| Fødsel | 700 |
|---|---|
| Død | 770 |
| Aktivitet | Forfatter |
| Religion | Jainisme |
|---|
Haribhadra er navnet på en andel av en doxographe Jain av viii th århundre ( Haribhadra jeg eller Haribhadra Suri ), den andre en lege buddhistisk trend syncretistic (rundt 800) ( Haribhadra II ).
Haribadra Jeg var leder for gruppen av munker asketer gren svetambara av jainismen mellom VII th og VIII th århundre e.Kr. på indiske subkontinentet .
Han kom fra en familie av brahminer i Rajasthan , og var kjent for sin tørst etter kunnskap og ydmykhet. Vi skylder ham mange viktige tekster om jainisme innen logikk , yoga , astrologi og til og med nyheter . Hans hovedverk er Dharmabindu som snakker om reglene som skal følges for lekfolgere av jainismen. Han var også en pioner innen å skrive Jain-tekster på sanskrit snarere enn i Prakrit .
Hans doksografi , Shad-darshana-samuchchaya ( Ṣaḍdarśanasamuccaya , "Compendium of six filosofisk-religiøse systemer" ) presenterer en oppsummering av flere filosofiske systemer, inkludert buddhisme og jainisme. Det er dessuten til dette siste systemet at hoveddelen av verket er viet, som ender med denne dommen: "Jainisme kan ikke angripes fra ingensteds" - noe som ikke hindrer forfatteren i å gi en objektiv presentasjon av andre systemer, og overlate den til de kloke å bestemme selv. Verket er også kjent utenfor Jain-kretser.
Haribhadra II er en indisk buddhistisk eksegeet , aktiv rundt 800, under Pala-dynastiet . Han kan ha vært student av Shantarakshita, og han var en samtid av Kamalashila . Han er kjent for sin omfangsrike kommentar til Prajnaparamita i 8000 vers , med tittelen Abhisamayâlamkâralokâ ("The Light on the Ornament of Higher Understanding"). Dette arbeidet gir en syntese mellom strømmen til Madhyamaka og tankene til verkene til Prajnaparamita.