| Tasahlite Tasaḥlit ⵜⴰⵙⴰⵃⵍⵉⵜ (ber) | |
| Land | Algerie |
|---|---|
| Region | Den Babors i Lille Kabylia : ( Sétif ) ( Béjaia ) ( Jijel ) |
| Navn på høyttalere | Sahilofoner |
| Klassifisering etter familie | |
|
|
| Prøve | |
|
|
Den Tasahlite eller kabylsk Sahel (i Berber ⵜⴰⵙⴰⵃⵍⵉⵜ Tasaḥlit ) er et sett av spesifikke Berber dialekter i Berber-talende delen av Massif des Babors (nord for Wilaya Setif ), Sahel av Wilayah av Bejaia , og den ekstreme vest og sør-vest for wilaya Jijel , som betegner seg selv som "Isahliyen / Asahliyen (maskulin)", "Tisahliyan / Tisahliyin (feminin)" - innbyggerne i Littoral -. Noen foretrekker imidlertid å henvise til dem med navnet på stammen eller regionen deres, slik det er tilfelle i Amoucha, Aokas, Kherrata, hvis dialekter er fornuftig forskjellige og noen ganger vanskelige å forstå. Dialektene til Tizi N'Bechar og Amoucha anses å være derivater av chaoui-språket.
Disse berbertalerne okkuperer de fjernøstlige regionene i Kabylia og de nordlige regionene i Chaoui-landet:
Disse områdene tilsvarer historisk den for visse brøkdeler av middelalderberberforbundet Kutamas, hvis territorium strekker seg over den nordøstlige algeriske kysten til de østlige grensene til byen Annaba (Bône).
Det som særpreger snakker kalt tasaḥlit i forhold til kabylsk ( taqbaylit ) og Chaoui ( hacawit ) Varianter - men fra samme nabolag - er mange. De er syntaktiske (fravær av negativ preteritt, verdier av de forskjellige aoristpartiklene osv.), Fonetiske (virtuelt fravær av avvikede konsonanter, fenomener av / r /> / l / og / i /> / a /, etc. ), men også leksikalsk (en betydelig del av grunnleksikonet som ikke tilsvarer det for de nærliggende variantene, se listen nedenfor). Denne varianten av Tamazight-nord-språket inkluderer forskjellige dialekter i seg selv preget av deres respektive geografiske nærhet til nærliggende varianter: i nord med Kabyle- språket og i sør med chaoui .
I Tasahlite oppstår negasjon på forskjellige måter: ul ... ula (for eksempel i talen til Aït Mhend of Aokas); ul ... ani (for eksempel i talen til Aït Meraï i Kheratta); ul ... ka (snakker om Aït Segoual i Melbou, om Aït Nabet, Aït Ali og Aït Saâd i Ziama-Mansouriah); ul ... kra (Ait smail). I stedet for ur ... ara for Kabyle, og ul ... ča for chaoui. Noen ganger bruker vi et enkelt morfem (avhengig av lokaliteten: attḥa; ḥa; ula; xa; axa, etc.) i begynnelsen av setningen for å uttrykke negasjonen, for eksempel attḥa ẓraɣ ( jeg ser ikke )
Svært få studier har hittil blitt utført på denne varianten av berber, fremdeles praktisk ukjent. Dette fører til at mange av høyttalerne - i en situasjon med intens språklig usikkerhet - forlater den til fordel for algerisk dialektisk arabisk, eller tilstøtende mer prestisjetunge varianter (dette er tilfelle for innbyggerne i visse landsbyer i Tichy, som gradvis forlater særegenheter ved deres dialekter for Kabyle av Bejaia).
Som kabylsk , har Tasahlite tre vokaler, pluss en nøytral vokal e :
Lyden e [ə] (som på engelsk "childr e n"), kalt ilem, er en schwa . Det regnes ikke som en ekte vokal, men er ment å gjøre det lettere å lese. Historisk sett er det et resultat av en reduksjon eller en sammensmelting av de tre vokalene. Den fonetiske realiseringen av vokaler er påvirket av nabokonsonanter. For eksempel resulterer ettertrykkelige konsonanter i en mer åpen uttale: aẓru (stein) leser [az̴ru] mens amud (korn) gir [æmud] .
| Nei | fransk | Tasaḥlit (snakk om Aït Bouyoucef) |
|---|---|---|
| 1 | Jeg | nəkk (inaŧ) |
| 2 | du | šəkk (inaŧ) m ,
šəm (inaŧ) f |
| 3 | han | nətta m ,
nəttaŧ f |
| 4 | vi | nəçni (m / ŧ) m ,
nəkkənti (m / ŧ) f |
| 5 | du (flertall) | kunwi (m / ŧ) m ,
kunəmti (m / ŧ) f |
| 6 | de | nuhni (m / ŧ) m ,
nuhənti (m / ŧ) f |
| 7 | denne, denne | = a (d) |
| 8 | den, den | = ənn |
| 9 | her | da |
| 10 | de | da (ha) |
| 11 | WHO | spørrende mənhu (> ar.) |
| 12 | hva | spørrende ašu (> ar.),
maŧa |
| 1. 3 | eller | ani (g) spørrende |
| 14 | når | spørrende ayuq (> ar.) |
| 15 | Hvordan? 'Eller' Hva | aman amç spørrende
aməç forhør spørrende anəç |
| 16 | ikke | ul… ula |
| 17 | alle | det vil illan
məṛṛa (> ar.) |
| 18 | mye | aguđay,
xiṛəlla ŧaçəččawŧ (fam.) |
| 19 | Noen | det vil |
| 20 | litt | drus,
det blir det |
| 21 | annen | nniṭən |
| 22 | en | yiǧǧ m ,
ŧict f |
| 23 | av dem | synd m ,
snaŧ f |
| 24 | tre | ŧlaŧa (> ar.) |
| 25 | fire | rəƀaʕ (> ar.) |
| 26 | fem | xəmsa (> ar.) |
| 27 | høy | agaɛmir,
ameqqran |
| 28 | lang | açəmlan (ar.) |
| 29 | stor | ahrawan |
| 30 | tykk | azəhran |
| 31 | tung | aẓayan |
| 32 | liten | aƀəstuħ,
aƀəztut |
| 33 | kort | agəzlan |
| 34 | smal | krəẓ,
diyyeq (> ar.) |
| 35 | tynn | areqqaq (> ar.) |
| 36 | kvinner | ŧaməṭṭuŧ |
| 37 | mann (voksen mann) | argaz |
| 38 | mann (menneske) | amđan,
asini, lʕəƀđ (> ar.) |
| 39 | barn | aməččuç m ,
ŧaməččuçŧ f |
| 40 | kvinne (kone) | ŧaməṭṭuŧ,
lʕayal (> ar.), ŧamɣarŧ |
| 41 | ektemann | argaz,
amɣar |
| 42 | mor | imma,
immi |
| 43 | pappa | ƀaƀa, |
| 44 | dyr | lwaħš (> ar.) |
| 45 | fisk | aħitaw (> ar.) |
| 46 | fugl | agṭiṭ |
| 47 | hund | aydi |
| 48 | lus | ŧilçitt |
| 49 | slange | azrəm |
| 50 | mark | ŧaçəččawŧ (larve)
azermammuṭ (meitemark) |
| 51 | tre | ŧasəṭṭa |
| 52 | skog | amađaɣ |
| 53 | pinne | açəššuṭ |
| 54 | frukt | aḥəbbuy (> ar.) |
| 55 | frø | aɛəqqa |
| 56 | blad (av en plante) | ifər |
| 57 | rot | aẓar |
| 58 | bark | aqšuṛ (> ar.) |
| 59 | blomst | ŧarəllušt |
| 60 | gress | leḥšiš (> ar.) |
| 61 | tau | amrar |
| 62 | hud | aglim |
| 63 | kjøtt | açsum |
| 64 | blod | iđammən |
| 65 | bein | aʕəkkur |
| 66 | fett | ŧassəmt |
| 67 | egg | ŧaməllalt |
| 68 | horn | iššəw |
| 69 | hale (av et dyr) | ŧađfart,
ŧaƀaryutt |
| 70 | fjær (av en fugl) | ašənšaw |
| 71 | hår | inəẓdan,
azəkkut |
| 72 | hode | acərçur,
ixəf |
| 73 | høre | iməžž |
| 74 | øye | ŧiṭṭ |
| 75 | nese | inzər |
| 76 | munn | amamus |
| 77 | tann | ŧiɣməst |
| 78 | tunge (orgel) | alḥaḥ |
| 79 | spiker | iššər |
| 80 | fot | aṭaṛ |
| 81 | bein | aɣanim uṭaṛ |
| 82 | kne | avud |
| 83 | hånd | afus |
| 84 | vinge | ašṭaṭ (> ar.),
tiferrett |
| 85 | mage | lçərš (> ar.),
aɛebbuṭ |
| 86 | tarm, tarm | ižəɣdan |
| 87 | nakke | agərgiṭ |
| 88 | tilbake | ŧiwwa |
| 89 | bryst | idmarən |
| 90 | hjerte (orgel) | ul |
| 91 | lever | tassa |
| 92 | å drikke | visste |
| 93 | spise | əčč |
| 94 | bite | çrəš (> ar.) |
| 95 | suge | summ |
| 96 | å spytte | susəf |
| 97 | Å spy | ərr |
| 98 | blåse | suṭ |
| 99 | puste | sneffes (> ar.?) |
| 100 | å le | ṭadsa |
| 101 | se | sigg |
| 102 | høre | asəl |
| 103 | vet | ssən |
| 104 | synes at | ssnəzgəm |
| 105 | å lukte | ssriħ (> ar.) |
| 106 | å frykte | gged |
| 107 | å sove | ṭṭəs |
| 108 | bo | ddər |
| 109 | dø | mmət |
| 110 | drepe | əɣɣ |
| 111 | å sloss | nnuɣ |
| 112 | jakte (spill) | ṣəyyəd, (> ar.)
ṣṭad (> ar.) |
| 113 | truffet | uŧ |
| 114 | kutte opp | gzəm |
| 115 | dele | fŧəç (> ar.) |
| 116 | stikke | du er lmus |
| 117 | å klø | çrəṭ |
| 118 | grave | aɣəz |
| 119 | svømme | ɛum (> ar.) |
| 120 | fly (i luften) | ffərfər |
| 121 | gå | ddu |
| 122 | komme | ess |
| 123 | å utvide, å bli utvidet | ssu |
| 124 | å sette seg ned | qqim |
| 125 | stå opp, stå opp | kkər |
| 126 | sving (intransitiv) | griwəl |
| 127 | falle | ɣli |
| 128 | gi | əçf |
| 129 | vent litt | ṭṭəf |
| 130 | klem, klem | çrəs |
| 131 | skrubbe | ħukk (> ar.) |
| 132 | vask | ssirəd |
| 133 | tørke | sfeṭ |
| 134 | skyte | žƀəđ (> ar.) |
| 135 | trykk | gƀi |
| 136 | kaste, kaste | agər |
| 137 | binde | zdi |
| 138 | å sy | xəyyəṭ (> ar.) |
| 139 | telle | ḥsəƀ (> ar.) |
| 140 | si | Inn jeg |
| 141 | synge | šnu |
| 142 | lek (ha det gøy) | irar |
| 143 | flyte | - |
| 144 | flyt (væske) | zrirəg |
| 145 | fryse | ggures |
| 146 | å blåse opp (intransitiv) | awəf |
| 147 | Sol | ŧafuçŧ |
| 148 | Måne | ayyur |
| 149 | stjerne | iŧri |
| 150 | vann | en mann |
| 151 | regn | aɣəbbaṛ (> ar.) |
| 152 | elv | som om |
| 153 | innsjø | amda |
| 154 | hav | azəgza |
| 155 | salt | ləmləḥ (> ar.) |
| 156 | Pierre | arṣif |
| 157 | sand | ṛṛməl (> ar.) |
| 158 | støv | ŧakka |
| 159 | jord (jord) | açal |
| 160 | Sky | asəgna |
| 161 | tåke | aguḥ |
