Paris Grand Prix (sykling)

Paris Grand Prix Generell
Sport Banesykling
Opprettelse 1894
Forsvinning 1993

The Grand Prix de Paris er en tidligere konkurransedyktig hastighet for banesykling . Konkurransen fant sted 1894-1993, med noen avbrudd, på den Cipale velodromen , i en del av Bois de Vincennes ligger til 1929 på territoriet til Charenton-le-Pont , deretter festet til denne datoen til 12 th  arrondissement av Paris. La Cipale, hvis spor er 500 meter langt, ble omdøpt til Jacques-Anquetil i 1987.

Historie

Ideen om å organisere et Grand Prix i Paris for syklister kom fra Gustave Viterbo , den gang sekretær for Association de la presse sykliste (APC). Den Paris Rådet inviteres til å sponse arrangementet. Målet med et slikt arrangement er å promotere APC og å gi hovedstaden en stor hastighetskonkurranse. Council of Paris godtar etter flere måneders venting på å finansiere konkurransen. Et bronsekunstverk til 2000 franc blir endelig satt i spill for å belønne vinneren. Amerikaneren George A. Banker vant den første utgaven på East Velodrome i 1894 og ble tildelt prisen.

Utviklingen av Grand Prix er imidlertid effektiv året etter. Council of Paris, fornøyd med opplevelsen fra 1894, gir et tilskudd på 10 000 franc og overfører løpet til den kommunale velodromen , nylig innviet i Bois de Vincennes . Ludovic Morin benyttet anledningen til å sette navnet sitt på rekorden for første gang for arrangementet, som snart skulle bli den mest prestisjefylte Grand Prix innen banesykling .

Perioden 1895-1914 så hovedmesterne hverandre på sementsporet i Bois de Vincennes. Publikum er mer og mer tallrike. På den tiden var det viktigere å ta Grand Prix enn verdensmesterskapet . Den seks ganger danske verdensmesteren Thorvald Ellegaard , dobbeltvinner eller franskmannen Émile Friol , langrekordholder for seire i arrangementet, animerer løpet i denne lykkebringende perioden for Grand Prix. På slutten av første verdenskrig dukker det opp nye mestere. Lucien Michard (seks seire) og Jef Scherens (tre seire) ansikt til ansikt som fortsetter å øke omdømmet til Grand Prix. Før dem er Robert Spears , Ernest Kauffmann og Maurice Schilles de viktigste hovedpersonene.

Louis Gérardin og Arie van Vliet tar over før de overlater det til Rousseau og andre Maspes , Morelon og Pierre Trentin (syv ganger vinner). Disse løperne representerer eliten i årene 1960 - 1970 .

Men snart er manen mindre. På 1980-tallet , dominert av løpere fra øst, reagerte ikke publikum lenger. Tiden for Grand Prix er over, og den må vike for Open des Nations i Bercy og verdensmesterskapets begivenheter .

