Denne artikkelen gir forskjellig informasjon om hvordan du skriver navn på personer på russisk, samt hvordan du transkriberer navn mellom russisk og andre språk.
Russiske fornavn med slavisk opprinnelse som for tiden er i bruk er ganske begrenset i antall. Kristningen av det russiske folket av den bysantinske kirken førte til at de fleste av dem forsvant til fordel for greske navn og, i mindre grad, latinske og hebraiske navn .
Vanligste fornavn med gresk opprinnelseFornavnet Olga ( Ольга ) ville være av germansk opprinnelse (Helga).
Bruken av diminutiver er veldig utbredt på russisk . Med familie, venner eller kolleger er det ikke vanlig å henvende seg til noen med fornavnet. De fleste russiske fornavn har en vanlig dimensjon:
På russisk avvises fornavn som substantiver, det vil si at slutten deres endres i henhold til funksjonen de utfører i setningen (emne, COD , COI , etc.)
Kvinnelige navn slutter alle med bokstaven "- а ", " я " ("-ia") eller med det usagte stavetegnet "- ь " og blir avvist på samme måte som kvinnelige substantiv med samme slutt. Utenlandske kvinnelige navn er bare tilgjengelige hvis de ender med lyden a . I andre tilfeller er et utenlandsk kvinnelig fornavn (som det franske fornavnet Catherine ) ikke tilgjengelig.
I Russland og i de fleste av landene i det tidligere Sovjetunionen , må patronymic ( отчество , et ord avledet av отец som betyr far ), avledet fra farens fornavn, i tillegg til for- og etternavnet, på fødselsattestene og identitetsdokumentene. Den plasseres mellom fornavn og etternavn . Ordene "sir" og "madam" er praktisk talt uvanlige på russisk. Det er vanlig å uttrykke respekt, henvende seg til samtalepartneren ved å bruke hans fornavn og hans patronymic (men ikke hans etternavn). For å henvende seg til Vladimir Poutine vil man ikke si: "Mr. Poutine" men "Vladimir Vladimirovich". ( Vladimirovich er hans etternavn.)
For menn dannes etternavnet fra fornavnet til faren som tilføyes suffikset ovich (ович) eller evitch (евич).
For kvinner er patronymic dannet fra fornavnet til faren som tilføyes suffikset ovna (овна), eller evna (евна).
En rekke russiske navn som Ivanov eller Petrov har patronymisk opprinnelse, men er ikke patronymics; dette er etternavn som, som på de skandinaviske språkene, ble dannet av etternavn. Det er således mulig for en russer å bli kalt Ivan Ivanovich Ivanov , Ivan er fornavnet, Ivanovich patronymic (sønn av Ivan) og Ivanov familienavnet (dannet tidligere fra en patronymic).
Uten at denne muligheten blir anerkjent av loven, vises bruken av matronymet av og til, i tilfelle for eksempel der moren oppdrar barnet alene, og der faren ikke har anerkjent det. Reglene for matronymedannelse er de ovenfor (f.eks. Ielizaveta Marievna Tchernobrovkina [Елизавета Марьевна Чернобровкина], hvis morens navn er Maria [Мария]).
Etternavnene adlyder, som resten av det russiske vokabularet, de grammatiske variasjonene. Følgelig har navnene en mannlig form og en kvinnelig form. Dermed kalles kona (eller datteren) til Vladimir Poutine Poutina .
Den adelen russiske ikke brukt edle partikkel under påvirkning av Vesten og spesielt Frankrike av XVII th århundre . Tradisjonelt er det heller ikke mulig å bestemme adelen til en person ved navn.
I begynnelsen av den russiske revolusjonen , i et forsøk på å kvitte seg med den borgerlige kulturen, var det en tendens til å skape nye "revolusjonerende" navn. Dermed ble flere sovjeter kåret til: Ninel (Lenin Ленин bakover), Vil , Vilen (a) , Vladlen (a) , Vladilen (a) for Vladimir Ilich Lenin , Vilor (Владимир Ильич Ленин - организатолириревиревиревир . Noen av disse navnene har overlevd XXI th århundre .
Om denne trenden nevner noen bøker ganske nysgjerrige navn, slik Dazdrapetrak ( Да здравствует первый трактор! Leve den første traktoren! ).
Mange russere ble utnevnt til Kim (Ким), ikke fordi de er av koreansk opprinnelse, men fordi Kim er akronymet til Коммунистический Интернационал Молодёжи eller International Communist Youth .
Den samme holdningen presset også mange russiske familier til å vedta "revolusjonerende" fornavn, spesielt med henvisning til den franske revolusjonen eller til figurer av internasjonal sosialisme.
For å standardisere navn innenfor det russiske imperiet og senere i Sovjetunionen , ifølge en tradisjonell russisk ordning (fornavn + etternavn + etternavn), besto en praksis som var mye brukt i Kaukasus og Sentral-Asia i å tildele familienavnene i henhold til farens navn (ved å legge til -ov og -ev), samt en patronym, for å lette overføring av navnet kontrollen over befolkningen og deres integrering. Etnisk opprinnelse er fortsatt veldig gjenkjennelig til tross for russifisering av navn. Eksempler på vanlige usbekiske etternavn : Moukhamedov, Abdullayev, Aliev. Den muslimske opprinnelsen er åpenbar: Mohamed, Abdoulla, Ali.
Eksempel på russifisering: Emidof eller Emidov er et navn med russisk opprinnelse dannet fra etternavnet Emid, endret av innflytelse fra den arabiske Hamiden "som roser gud" og av-ov "av".
Navnet Emidof / -ov dukket mest sannsynlig opp med den arabiske erobringen av Sør-Russland for 1300 år siden. Folket ( khazarer og lezghianere ) konverterte til islam , måtte ta navn med en sterk arabisk konnotasjon.
Den russiske transkripsjonen av utenlandske navn prøver å respektere uttalen uten å bekymre seg for deres opprinnelige stavemåte: stille bokstaver blir ikke returnert. Denne tilnærmingen strekker seg til språk som, som russisk, det kyrilliske alfabetet: serbiske, bulgarske eller ukrainske egennavn staves på russisk for best å gjenopprette den opprinnelige uttalen.
EX: Джо́рдж Уо́кер Бу́ш = George W. Bush EX: Уи́льям Шекспи́р = William ShakespeareBare navnene på suverenene til Ancien Régime, hvis russiske ekvivalent er kjent, er oversatt:
EX: Карл Великий (Karl den store) = Charlemagne EX: Вильгельм I Завоеватель (Wilhelm I erobreren) = Vilhelm erobrer EX: Людовик XIV (Ludovic XIV) = Louis XIVmen: Филипп VI Франции eller Филипп VI де Валуа = Philippe VI av Valois