Féri Farzaneh

Féri Farzaneh Bilde i infoboks. Biografi
Fødsel 2. juli 1929
Teheran
Nasjonaliteter Iransk
fransk
Aktivitet Forfatter

Maxime Féri Farzaneh , født i Teheran den2. juli 1929, er en fransk - iransk forfatter og filmskaper . Han signerte sine skrifter MFFarzaneh og filmene hans Féri Farzaneh .

Biografi

Da han gikk inn på den eneste blandede skolen i Teheran i en alder av seks år , fortsatte han sine videregående studier ved Tamadon videregående skole der faren hans meldte seg inn, alltid bekymret for kvaliteten og åpenheten i utdannelsen; Faktisk, i dette kosmopolitiske etablissementet, som ligger i ambassadedistriktet, gned barna til russiske, polske, tsjekkiske og rumenske flyktninger skuldrene med iranerne - sjiamuslimer, assyrere, jøder og armeniere - som naturlig utgjorde flertallet av studentene.

Rektor, Mr. Salek, en sterk talsmann for modernitet, hadde valgt lærerne bortsett fra lærerne i Kunnskapsdepartementet. For eksempel hadde den franske læreren ankommet, midt i krigen, fra Paris via Algerie . Alltid veldig elegant, han snakket bare på fransk; slik at elevene i lang tid ignorerte at han var iransk! Professoren i matematikk var en kjemisk ingeniør av yrke og professoren i litteratur, Javad Fazel , en forfatter kjent for sine serieromaner. Og han var den første til å oppmuntre Farzaneh til å skrive ved å la et av sine prosadikt publiseres i et ukeblad.

Mens han var i sitt siste år på Alborz videregående skole , introduserte hans filosofilærer, S. Goharine, en stor spesialist i Mowlavi , Farzaneh for Sadegh Hedayat , utvilsomt den frieste og mest inspirerte ånden som den gang var i Iran . Dette avgjørende møtet, som vil føre til en reell intellektuell innvielse, gir Féri Farzaneh tilgang til vestlig litterær modernitet: Hedayat introduserer ham for Kafka og Sartre , hvorav mange tekster han selv hadde oversatt, men også Joyce , Virginia Woolf. , Camus , Dos. Passos og så mange andre store forfattere fra mellomkrigstiden. Det er derfor ikke overraskende at når Farzaneh påtok seg å skrive tjue år sin første roman, som også er hans mesterverk, The Four smerte , det introduserer for første gang i litteraturen persiske den indre monolog , og derfor hevder seg selv som en innovatør som går enda lenger enn sin herre.

Etter to års studier ved Det juridiske fakultet, mens han fulgte leksjoner i fransk ved det franske instituttet (med et rikt bibliotek) i Teheran , kom han til Paris i 1950 , og realiserte ikke bare en personlig drøm, men også morens. Hun hadde virkelig bevart pyntegjenstandene som ble brakt tilbake av sin egen far som hadde besøkt Paris i 1900 , under den universelle utstillingen .

Ettersom faren hadde krevd at han skulle fortsette jusstudiene, meldte han seg inn på det andre året ved Det juridiske fakultet i Paris , men også ved Institute of Ethnology som Hedayat hadde gitt ham råd  . noen måneder senere fant han ham i Paris , men i kort tid fordi han dessverre begikk selvmord i april 1953 .

Gift og far til et barn, for å forkorte studiene benyttet han seg av fasilitetene som ble tilbudt ved Universitetet i Toulouse for utenlandske studenter. å gå inn på Institute for Advanced Cinematographic Studies (IDHEC). Han bosatte seg deretter i Frankrike , og ble regissør og produsent.

I 1990 ga han ut La Maison d'Exil , en drømmeaktig roman med en desperat tone, med Phébus- utgavene , deretter tre år senere, med José Corti, møtene med Sadegh Hedayat , hvor han ga et spesielt levende portrett av mannen. som for den franske offentligheten lenge var bare forfatteren av The Blind Chouette . Féri Farzaneh vil deretter bidra til å gjøre kjent gjennom sine oversettelser flere andre viktige verk av Hedayat (historiene som finnes i samlinger som Madame Alavieh eller L'Eau de jouvence, samt den kritiske studien på sangene til Omar Khayyam ).

I 1996 dukket den franske oversettelsen av Quatre Douleurs opp i Austral-utgavene , som ble overtatt i 1998 av Insomniaque-utgavene. De neste årene publiserte MF Farzaneh andre verk på persisk, inkludert en selvbiografisk tekst , L'Araignée loquace , og noveller som Les Dents , Le Posteur , Le Destin , La Jeune fille et Azrael , hvor det fantastiske blandet seg med ' humor svart og satire .

Bokstavelig talt virker

Forfatter

under navnet M.-F. Farzaneh

Oversettelser

Franske oversettelser
  • Les Chants d'Omar Khayam , De Sadegh Hedayat, utgitt av José Corti, 1993, med Jean Malaplate.
  • L'Eau de jouvence , med Frédéric Farzaneh, 1996, De to novellene skrevet på fransk av Hedayat er revidert av Joël Gayraud.
  • Madame Alavieh , 1977, med samarbeid mellom Joël Gayraud og Arthur Arrivant.
Persiske oversettelser
  • Stephan Zweig, J.-P. Sartre, S. Freud, N. Gogol, Somerset Maugham, Maupassant, Baudelaire, Verlaine og flere bøker fra "Que sais-je" -samlingen.

Filmaktiviteter

under navnet Féri Farzaneh

Regissør

  • Persiske miniatyrer , 1958, diplom fra Venezia-festivalen, 1959.
  • Cyrus the Great , første iranske film vist på filmfestivalen i Cannes, 1961.
  • Kvinnen og dyret , 1962, tildelt på Locarno-festivalen.
  • Parisienne ... Parisiennes , 1963, kvalitetspremie.
  • Khark Island , 1966, den første og siste filmen han laget i Iran.

Produsent

  • Administrator av Fargo sa (kortfilmer), mellom 1961 og 1969.
  • Konsernsjef i Mithra Films sa (spillefilmer), Mellom 1978 og 1983.

Andre audiovisuelle aktiviteter

  • Grunnlegger av den første filmskolen i Iran, 1966.
  • Medstifter av National Television of Iran, 1966-67.
  • Professor ved fakultetet for kunst, Universitetet i Teheran, 1968.

Andre aktiviteter

  • Direktør og deretter administrerende direktør for Bank Saderat Iran i Frankrike og i de fransktalende landene i Europa. Leder for flere SCI, 1969-1980,

Merknader og referanser

  1. "  Fire stemmer venter  ", Libre Belgique ,12. april 1996
  2. Roland Jaccard, "  Au Cabaret du Nil  ", Le Monde ,19. mai 1993
  3. Alain Salle, "  Huset og verden  ", Le Monde ,11. mai 1990
  4. Michel Louyot, "  Maxime Féri FARZANEH: The Marriage of Azrael  ", Europa ,Mai 2019