiseringen av verdenscupen . Siden tidene ikke måles utover hundretalls sekund, er det ikke uvanlig at gull, sølv eller bronsemedaljer deles.
Utmerkelser
Menn
Kvinner
Av lag
| År | Nations Cup |
| 2005 | Tyskland |
| 2007 | Østerrike |
| 2009 | kansellert |
| 2011 | Frankrike |
| 2013 | Østerrike |
| 2015 | Østerrike |
| 2017 | Frankrike |
| 2019 | sveitsisk |
| 2021 | Norge |
Mest tildelte skiløpere (individuelle)
Mest vellykkede skiløpere
Tabellene nedenfor viser skiløperne som har vunnet minst 4 gullmedaljer ved verdensmesterskapet individuelt.
| Etternavn | Land |
 Gull
|
 Sølv
|
 Bronse
|
Total |
|---|---|---|---|---|---|
| Toni Sailer | Østerrike | 7 | 1 | 0 | 8 |
| Jean-Claude Killy | Frankrike | 6 | 0 | 0 | 6 |
| Kjetil André Aamodt | Norge | 5 | 4 | 3 | 12 |
| Marcel hirscher | Østerrike | 5 | 4 | 0 | 9 |
| Gustav Thöni | Italia | 5 | 2 | 0 | 7 |
| Aksel Lund Svindal | Norge | 5 | 2 | 2 | 9 |
| Ingemar Stenmark | Sverige | 5 | 1 | 1 | 7 |
| Ted ligety | forente stater | 5 | 0 | 2 | 7 |
| Marc Girardelli | Luxembourg | 4 | 4 | 3 | 11 |
| Pirmin Zurbriggen | sveitsisk | 4 | 4 | 1 | 9 |
| Emile Allais | Frankrike | 4 | 4 | 0 | 8 |
| Rudolf Rominger | sveitsisk | 4 | 1 | 2 | 7 |
| Stein Eriksen | Norge | 4 | 1 | 1 | 6 |
| Bode Miller | forente stater | 4 | 1 | 0 | 5 |
| Anton Seelos | Østerrike | 4 | 1 | 0 | 5 |
| Etternavn | Land |
Gull
|
Sølv
|
Bronse
|
Total |
|---|---|---|---|---|---|
| Christl cranz | Tyskland | 12 | 3 | 0 | 15 |
| Marielle Goitschel | Frankrike | 7 | 4 | 0 | 11 |
| Anja Parson | Sverige | 7 | 1 | 3 | 11 |
| Mikaela shiffrin | forente stater | 6 | 2 | 3 | 11 |
| Erika Hess | sveitsisk | 6 | 0 | 1 | 7 |
| Annemarie Moser-Pröll | Østerrike | 5 | 2 | 2 | 9 |
| Janica Kostelić | Kroatia | 5 | 0 | 0 | 5 |
| Tina Maze | Slovenia | 4 | 5 | 0 | 9 |
| Hanni Wenzel | Liechtenstein | 4 | 3 | 2 | 9 |
| Pernilla Wiberg | Sverige | 4 | 1 | 1 | 6 |
Mest tildelte skiløpere
Tabellene nedenfor viser skiløperne som har vunnet minst 6 individuelle verdensmedaljer.
| Etternavn | Land | Total |
Gull
|
Sølv
|
Bronse
|
|---|---|---|---|---|---|
| Kjetil André Aamodt | Norge | 12 | 5 | 4 | 3 |
| Marc Girardelli | Luxembourg | 11 | 4 | 4 | 3 |
| Lasse Kjus | Norge | 11 | 3 | 8 | 0 |
| Marcel hirscher | Østerrike | 9 | 5 | 4 | 0 |
| Aksel Lund Svindal | Norge | 9 | 5 | 2 | 2 |
| Pirmin Zurbriggen | sveitsisk | 9 | 4 | 4 | 1 |
| Toni Sailer | Østerrike | 8 | 7 | 1 | 0 |
| Emile Allais | Frankrike | 8 | 4 | 4 | 0 |
| Gustav Thöni | Italia | 7 | 5 | 2 | 0 |
| Ingemar Stenmark | Sverige | 7 | 5 | 1 | 1 |
| Ted ligety | forente stater | 7 | 5 | 0 | 2 |
| Rudolf Rominger | sveitsisk | 7 | 4 | 1 | 2 |
| David Zogg | sveitsisk | 7 | 3 | 4 | 0 |
| Benjamin raich | Østerrike | 7 | 2 | 4 | 1 |
| Jean-Claude Killy | Frankrike | 6 | 6 | 0 | 0 |
| Stein Eriksen | Sverige | 6 | 4 | 1 | 1 |
| Karl Schranz | Østerrike | 6 | 3 | 2 | 1 |
| Hermann Maier | Østerrike | 6 | 3 | 2 | 1 |
| Guy Perillat | Frankrike | 6 | 2 | 3 | 1 |
| Günther Mader | Østerrike | 6 | 0 | 1 | 5 |
| Willi Steuri | sveitsisk | 6 | 0 | 1 | 5 |
| Etternavn | Land | Total |
Gull
|
Sølv
|
Bronse
|
|---|---|---|---|---|---|
