Innen språkvitenskap kvalifiserer man som utforskende ordene som, i noen av deres bruksområder, har eller ikke ser ut til å ha noen grammatisk rolle i uttalelsen de vises i. Noen kraftuttrykk spiller en rolle i syntaks i setningen, og som sådan, de tilhører den grammatikk av språket - etymologisk, "kraftuttrykk" kommer fra grammatisk lav Latin (conjunctio) expletiva , dannet på liggende expletivum av explere , "fill ”. De kan også uttrykke en ide om tilfredshet eller tilfredshet. Det er derfor risikabelt å si at de er ineffektive, parasittiske eller til og med ubrukelige. De er fremfor alt en del av språkets geni, og bruken har bevart dem. I praksis gir de uttrykk med stor bekvemmelighet, med mer eller mindre markante, men unektelige nyanser . Attributtet "expletive" indikerer en udefinerbar kategori snarere enn en grunnleggende tilfeldig eller overflødig rolle.
Forklaringen vil bli tatt her i vid forstand fordi visse ord som også har en veldefinert rolle noen ganger brukes til å feilsøke en bestemt funksjon som ikke har funnet noe annet element.
Her er noen forklaringer på eufoni :
Eksempel:" Vi har fortsatt å finne en løsning, med mindre det [e l ] vi godta deres forslag. "
" Noen er veldig vakre "
"Alt" forblir et adverb og blir ikke nødvendigvis et adjektiv.
" Noen av bra. "
" Det vanskelig for Frank! "
" Det var ikke noe mer å åpne den timen. "
" Det er å åpne en butikk. "
" Det gjensto et bakeri og dagligvarebutikk å åpne. "
“ Marquis de Sade tilbrakte en stor del av sitt liv i fengsel. "
" Sade er en svovelholdig forfatter. "
" When d ' Argenson was in Foreign Affairs ... "
" D' Alembert slo seg sammen med Diderot for å lede Encyclopedia. "
" Av de tretti studentene der inne var atten å presentere "
Bruken er korrekt, men " av " pålegger seg ikke og blir en ubrukelig og skjemmende utforskende I det muntlige uttrykket:
Eksempel:“ Det var atten studenter [ av ] fraværende. "
På den annen side en uttalelse som: "Han skulle dit med all sin iver"; " Han gikk til sin prestisje. “, Tar mer gallisisme:“ å dra dit ”(= å påta seg eller å satse med risiko).
" Smak på dette for meg !" "(Snarvei tilsvarende:" smake denne, det vil gjøre meg glad )
" Jeg kommer til å kaste den ut for deg " (snarvei for å ringe andre som vitne)
" Ta meg dette verktøyet og komme hjelpe meg. "
" Ta en titt på hva du har holdt på med!" "
" Se litt som jeg gjorde! "
Vi kan se enten en underdrivelse (første sak): litt = oppmerksomt ; eller en demping (andre sak): litt = uten å ville forstyrre deg for mye .
Eksempel:" Ta derfor en stol. "
Bruk bare logisk, siden " derfor " generelt er (det er dens rolle) en påminnelse om en idé eller en underforstått situasjon: " Du står der, ... ".
Klassisk tilleggsadverb for vekt:
Eksempel:" Vil du være stille!" "(Helt, ikke halvparten)
Eldgammel frase der "da" er en eldgammel forsterkning av hovedordet, som i dette eksemplet ble ansett for å være for kort til å være "slagkraftig" nok:
Eksempel:" Ja- da "
" Denne historien om en tegneserie! "
" Og hennes fra hjemmet, er det nyere? "
Det virker mer kraftfullt enn den enkle observasjonen : “Denne historien er morsom. "Det er ikke sikkert at det skal sammenlignes med det mer konvensjonelle uttrykket:" Dette stykket er av en knirkende humor. Der "humor" indikerer "materiale" i stedet for direkte en kvalifisering.
Bruken er konsentrert med uttrykk der det er nødvendig for å sikre klarhet:
Han gikk for å passere på kanten av en dam.
Frosker hopper umiddelbart i bølgene; [Fontene; Haren og froskene ]
“ [ Av ] å måtte gå hele denne veien fikk ham til å føle seg desperat. "
Imidlertid er det eksplosive bidraget ikke overbevisende, og det anses vanligvis å tilhøre den vedvarende stilen. Det kan også sammenlignes med en eufonisk konstruksjon.
