Paris Grand Prix (sykling)
Paris Grand Prix| Sport | Banesykling |
|---|---|
| Opprettelse | 1894 |
| Forsvinning | 1993 |
The Grand Prix de Paris er en tidligere konkurransedyktig hastighet for banesykling . Konkurransen fant sted 1894-1993, med noen avbrudd, på den Cipale velodromen , i en del av Bois de Vincennes ligger til 1929 på territoriet til Charenton-le-Pont , deretter festet til denne datoen til 12 th arrondissement av Paris. La Cipale, hvis spor er 500 meter langt, ble omdøpt til Jacques-Anquetil i 1987.
Historie
Ideen om å organisere et Grand Prix i Paris for syklister kom fra Gustave Viterbo , den gang sekretær for Association de la presse sykliste (APC). Den Paris Rådet inviteres til å sponse arrangementet. Målet med et slikt arrangement er å promotere APC og å gi hovedstaden en stor hastighetskonkurranse. Council of Paris godtar etter flere måneders venting på å finansiere konkurransen. Et bronsekunstverk til 2000 franc blir endelig satt i spill for å belønne vinneren. Amerikaneren George A. Banker vant den første utgaven på East Velodrome i 1894 og ble tildelt prisen.
Utviklingen av Grand Prix er imidlertid effektiv året etter. Council of Paris, fornøyd med opplevelsen fra 1894, gir et tilskudd på 10 000 franc og overfører løpet til den kommunale velodromen , nylig innviet i Bois de Vincennes . Ludovic Morin benyttet anledningen til å sette navnet sitt på rekorden for første gang for arrangementet, som snart skulle bli den mest prestisjefylte Grand Prix innen banesykling .
Perioden 1895-1914 så hovedmesterne hverandre på sementsporet i Bois de Vincennes. Publikum er mer og mer tallrike. På den tiden var det viktigere å ta Grand Prix enn verdensmesterskapet . Den seks ganger danske verdensmesteren Thorvald Ellegaard , dobbeltvinner eller franskmannen Émile Friol , langrekordholder for seire i arrangementet, animerer løpet i denne lykkebringende perioden for Grand Prix. På slutten av første verdenskrig dukker det opp nye mestere. Lucien Michard (seks seire) og Jef Scherens (tre seire) ansikt til ansikt som fortsetter å øke omdømmet til Grand Prix. Før dem er Robert Spears , Ernest Kauffmann og Maurice Schilles de viktigste hovedpersonene.
Louis Gérardin og Arie van Vliet tar over før de overlater det til Rousseau og andre Maspes , Morelon og Pierre Trentin (syv ganger vinner). Disse løperne representerer eliten i årene 1960 - 1970 .
Men snart er manen mindre. På 1980-tallet , dominert av løpere fra øst, reagerte ikke publikum lenger. Tiden for Grand Prix er over, og den må vike for Open des Nations i Bercy og verdensmesterskapets begivenheter .
Utmerkelser
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Merknader og referanser
- Age of Velodromes: Grand Prix and the Lords of Speed (side 37)
- Universal Sport illustrert 4. juli 1909 på Gallica
- Livet i det fri 16. juli 1910 på Gallica
- UVF Bulletin, juli 1914 om Gallica
- Le Petit Journal, 6. juli 1914 på Gallica
- L'Humanité 3. juli 1933 på Gallica
- "L'Intransigeant" 4. juli 1933 på Gallica