Den tocsin er en sivil bjelle ringer for å varsle befolkningen av en overhengende fare for eksempel en brann , en invasjon , en naturlig katastrofe , et skipsvrak, men også for å bringe befolkningen sammen i en nødsituasjon. Denne ringetonen har ikke blitt brukt i Frankrike siden 1960 (erstattet av sirenen). En bjelle reservert for dette formålet (ofte en "bellow" som ligger i campanilen eller det sivile klokketårnet, eller en av klokkene i kirketårnet) ringes deretter med presserende slag og fordobles med hastigheten 90 til 120 slag pr. minutt ved å bruke klaffen trukket av et tau eller en hammer. I motsetning til dødsklokken ble han aldri ringt på en katedral . Det kan også høres av en elektromekanisk hammer eller drives av kontrollpanelet til en elektrifisert bjelle. I noen områder kan det ringes ved å veksle to klokker .
Det skal ikke forveksles med dødsfallet som er tregt.
Den substantiv maskulin tocsin , dukket opp i 1611 er en grafisk restaurering "touquesain" (ordet av det XVI th århundre) lånt den gamle provençalske tocasenh (1369), som består av verbet tocar "strike, strike" og Senh "bell”, fra det latinske signumet "som hadde fått betydningen av bjelle i de tidlige dager" . Ordet touquesain siteres i Le Cange av Charles du Fresne , i det latinske uttrykket "Armati diversorum armorum generibus, fieri faciendo galliee touquesain" .
I middelalderen sto folk vakt i tårnet til noen katedraler. De var ansvarlige for advarselen hvis de så en brann starte.
Denne brannalarmklokken ble organisert og regulert. Byene ble delt inn i seksjoner og underdeler, som hver hadde en alarmklokke . For eksempel vedtok forskriften den2. januar 1792deler byen Metz i seks distrikter. Denne forskriften ble forenklet i 1802. Metz har nå bare fire seksjoner, delt inn i tre underseksjoner. I Lyon er en forskrift publisert i Bulletin de Lyon , nr. 24 av 24 frimaires År 12 (1802). Paris hadde 46 tocsins. Ringetonen indikerte typen brann (skorsteinsbrann, ekstern brann i nabolaget, stor brann utenfor nabolaget). Dette innebar å mobilisere befolkningen til å transportere vann ved hjelp av bøtter fra vannpunktet til brannstedet. I byen er det utilstrekkelig, og fra 1800 - tallet ble det gitt anbefalinger om å installere mekanismer for å alarmere på stedet der brannmannskapene er stasjonert. Vanntransportutstyr har også utviklet seg (pumpe, tankbil, etc.). På landsbygda kan måten å ringe vekkerklokken på variere. Alarmklokken var fortsatt i bruk i noen få landsbyer på 1960-tallet.
I mange byer ble tocsin slått av for å varsle befolkningen om en forestående invasjon og for å oppmuntre folk til å søke tilflukt inne i vollene. De1 st august 1914, utløste alarmen over hele Frankrike for å kunngjøre befolkningen den generelle mobiliseringsordren. I skyttergravene ringte en bjelle for å varsle soldatene om bruk av gass. I kystsonen advarte tocsin om et forlis og mobiliserte hjelp. Toksinen var også et middel til å varsle befolkningen nedstrøms for en demning i tilfelle en risiko for at dammen brøt eller en betydelig utslipp av vann.
Regjeringen har invitert ordførerne i alle kommuner i Frankrike til å ringe alarmklokken på fredag 1 st august 2014på 4 p.m. , for å feire hundreårsdagen for "generell mobilisering" avAugust 1914 og begynnelsen av første verdenskrig.
Under COVID-19- pandemien i 2020, utkikk etter Lausanne-katedralen i Sveits varslet hver kveld klokken 22.00, til pandemien ble ansett å være over. Varslingen ble gitt for å be om gjensidig hjelp og solidaritet blant folket i Lausanne mot koronavirus. Saccaden begynner med tre slag, etterfulgt av en pause, deretter seks slag, igjen en pause, tre slag, og så videre i 10 minutter.
Dette er misbruk av tocsin av opprørerne: