Hyakumonogatari kaidankai (百 物語 怪 談 会 , Bokstav. "Gathering of One Hundred Fantastic Tales" ) er et veldig populært japansk muntlig spill fra Edo-perioden .
Spillet begynner når natten faller. Tre separate rom er nødvendig for å spille. Først tennes hundre andoner og et speil plasseres på et lite bord som forberedelse til spillet. Når natten faller, samles gjestene i det første av de tre soverommene, står blant andons og bytter på å fortelle kaidan (怪 談 , Fantastiske historier ) og folkeeventyr overført av landsbyboere som hevder å ha møtt. Overnaturlig. Med hver kaidan som er fortalt, kommer fortelleren inn i det tredje rommet, blåser en andon , ser i speilet og vender tilbake til det første rommet. Etter hver historie blir kammeret sakte mørkere når deltakerne går videre til den hundre historien, og skaper de betingelsene som kreves for å framkalle ånder.
Men som spillet nådde 99 th historien, mange deltakere avbrutt, i frykt for å vise den ånd som de stolte.
Selv om den eksakte opprinnelsen til Hyakumonogatari kaidankai er ukjent, antas det at den først ble utført blant samurai- klassen som en modsprøve i løpet av Muromachi (1333-1568). I Ogita Anseis Otogi monogatari barneeventyr fra 1660 er en versjon av spillet beskrevet som forteller hvordan flere unge samurai forteller historier à la Hyakumonogatari kaidankai . I fortellingen begynner han å slukke stearinlyset når en samurai fullfører en hundredelshistorie, da han plutselig ser en gigantisk knottet hånd komme ned på seg. Mens noen av samuraiene koker av frykt, avslører et sverdslag at hånden bare er skyggen av en edderkopp.
Først var spillet Hyakumonogatari kaidankai populært blant den øvre klassen av krigere, men fikk snart et gunstig rykte blant arbeiderklassens bønder og byfolk i Edo-perioden . Samlingene av hyaku monogatari ("Hundre fortellinger") hadde enorm popularitet på alle nivåer i samfunnet, direkte i form av bøker eller i anledning samlinger der fantastiske historier ble utvekslet, som kaidankai . Med økt interesse for å fortelle kaidan nyere og originale, begynner folk å reise på landsbygda for å samle mystiske historier, hvorav mange kombinerer spøkelser hevn blanding av elementer karma i buddhismen (i) .
Et virkelig populært fenomen, den rømlingen rundt Hyakumonogatari kaidankai kombinert med nye trykkteknikker, skaper en eksplosjon i salget av bøker med kaidan- tema og søket etter passende historier i alle hjørner av Japan og Kina. Den første kaidan-shuen ble utgitt i 1677 . Med tittelen Shokoku hyakumonogatari , eller 100 fortellinger fra mange land , er boken kjent for å være en samling av historier fra mennesker bosatt i flere land som hevder at alle historier er sanne.
Bøker som dette bruker ofte begrepet Hyakumonogatari i tittelen, og populariteten til den publiserte historien fortsetter lenge etter at mani for selve spillet har gått ut.