“Ingen av dere har lært leksjonen. "
" Denne vitsen ble tilgitt ham, men til intet imot holdt han ham. "
“ [ Fra ] Strasbourg eller [ fra ] Bordeaux, hvilken av disse byene er den største? "
Pronomenet "y" erstatter de fleste tilfeller av pronomenet " at ": til det , i det , for det ... og noen ganger et personlig pronomen: ham , til ham , ... i kjønn og, sjeldnere, i Nummer. Men det blir ekspleterende i veldig vanlige verbale formler som har blitt forvandlet til gallismer (der verbet har fått en absolutt betydning):
Eksempel:' S' handler om å " oppleves i et felt"
Tungen har ingen problemer med å si:
Eksempel:Ta barna gjennom broen.
Gi broen over til barna. [Få barna til å krysse broen]
Ta dette barnet til å ta en lur . [Få dette barnet til å ta en lur]
På den annen side er det mindre sikkert at følgende eksempel må følge samme konstruksjon: “ Jeg lot huset mitt bygge av en arkitekt. "
Riktig syntaks vil si:
: « J'ai fait construire ma maison par un architecte. »Et utforskende kan brukes til å slappe av syntaksen. Journalistiske eksempler er vanlige: "Å grave en tunnel for å unngå at regnvannet forurenser Seinen. "
Den brukes i stedet:
fordi vi ikke egentlig vet hva som forårsaker regn, snø ...
“ Det er ”, en annen form for “ han er ” (en gang i tiden). Old French hadde en kortere sving: “longtemz a” for “il ya long”.erstatter “ tre personer [mangler] hjemme. "
erstatter her: " Vi må bli enige om å avslutte denne saken raskt." ". Det får den nyanserte betydningen av "det ville være praktisk for oss å".
fordi det var "det faktum å være sent" som var likegyldig for dem.
“ Det ser ut til at han er veldig sliten. "erstatter " han virker veldig sliten ... " av det faktum "at han er sliten " som vises i øynene til alle.
Grammatisk er ikke adverbet " ne " tilstrekkelig for å betegne en negasjon, siden det i moderne fransk er et av de tilknyttede begrepene (det første som blir oppgitt) i korrelasjonsstrukturen: ne ... pas, ne .. , etc. Imidlertid, hvis det i visse tilfeller kan være fraværende til fordel for det eneste "trinn" eller "punkt", blir det sjelden brukt alene til en negasjon, i motsetning til "ikke". Det vedvarer imidlertid:
Disse setningene er konstruert hovedsakelig med verb som brukes i en “upersonlig” modus, i absolutt forstand.
Dette ser ut til å bringe, ved en slags lysning av negasjonen, en konnotasjon, avhengig av betydningen av verbet, av frykt, resignasjon, tvil osv.
Vi merker regelmessige konstruksjoner der de to negasjonsmerket er langt fra hverandre:
“Dette vil ikke være tilfelle for noen av de tilstedeværende. "Dette tilskuddet av eksplosivt ses vanligvis i litterær stil og går tapt i talespråket. Men vi vet ikke den eksakte begrunnelsen for denne bruken. Noen ganger hevdes det at den andre proposisjonen er en innledet negasjon av den første.
Men vi kan noen ganger innrømme at det er underforståtte ord, som i følgende setning ( Joseph de Maistre ):
"Jeg trodde ikke noe at du ikke skrev det, jeg skrev ikke noe du ikke trodde. "
som kunne skrives: Jeg har ikke tenkt på noe annet som du ikke allerede har skrevet , jeg har ikke skrevet noe annet som du ikke har tenkt på før.
Normalt må betydningen påvirke et faktum som ennå ikke har skjedd eller er kjent, ellers er ikke frykten berettiget lenger. Det er gitt forklaringer på denne konstruksjonen, mer eller mindre flau, mer eller mindre relevant. Det er mulig, som vi ofte fremmer hypotesen, at vi ønsker ubevisst eller ved refleks, den motsatte effekten: " Jeg vil ikke at han skal mislykkes, eller at han faller ... ". Men bruken på denne intuisjonen forblir veldig delikat.
Dette forhindrer ikke, spesielt muntlig, fra å høre denne misbrukt semi-negasjonen, av en viss tiltrekning, med gamle eller kjente fakta, eller til og med med andre kategorier av verb. Det gjenstår derfor vanskeligheten med den fornuftige (og begrensende) bruken av semi-negasjonen " ne ".
