Den teorien om relevans ble introdusert av en av de Gricean leveregler , som sier at det er på jobb et prinsipp om økonomien i språk , med formål å si bare det som er relevant. Den filosofen Paul Grice er kjent for sitt skille mellom to former for kommunikasjon: den naturlige følelsen og unaturlig følelse. Et tegn betegner seg selv når det bare er produksjon som gir mening (som rødme definerer skam), og unaturlig når betydningen er resultatet av en konvensjon. Dessuten er han en av de første som utvikler den inferensielle teorien, som definerer kommunikasjon som regulert av slutningsprinsippet: et tegn betyr når en samtalepartner, kombinert med konteksten, kan utlede / utlede betydningen av sistnevnte.
I Frankrike, rundt samme tid, utviklet Oswald Ducrot ( Dire et ne pas dire , 1972) sammenlignbare ideer.
Dan Sperber , fransk filosof og antropolog, og Deirdre Wilson , britisk språkforsker, utviklet fra disse ideene en generell pragmatisk teori , kjent som teorien om relevans. Sistnevnte deler de vanlige forutsetningene for pragmatisk språkvitenskap , inkludert forestillingen om samtalsimplikasjon og inferens, som refererer til betydningen som er betegnet eller implisitt i en proposisjon.
Teorien om relevans som utviklet av Sperber og Wilson tar opp det sentrale punktet i Grices teori, som er at det sentrale målet for menneskelig kommunikasjon er å anerkjenne samtalens kommunikative intensjon gjennom samarbeidsinnsats. Denne teorien er basert på inferensmodellen , en modell der en høyttaler vil gi samtalepartneren et visst antall ledetråder som, parallelt med konteksten, vil tillate ham å utlede intensjonen om kommunikasjon. Foran de flere tilgjengelige betydningene av en uttalelse, vil en høyttaler velge den som vil generere maksimalt med effekter foran et minimum av innsats. Enhver ny kognitiv innsats må rettferdiggjøres med en større effekt. Med andre ord er en uttalelse relevant når den kognitive innsatsen i sammenheng er berettiget av den kognitive effekten.
Sperber, D. og Wilson, D. Relevans: Kommunikasjon og kognisjon (Paris: Les Editions de Minuit, 1989)
Sperber, D. & Wilson D. (2004). Relevanssteori. I Horn, LR & Ward, G. (red.) 2004 The Handbook of Pragmatics. Oxford: Blackwell, 607-632. http://www.dan.sperber.fr/?p=93
Sperber, D. & Wilson, D. 2002. Pragmatikk, modularitet og tankelesing. Sinn og språk 17, 3-23. http://www.dan.sperber.fr/wp-content/uploads/2009/09/PragmaticsModularityMindReading.pdf
Fay, Colin. 2012. Systemisk tilnærming til pragmatiske kommunikasjonsspill. Masteroppgave 2. Universitetet i Rennes 2. Spesielt: Kapittel A.2. Pragmatikk og relevans. Tilgjengelig online: http://fr.slideshare.net/colinbielinski/m2-analyse-systmique-des-jeux-pragmatiques-communicationnels eller http://services.univ-rennes2.fr/memorable/fichiers/FIC33773.pdf