Nina
Snill | Komisk opera |
---|---|
N ber av handlinger | 1 |
Musikk | Nicolas dalayrac |
Hefte | Benoît-Joseph Marsollier |
Originalspråk |
fransk |
Opprettelse |
15. mai 1786 Opera-Comique , Paris |
Nina ou la Folle par amour er et lyrisk drama av Nicolas Dalayrac i en akt og i prosa blandet med arietter fra libretto av Marsollier , skapt den15. mai 1786på Opéra-Comique (Salle Favart).
Nina mister kjæresten sin som kjempet en duell. Hun blir sint på det. Han dukker opp igjen og gir ham grunn.
Den første forestillingen fant sted på det private teatret til Choisy hjemme hos hertugen av Coigny .
Etter et abonnement (også på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i M Miss Guimard) i spissen som var greven av Artois, ble en annen utstilling produsert på teater miss Guimard .
Fra begynnelsen vurderer vi at emnet er inspirert av en sann historie. Faktisk «blant autentiseringsmanuskriptene til Dalayrac var teksten til La Folle de Saint-Joseph . Anekdote som ga emnet til Nina eller Madwoman for kjærlighet . " . Dalayrac går fra den gledelige komedien til den sentimentale sjangeren. “Selv om ideen om å arrangere en gal kvinne ikke lenger var en nyhet i 1786, forstår vi at Marsollier og Dalayrac var bekymret for mottakelsen som ville være forbeholdt Nina : frykten deres var så sterk at de ønsket å organisere en privat ytelse på forhånd. " .
Dette dramaet fikk oss til å gråte like mye som Déserteur de Monsigny . Fru Dugazon forsikret en viss suksess i tittelrollen: "det var Mr. de Vivetières som hadde ordene, Mr. Dalayrac-musikk og M me Dugazon som laget stykket. " . Ninas galskap blir ansett som beskrevet med realisme, men ifølge Félix Clément skiller bare én luft seg virkelig ut: "Når den elskede kommer tilbake". Likevel ble denne operaen av andre ansett som et mesterverk og Dalayracs mektigste stykke. I Universal Biography skrev Delaulnaye: «Med hvilken kunst var han i stand til å forstå de usikre og ikke-relaterte intonasjonene av delirium! Hennes romantikk, gjennom en enkel og sann sang, maler det skuffede håpet til en elsker, og får oss til å dele hennes smerte. Denne rustikke musetten, som minner den ulykkelige Nina om å resonnere, og hvis hovedstrenger er funnet i en Bacchic-sang, er et av de sterkeste bevisene på rytmens kraft over melodien. " . For sin del vitner Thurner om at ”En ubeskrivelig entusiasme møtte Nina ; mote tok tak i navnet til den stakkars gale kvinnen: det var frisyrer à la Nina, strøk à la Nina, etc. , etc. Det var en delirium, en vanvidd. " .
Madame Dugazon i rollen som Nina, ca 1786
Fan som presenterer en scene fra Nina ou la Folle par amour , med på baksiden ordene til Quand le bien aime retour , operaens mest berømte aria, sent på 1780 - tallet
Louis Milon (for tekstene) og Louis-Luc Persuis (for musikken) moderniserte deretter Nina for å gjøre henne til en ballett-pantomime. Ballerina Émilie Bigottini ble illustrert der . Hector Berlioz forteller i sine memoarer at han deltok på en av disse ballettene og gjenkjente med glede som en salme som ble sunget på hans første nattverd ("When the elskede retur") spilt av det engelske hornet til Gustav Vogt .
La Pazza d'amore er den italienske oversettelsen av Giuseppe Carpani , spesielt lagt merke til fordi den ble satt på musikk av Giovanni Paisiello , premiere på25. juni 1789ved Caserta-palasset . Vi delte oss i to leirer for to verk som egentlig ikke er sammenlignbare.
: dokument brukt som kilde til denne artikkelen.