| 162 | himmel | tignawt |
| 163 | vind | har du |
| 164 | snø | adfəl |
| 165 | iskrem | agrus |
| 166 | røyk | ddəxxan (> ar.) |
| 167 | Brann | lʕafit (> ar.) |
| 168 | aske | iɣuɣad |
| 169 | å brenne (intransitive) | ħreq (> ar.) |
| 170 | vei | aƀriđ (> ar.) |
| 171 | fjell | adrar |
| 172 | rød | azəggaɣ |
| 173 | grønn | aħšayši (> ar.) |
| 174 | gul | awṛaɣ |
| 175 | Hvit | aməllal |
| 176 | svart | aƀərçan |
| 177 | natt | den |
| 178 | dag | ass |
| 179 | år, år | asəggas |
| 180 | varm (temperatur) | ħmu (> ar.),
zɣəl |
| 181 | kald (temperatur) | səmməṭ |
| 182 | full | čur |
| 183 | ny | aždid (> ar.) |
| 184 | gammel | aqdim (> ar.) |
| 185 | Vi vil | lʕali (> ar.) |
| 186 | dårlig | hwah (> ar.) |
| 187 | råtten | mottatt |
| 188 | skitten | njan,
ṭlu (<ar.) |
| 189 | rett (rettlinjet) | ṣub (> ar.) |
| 190 | rund | ŧamgadalŧ,
amdaddaṛ (> ar.) |
| 191 | skarp | aqəṭɛan (> ar.) |
| 192 | sløv | ssrəħ (> ar.) |
| 193 | glatt | Hei |
| 194 | våt, fuktig | ƀzəg |
| 195 | tørke | aquran |
| 196 | bare ok | aṣħiħ (> ar.) |
| 197 | nær | qṛəƀ (> ar.) |
| 198 | langt | ƀʕəd (> ar.) |
| 199 | Ikke sant | ayəffus |
| 200 | venstre | ašəlwaħ |
| 201 | på | Jeg |
| 202 | i | g |
| 203 | med (sammen) | d
đid |
| 204 | og | d
id, u (> ar.) |
| 205 | hvis (tilstand) | luxan (> ar.) |
| 206 | fordi | siç |
| 207 | etternavn | lisəm (> ar.) |
203
| Tasahlit | Taqbaylit | fransk |
|---|---|---|
| Iǧǧen ubrid, Jeḥḥa ikfa-yas-ed i baba-nes frank, amka da yaseɣ azellaf. Isɣa-yat, icca aksum-nnes meṛṛa, iqqim dayen aɣes. Iwwi-yas-ed i baba-nes. Ma yat-iẓra inna-yas: "d acu d waha?" Inna-yas: "d azellaf".
-Ay amcum, ggani llan imejjan-nes? - Ttuɣ-at d amjuj.-Ayen-hent taṭṭiwan-nes? - Ttuɣ-at d buderɣul.-Ayen-hu ales-nnes? - Ttuɣ-at d agugam.-D tasrat n ukerkur-nnes ggani tella? - Ttuɣ-at d aṣelduɛ. |
Yiwen webrid, Ǧeḥḥa yefka-yas-ed i baba-s frank, i wakken ad yaɣ buzelluf. Yuɣa-t, yečča aksum-ines akk °, teqqim kan lǧifa. Yewwi-yas-ed i baba-s. Mi t-yeẓra yenna-yas: "d acu d wagi?" Yenna-yas: "d buzelluf".
-Ay amcum, anda llan imeẓẓuɣen-ines? - Yella d aɛeẓẓug.-Anda llan allen-er? - Yella d aderɣal.- Anda yella yiles-er? - Yella d agugam.-D weglim weqerru-yines anda yella? - Yella d aferḍas. |
En dag ga faren til Jehha ham en franc for å kjøpe et sauehode. Han kjøpte den, så spiste han alt kjøttet. Bare et tomt kadaver var igjen, han brakte det til faren sin. Da han så det, ropte han: "Hva er det?" Jehha svarte: "hodet på en sau".
- slem, hvor er ørene hans? -Han var døv.-Hvor er øynene hans? -Han var blind.-Hvor er språket hans? -Han var stille.-Og hodet på hodet, hvor er det? -Han var skallet. |