Utmerkelser

År Profesjonell hovedpris Amatør Grand Prix Grand Prix for kvinner
1894 George A. Banker - -
1895 Ludovic Morin - -
1896 Ludovic Morin - -
1897 Ludovic Morin - -
1898 Paul Bourrillon - -
1899 Gian Ferdinando Tomaselli Lucien Grognet -
1900 Edmond Jacquelin Georges taillandier -
1901 Thorvald ellegaard Charles Piard -
1902 Harrie meyers Charles Piard -
1903 Harrie meyers Agostino Granaglia -
1904 Tysklands flagg (1867–1918) .svg Henri mayer Arthur L. Reed -
1905 Emile friol James benyon -
1906 Frank kramer Francesco verri -
1907 Emile friol André Auffray -
1908 Julien Pouchois Emile demangel -
1909 Emile friol Maurice schilles -
1910 Emile friol William bailey -
1911 Thorvald ellegaard William bailey -
1912 Leon Hourlier William bailey -
1913 Walter Rütt William bailey -
1914 Leon Hourlier Henri bellivier -
1920 Robert spyder Maurice peeters -
1921 Robert spyder Henri bellivier -
1922 Robert spyder Lucien Michard -
1923 Ernest Kauffmann Jean Cugnot -
1924 Maurice schilles Lucien Michard -
1925 Maurice schilles Richard Revelly -
1926 Lucien Faucheux Mathias Engel -
1927 Ernest Kauffmann Mathias Engel -
1928 Lucien Faucheux Roger beaufrand -
1929 Lucien Faucheux Sydney samler seg -
1930 Lucien Michard Sydney samler seg -
1931 Lucien Michard Sydney samler seg -
1932 Jef scherens Albert Richter -
1933 Jef scherens Sylvere Jezo -
1934 Tysklands flagg (1935–1945) .svg Albert Richter Tysklands flagg (1935–1945) .svg Toni Merkens -
1935 Lucien Michard Tysklands flagg (1935–1945) .svg Toni Merkens -
1936 Lucien Michard Jacques Avram -
1937 Jef scherens Benedetto pola -
1938 Tysklands flagg (1935–1945) .svg Albert Richter Guy Renaudin -
1939 Louis Gérardin Jan Derksen -
1941 Louis Gérardin - -
1942 Arie van Vliet - -
1943 Louis Gérardin Marcel Etienne -
1944 Georges Senfftleben Jacques Lohmuller -
1945 Marc Cautenet Marcel Etienne -
1946 Arie van Vliet Reginald Harris -
1947 Arie van Vliet René Faye -
1948 Arie van Vliet Emile lognay -
1949 Arie van Vliet Emile lognay -
1950 Jan Derksen Maurice Verdeun -
1951 Reginald Harris Enzo Sacchi -
1952 Russell mockridge Russell mockridge -
1953 Oscar plattner Russell mockridge -
1954 Enzo Sacchi Cyril Peacock -
1955 - John tressider -
1956 Reginald Harris Michel rousseau -
1957 Jos De Bakker Guglielmo Pesenti -
1958 Jan Derksen Valentino gasparella -
1959 Enzo Sacchi Valentino gasparella -
1960 Antonio maspes Helse Gaiardoni -
1961 Antonio maspes Giuseppe Beghetto -
1962 Antonio maspes André Gruchet -
1963 Antonio maspes Peter Trentin -
1964 Antonio maspes Peter Trentin -
1965 Daniel Morelon Peter Trentin -
1966 - Angelo Bruno -
1967 Daniel Morelon Peter Trentin -
1968 Giuseppe Beghetto Giuseppe Beghetto -
1969 Peter Trentin Peter Trentin -
1970 - Daniel Morelon -
1971 - Daniel Morelon -
1974 - Peter Trentin -
1975 Giorgio Rossi - -
1976 Alex Pontet - -
1977 Daniel Morelon - -
1978 Lutz Heßlich - -
1979 Lutz Heßlich - -
1980 Yvon Cloarec - -
nitten åtti en Sergei Kopylov - -
1982 Michael Hübner - Isabelle Gautheron
1983 Lutz Heßlich - Claudia Lommatzsch
1984 Sergei Kopylov - Sandrine Lestrade
1985 Lutz Heßlich - Isabelle Gautheron
1986 Bill huck - Isabelle Nicoloso
1987 Lutz Heßlich - Nathalia Krushelnitskaia
1988 Lutz Heßlich - Erika Salumäe
1989 Michael Hübner - Galina Tsareva
1990 Michael Hübner - Annett Neumann
1991 Bill huck - Felicia Ballanger
1993 Michael Hübner - Tanya Dubnicoff

Merknader og referanser

  1. Age of Velodromes: Grand Prix and the Lords of Speed ​​(side 37)
  2. Universal Sport illustrert 4. juli 1909Gallica
  3. Livet i det fri 16. juli 1910Gallica
  4. UVF Bulletin, juli 1914 om Gallica
  5. Le Petit Journal, 6. juli 1914Gallica
  6. L'Humanité 3. juli 1933Gallica
  7. "L'Intransigeant" 4. juli 1933Gallica

Kilder