Keikogi (稽古 着) er et japansk ord som bokstavelig talt betyr "treningstøy"; den består av keiko (“praksis”, “trening”, “handling”) og gi (“klær”, “antrekk”, “sett med klær som utgjør et antrekk”). Noen ganger snakker vi om dōgi , "klær for å øve stien".
I Vesten refererer det hovedsakelig til antrekket som brukes til trening i budō ( japansk kampsport ), som også feilaktig kalles kimono (denne forvirringen eksisterer hovedsakelig i Frankrike , Tsjekkia , Slovakia og i mindre grad i Belgia. Og i Sveits ) . I judo snakker vi om judogi ; i karate kalles det karategi ; i taekwondo kalles det dobok , eller på vietnamesisk kampsport vo phuc .
Det kalles ganske enkelt dōgi eller keikogi av aikidokas .
Den består av en jakke og bukser av hvit bomull, det er en modifikasjon av judo keikogi . Den aikido keikogi er laget av sashiko- typen bomull (veving i form av riskorn) som har høy strekkfasthet, vevd i et enkelt lag, i motsetning til dens judo versjon vevd i to lag, og derfor tyngre og stivere.
Det er to typer farger: bleket eller ubleget (rå bomull). Begge er egnede, selv om det er å foretrekke å ha en hvitt keikogi (enten original eller med mange vasker) for offisielle karakterpassasjer.
Ermene er ofte kortere enn judogiens for å lette håndleddene. Avhengig av skole, anbefaler vi at ermene ikke går under halvparten av underarmen (for grep) eller lange ermer (judotype) for sode dori-grep (“ermet grep”).
Noen lærere anbefaler også keikogi med baksøm over skuldrene for å være å foretrekke fremfor de med sømmen som løper langs ryggraden.
Jakken er slitt på venstre revers over. Krigsårsaken er at denne bestemmelsen gir tilgang til tantō , noen ganger slitt i jakkeslaget. Den kulturelle grunnen er at de døde er kledd med høyre revers på kimonoen over.
Det er vanlig å begrense særpregene på ens keikogi , spesielt de forskjellige etikettene som bærer produsentens merke, spesielt når disse er spesielt iøynefallende (sydd for eksempel på skuldrene).
Det hender at noen har navnet sitt brodert i katakana på ermene på keikogi eller bærer en lapp på brystet. Denne fremgangsmåten er vanlig i Japan, der det er vanlig å la keikogi-ene dine være i dōjō . Individualisering av keikogi er derfor en nødvendighet. Å vise navnet sitt blir også sett på i Japan som et tegn på ydmykhet. Dette betyr faktisk at utøveren ikke anser seg selv som viktig nok til at læreren husker navnet hans. Noen lærere krever det, og utøvere blir noen ganger sett på seg en keikogi med navnet i svart filt.
Bruk av merker kommer fra universitetsklubber. På den annen side er denne typen skille ganske mislikt i Frankrike. Det anbefales derfor å bruke en blank keikogi for kurs (bortsett fra de som er organisert av strømmen hvis merket er slitt) eller karakterer.
Aikido antrekk er ofte supplert med en hakama , slitt over keikogi .