| Christl cranz | Tyskland | 15 | 12 | 3 | 0 |
| Marielle Goitschel | Frankrike | 11 | 7 | 4 | 0 |
| Anja Parson | Sverige | 11 | 7 | 1 | 3 |
| Mikaela shiffrin | forente stater | 11 | 6 | 2 | 3 |
| Annemarie Moser-Pröll | Østerrike | 9 | 5 | 2 | 2 |
| Tina Maze | Slovenia | 9 | 4 | 5 | 0 |
| Hanni Wenzel | Liechtenstein | 9 | 4 | 3 | 2 |
| Lara Gut-Behrami | sveitsisk | 8 | 2 | 3 | 3 |
| Lindsey Vonn | forente stater | 8 | 2 | 3 | 3 |
| Lisa Resch | Tyskland | 8 | 1 | 4 | 3 |
| Erika Hess | sveitsisk | 7 | 6 | 0 | 1 |
| Renate Götschl | Østerrike | 7 | 2 | 3 | 2 |
| Käthe Grasegger | Tyskland | 7 | 0 | 1 | 6 |
| Pernilla Wiberg | Sverige | 6 | 4 | 1 | 1 |
| Inge Wersin-Lantschner | Østerrike | 6 | 3 | 3 | 0 |
| Vreni Schneider | sveitsisk | 6 | 3 | 2 | 1 |
| Annie famose | Frankrike | 6 | 1 | 2 | 3 |
| Nicole hosp | Østerrike | 6 | 1 | 2 | 3 |
Medaljebord etter nasjon
Oppdatert etter 2021 mesterskap .
| Rang | Nasjon | Gull | Sølv | Bronse | Total |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Østerrike | 101 | 104 | 97 | 302 |
| 2 | sveitsisk | 69 | 70 | 65 | 204 |
| 3 | Frankrike | 47 | 52 | 37 | 136 |
| 4 | Tyskland | 34 | 38 | 46 | 118 |
| 5 | forente stater | 29 | 26 | 36 | 91 |
| 6 | Norge | 25 | 20 | 17 | 62 |
| 7 | Italia | 22 | 25 | 26 | 73 |
| 8 | Sverige | 17 | 11 | 21 | 49 |
| 9 | Canada | 14 | 8 | 7 | 29 |
| 10 | Slovenia | 6 | 6 | 2 | 14 |
| 11 | Kroatia | 6 | 2 | 2 | 10 |
| 12 | Liechtenstein | 5 | 9 | 7 | 21 |
| 1. 3 | Storbritannia | 4 | 4 | 3 | 11 |
| Luxembourg | 4 | 4 | 3 | 11 | |
| 15 | Slovakia | 1 | 4 | 1 | 6 |
| 16 | Jugoslavia | 1 | 3 | 5 | 9 |
| 17 | Finland | 1 | 2 | 2 | 5 |
| 18 | Tsjekkia | 1 | 1 | 2 | 4 |
| 19 | Australia | 1 | 0 | 1 | 2 |
| Spania | 1 | 0 | 1 | 2 | |
| 21 | Japan | 0 | 1 | 1 | 2 |
| Polen | 0 | 1 | 1 | 2 | |
| 23 | Sovjetunionen | 0 | 0 | 2 | 2 |
Oppsummering av de forskjellige verdensmesterskapene
| Rang | Stater | Antall organisasjoner (ferdig og kommende) |
Steder ( kommer snart ) |
|---|---|---|---|
| 1 | sveitsisk | 9 | Mürren (1931, 1935), Saint-Moritz (1934, 1948, 1974, 2003, 2017), Engelberg (1938), Crans-Montana (1987) |
| Østerrike | Innsbruck (1933, 1936, 1958), Bad Gastein (1964), Schladming (1982, 2013), Saalbach-Hinterglemm (1991, 2025 ), Sankt Anton am Arlberg (2001) | ||
| 3 | Italia | 7 | Cortina d'Ampezzo (1932, 1956, 2021), Val Gardena (1970), Bormio (1985, 2005), Sestriere (1997) |
| 4 | forente stater | 6 | Aspen (1950), Squaw Valley (1960), Lake Placid (1980), Vail (1989, 1999), Beaver Creek (2015) |
| 5 | Frankrike | 5 | Chamonix (1937, 1962), Grenoble (1968), Val-d'Isère (2009), Méribel - Courchevel (2023) |
| 6 | Japan | 3 | Sapporo (1972, 1976), Morioka (1993) |
| Sverige | Åre (1954, 2007, 2019) | ||
| 8 | Tyskland | 2 | Garmisch-Partenkirchen (1978, 2011) |
| 9 | Polen | 1 | Zakopane (1939) |
| Norge | Oslo (1952) | ||
| Chile | Portillo (1966) | ||
| Spania | Sierra Nevada (skianlegg) (1996) |
Merknader og referanser
- En medisinsk test vinteren 1967 fastslår at Erik Schinegger er et menneske. Klassifiseringen ble offisielt revidert 14. desember 1996 og tittelen verdensmester ble tildelt Marielle Goitschel.