Ula-klasse

Ula-klasse
Illustrasjonsbilde av Ula Class-elementet
KNM Ula (S 300), leder for Ula-klassen
Tekniske egenskaper
Type undervannsbåt
Lengde 59 m
Herre 5,40 m
Utkast 4,60 moh
Framdrift dieselelektrisk
Hastighet 11 knop på overflaten
23 knop ved dykking
Militære trekk
Handlingsområde 5.000 nautiske mil på 8 knop
Andre egenskaper
Mannskap 21
Historie
Byggherrer Kongsberg / Nordseewerke
Serveres i Flagg av Royal Navy Royal Norwegian Navy

byggeperioden 		1987-1992
Tjenesteperiode Siden 1989
Skip bygget 6
Aktive fartøy 6
Tidligere Kobben-klasse

Den Ula klassen , eller Type 210 , er navnet på en type Kongelige Norske Navy ubåter samlet i Tyskland mellom slutten av 1980 og begynnelsen av 1990-tallet. Klassen, som består av seks skip, er, i 2016, den eneste typen ubåt i tjeneste i den norske marinen. En ny klasse ubåter skal erstatte den på midten av 2020-tallet.

Historie

Konstruksjon

Beslutningen om å anskaffe Ula-klassen oppstod i 1972 fra ønsket om å modernisere ubåtflotten til Royal Navy , som deretter består av aldrende ubåter i Kobben-klassen , bygget tidlig på 1960-tallet. En kontrakt for seks skip er signert på30. september 1982med de tyske verftene Nordseewerke , den gang et datterselskap av Thyssen , i Emden . Det er også et alternativ for levering av to ekstra ubåter; dette vil aldri bli løftet.

Skipsbygging er internasjonalt; kampsystemet ble utviklet i Norge av Kongsberg , angrepsonar er tysk, sidesonar er fransk. Skrogseksjonene produseres i Norge og deretter monteres i Tyskland av Thyssen Nordseewerke. I Tyskland blir Ula-klassen referert til som Type 210.

Da de kom i tjeneste, var disse skipene de første norske ubåtene som hadde nok køyer for hele mannskapet og var utstyrt med dusj. Når de sendes ut, blir disse skipene utpekt som de stille og mest manøvrerbare i verden. Kombinert med sin relativt lille størrelse, gjør disse egenskapene dem vanskelige å oppdage av krigsfartøy med ubåter og passer perfekt til operasjoner i kystnære farvann. Ula-klassen anses av den norske marinen å være en av deres mest effektive og rimelige eiendeler.

Driftshistorie

I 1989, under sjøforsøk, ble Ula skadet av en treningstorpedo. IMars 1991, Uredd er involvert i en ulykke mens han kom tilbake til basen. IFebruar 1992, Uredd er offer for et brannskudd på broen.

I løpet av hennes år med aktiv tjeneste ble flere ubåter i Ula-klasse satt inn til Middelhavet, til støtte for NATO-operasjonen kjent som Active Endeavour , hvor deres etterretningsevne overgikk alle forventninger. Deres operasjonsberedskap viser seg å være den høyeste av alle involverte skip. Imidlertid understreker dette oppdraget behovet for et bedre temperaturreguleringssystem for økt mannskapskomfort under varmtvannscruise. Som et resultat blir Ula "tropisert" med installasjon av nye klimaanlegg, med to andre skip som må gjennomgå de samme oppgraderingene.

Enheter

Seks ubåter ble levert mellom 1989 og 1992 til den norske marinen. Alle er basert på Haakonsvern i Bergen . Skipene er alle oppkalt etter toponymer i Norge, med unntak av Uredd ("Uten frykt" på fransk), så oppkalt etter en norsk ubåt fra andre verdenskrig, KNM Uredd P-41. Den prefikset av skipene er KNM ( Kongelig Norsk Marine , Kongelige Norske Marine).

Liste over fartøy

Ula- klasse
Skrognummer Etternavn Keel la på Flytende Idriftsettelse Status
S 300 KNM Ula 29. januar 1987 28. juli 1988 27. april 1989 Aktiv
S 301 KNM Utsira 15. juni 1990 21. november 1991 30. april 1992 Aktiv
S 302 KNM Utstein 6. desember 1989 25. april 1991 14. november 1991 Aktiv
S 303 KNM Utvær 8. desember 1988 19. april 1990 8. november 1990 Aktiv
S 304 KNM Uthaug 15. juni 1989 18. oktober 1990 7. mai 1991 Aktiv
S 305 KNM Uredd 23. juni 1988 22. september 1989 3. mai 1990 Aktiv

Merknader og referanser

(fr) Denne artikkelen er helt eller delvis hentet fra den engelske Wikipedia- artikkelen med tittelen "  Ula-class submarine  " ( se listen over forfattere ) .
  1. Gardiner, Chumbley og Budzbon 1995 , s.  292
  2. Saunders 2004 , s.  513

Vedlegg

Bibliografi