Vi kan naturlig gjenkjenne “ bekymringens symptom ”.
Men på den annen side kan denne lokaliseringen være tvetydig: den spiller ikke bare, som vi har sett, rollen som en urovekkende antagelse (der negasjonen blir nøytralisert), men også av en restriktiv tilstand der negasjonen fullt ut gjelder.
" Du har din rekreasjon tid på 5 minutter kan du få mindre du n 'er ferdig med øvelsene. "Vi kan her uten grammatiske vridninger og eliminere uklarhet, tydeligere bruke fullstendig negasjon "med mindre du ikke er ferdig". Dette forsterker oppgaven om den essensielle rollen som den generelle betydningen av setningen har i stedet for en enkel vane med å skrive.
Ved å vurdere uttrykket: " never mind ...", ser vi at det har det særegne å ha forklaringen "at". Denne, som ser ut til å være overskudd, har likevel en viktig rolle siden den hovedsakelig finnes i imperativet og de hypotetiske og optiske konjunktivene. Det gjør det mulig å skille ytterligere mellom de to modusene som av det eneste faktum i språket kan forveksles. Faktisk har verbene til den første gruppen for noen mennesker deres identiske indikative og konjunktive presens.
Valgfri modus:
Dette eksemplet er mest interessant: vi legger merke til at hver hemistich gir et ønske (valgfritt). Men de to verbene er fra en annen gruppe. Verbet "levere" til den første gruppen trengte kombinasjonen som for verbet "leverer" blir tatt som en nåværende konjunktiv, mens verbet "kom" ikke har møtt dette dilemmaet.
Den hypotetiske modusen:
"Det er enda en rettssak, og jeg er ferdig." »( Corneille , The Liar )Dette er en antagelse som konjunktivmodusen naturlig oversetter. Og vi kunne, spesielt i dag når vi frykter bruken av denne siste modusen, endre den første hemistich for å oppnå: " Hvis jeg hadde en ny søksmål, ville jeg være ferdig ".
Vi finner her nødvendigheten av sammenhengen, med et verb fra den første gruppen, for å etablere det hypotetiske konjunktivet: "hvis Jupiter gir hver sin forespørsel ..."
Mer moderne (med en modal betinget):
Du ville ha sviktet meg, jeg ville ikke tilgitt deg. Vi finner en lignende form uten hvis på engelsk i konstruksjoner som: Skal du møte min tante, ... [Hvis du noen gang møter min tante ...]; Var han ti år yngre, ... [Hvis han var ti år yngre, ...]; '' Hadde jeg visst hva som skulle komme, ...
Denne gamle formelen, men fremdeles oppstått, inkluderer også sammenhengen som . Ved sin entydige betydning er den åpenbart elliptisk og står for: "så mye jeg kan vite" eller bedre: "hvis jeg er godt informert". "Jeg kan vite" erstatter, for illustrasjons skyld, sannsynligheten for "jeg vet".
På samme måte tjener konjunktjonen " at " også regelmessig som erstatning for konjunktjonen " hvis " når det gjelder å gjenta den: " Hvis han imidlertid kom i kveld og at det ikke er for sent, ville vi spise sammen. "
Det er et tilfelle der dette reflekterte pronomen brukes med tvetydighet i konstruksjonen for å ha sett seg selv + infinitiv siden det ofte finnes med to forskjellige betydninger: "seg selv" og "til seg selv", avhengig av om infinitivet er direkte transitivt eller indirekte transitive . Fransk krever imidlertid at emnet til rektor også er det infinitive underordnede.
Den syntaktiske regelen vil være at motivet har tildelt seg selv prisen. Det er derfor nødvendig å gjenopprette seg selv for å finne en sammenhengende mening. [Han ble tildelt en pris]
Dette ordet er ganske komplekst fordi det under dekke av "konjunksjon" oppfyller flere funksjoner og gir flere betydninger. Han nevner straks en tilstand, og likevel vil dette langt fra alltid være tilfelle. Det avhenger av konteksten og av tid og modus som brukes.
Det er i denne konstruksjonen at hvis fremstår som en virkelig eksplosiv fordi den ikke har noen presis betydning eller grammatisk innflytelse:
Vi lurer på om vi kan komme i morgen. [Vi spør oss selv: kan vi komme i morgen? ]Vi lurer på om vi kunne komme i morgen.