| Fødsel |
1960 Beirut |
|---|---|
| Nasjonalitet | Libanesisk |
| Opplæring | University of Provence Aix-Marseille I ( doktorgrad ) (til1993) |
| Aktiviteter | Forfatter , universitetsprofessor , avisspaltist |
| Jobbet for | Le Monde , Saint Joseph University of Beirut , Balamand University , University of Aix-Marseille , Libération , L'Orient-Le Jour , An Nahar , University of Paris VIII , The Mountain (2007-2008) |
|---|---|
| Veileder | Jean-Marie Gleize |
| Utmerkelser |
Tropics Awards (2008) Jean-Giono Grand Prize (2015) |
Sharif Majdalani , født i Beirut i 1960 , er en forfatter som libanesisk snakker fransk .
Charif Majdalani forlot landet sitt i 1980 til Frankrike for å studere moderne litteratur ved Universitetet i Aix-en-Provence . Han kom tilbake til Libanon i 1993 etter å ha forsvart sin avhandling om Antonin Artaud . Opprinnelig hadde han en lærerstilling ved Universitetet i Balamand og deretter ved Saint-Joseph University i Beirut hvor han var professor i litteratur.
Fra 1995 deltok han i opposisjonsanmeldelsen L'Orient-Express , med ansvar for den litterære delen. Dette samarbeidet avsluttes i 1998, da publiseringen av dette tidsskriftet opphørte.
I 1999 kom Charif Majdalani tilbake til undervisning ved Saint-Joseph University i Beirut, hvor han var ansvarlig for avdelingen for franske brev. Denne stillingen lar ham ønske franske og libanesiske romanforfattere velkommen. Under Francophonie-toppmøtet i 2002 ga han ut en bok Le petitacte des Mixtures . I tillegg til undervisning kan du lese meningsartikler i forskjellige franske og libanesiske aviser ( L'Orient-Le Jour , An Nahar , Le Monde , Liberation ). Han skrev i et år, mellom 2007 og 2008, en spalte i avisen La Montagne og har siden 2006 vært medlem av redaksjonen til L'Orient littéraire . Siden 2012 har Charif Majdalani vært president for International House of Writers i Beirut.
Charif Majdalani er forfatter av åtte bøker, oversatt til seks språk.
Når det gjelder påvirkninger, uttrykker Charif Majdalani seg slik:
"Bøkene som har markert meg er like mye romanene til García Márquez som de fra Proust eller Stendhal, like mye de store episke turene til Guimarães Rosa eller TH Lawrence som de ensomme vandringene til karakterene til Cormac Mac Carthy, de er de store ones. odes av Claudel, Anabases of Xenophon and Saint-John Perse, L'Invention du monde av Rolin, Homeric epics, Chateaubriand, Patrick Deville eller the Virgilian georgics. "
- i Writers and Letters of the World , Bordeaux, 2013
“Å skrive på fransk for å snakke om Libanon er aldri et problem. I alle fall ikke for meg [...] Visst, fransk er gjennomsyret av koder og implisitte betydninger, det er preformet av fransk historie og kultur, og det er noen ganger nødvendig for en forfatter av en annen nasjonalitet å folere disse betydningene. Men dette er en jobb som tilsvarer den for enhver forfatter, som har som mål å gjenbruke språket hans, å påtvinge hans vilje, rytme og temperament på det i stedet for å la det snakke gjennom ham. Til slutt, å utgjøre problemet med å skrive på fransk, er ingenting annet enn å utgjøre problemet med selve skrivingen. "
- i Le Monde des livres , 16. november 2007
“En av favorittaktivitetene mine er å lete etter eksempler på de mest uventede eller mindre kjente” miksene ”(minareter i fjellbeitene i Sentral-Europa, wiensk arkitektur i den store souken i Damaskus, rokokko i sen-osmansk arkitektur). (...) Jeg samler på disse små sjeldenhetene som frimerker eller sommerfugler. "
- Charif Majdalani, sitert i Liberation of Thursday, October 6, 2005