Hericourt | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Våpenskjold |
Logo |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Frankrike | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Bourgogne-Franche-Comté | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling | Haute-Saone | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bydel | lokke | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Interkommunalitet |
Kommunen til Pays d'Héricourt ( hovedkvarter ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
Fernand Burkhalter 2020 -2026 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 70400 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig kode | 70285 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Hericourtois | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommunal befolkning |
10 654 innbyggere. (2018 ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 506 beb./km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 47 ° 34 '42' nord, 6 ° 45 '44' øst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | Min. 320 m Maks. 541 moh |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 21,04 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Type | Bysamfunn | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Urban enhet | Héricourt ( sentrum ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Attraksjonsområde |
Montbéliard (kronen kommune) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valg | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling | Kantonene Héricourt-1 og Héricourt-2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lovgivende | Andre valgkrets | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Bourgogne-Franche-Comté
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | hericourt.com | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hericourt er en fransk kommune ligger i avdelingen av Haute-Saône i regionen Bourgogne-Franche-Comté . Det er en del av den kulturelle og historiske regionen Franche-Comté .
Det er sete for kommunene i Pays d'Héricourt og distribusjonskontoret til kantonene Héricourt-1 og Héricourt-2 .
Det kuperte territoriet er en del av åsene før Jura, det blir vannet av Lizaine og betjent av jernbanetransportakser ( LGV Rhin-Rhône og linje fra Dole-Ville til Belfort ) og av den europeiske ruten 54 . Héricourt er den nest mest folkerike byen i avdelingen etter Vesoul . Det ligger i det urbane området Belfort-Montbéliard-Héricourt-Delle, som har 300 000 innbyggere.
Byens historie er preget av innflytelsen fra fyrstedømmet Montbéliard og lokal protestantisme . Byen har kjent flere konflikter: inntrenging av Charles the Bold , invasjonene fra 1587-1588 , slaget ved Lizaine under den fransk-preussiske krigen i 1870 og til slutt frigjøringen på slutten av andre verdenskrig .
Héricourt ligger ved den sørøstlige grensen til departementet Haute-Saône (70), nær Belfort og Montbéliard . Det er en del av byområdet Belfort-Montbéliard-Héricourt-Delle . Byen danner en urbane trekant med Belfort og Montbéliard .
Kommunens territorium grenser til de elleve kommunene:
Kommunens areal er 1808 hektar; høyden varierer fra 320 til 541 meter . Héricourt rådhus er 334 moh .
Héricourt er bygget på Haute-Saône-platået og er basert på den nordlige skråningen av Jura-massivet . Det meste av territoriet er basert på jord datert fra Øvre Jurassic , spesielt i sør og sørøst (d4 og d5). Området rundt Lizaine er dekket med alluvium fra Quaternary (FZ). Den midtre jura beiter i nord og nord-vest (d2 og d3). Av jernmalm utvinnes rundt 1826 i gamlebyen Bussurel , det er en del av et spesielt utnyttet område av Belfort til Montbéliard .
Byen er plassert i umiddelbar nærhet av to kull bassenger : den Keupérien kull bassenget av Haute-Saone , særlig utnyttes for sin gips , dets steinsalt (i form av saltvann ) og dens kull ved Saulnot og Gémonval . Den Stéphanien sous-Vosgien kull bassenget ligger også i nærheten, det omfatter øst i Haute-Saône , i Territoire de Belfort og sør i Haut-Rhin .
Byen ligger på det kuperte området til åsene før Jura, hvis topp er Mont Vaudois hvor et fort ble bygget mellom 1874 og 1877 . Territoriet er preget av tilstedeværelsen av feil organisert i to retninger, fra nord til sør og fra nordøst til sørvest.
Héricourt, i likhet med avdelingen, ligger mellom Vosges-fjellene og Jura-fjellene .
Héricourt vannes av Lizaine , som spesielt mates av strømmen av dammen og strømmen av Epenottes. Byen har flere dammer .
Héricourt har et forringet, halvkontinentalt havklima . Vinteren gir snøfrakker med varierende tykkelse, fra 5 til 40 cm , og omvendt når temperaturene opp til 40 ° C i solen på høyden av sommeren.
Héricourt er en bykommune, fordi den er en del av tette kommuner eller middels tetthet, i betydningen av det kommunale tetthetsnettet til INSEE . Det tilhører den urbane enheten Héricourt, en tverrfaglig tettsted som samler to kommuner og 11 235 innbyggere i 2017, hvorav den er et sentrum .
I tillegg er kommunen en del av attraksjonen i Montbéliard , som den er en kommune i kronen av. Dette området, som inkluderer 137 kommuner, er kategorisert i områder på 50 000 til mindre enn 200 000 innbyggere.
Héricourt er delt inn i flere distrikter. INSEE deler byen i fire store distrikter, hver forsynt med flere sektorer. Nord for Héricourt ligger Chenevières, ZUP og de nye distriktene, et distrikt med mange sosiale og moderne boliger. Den sentrum -distriktet ligger nær det gamle sentrum. Faubourg de Belfort-distriktet er et distrikt som ligger øst for byen, med utsikt over den eponymous byen. Faubourg de Montbéliard-distriktet ligger vest for byen.
I 2016 var det totale antallet boliger i Héricourt 5263 inkludert 4872 hovedboliger , 47 sekundærboliger og sporadiske boliger og 345 ledige boliger. Kommunen hadde til sammen 2830 hus og 2424 leiligheter, dvs. henholdsvis 53,8% og 46,1% av boligene der det er 1 391 boliger med lav utleie . Andelen hovedboliger eid av beboerne var 53,4%. Det var 1,7% av hovedboligene som består av ett rom, 11,2% av to rom, 25,4% av tre rom, 26,7% av fire rom og til slutt 35,0% av fem eller flere rom.
Kommunen har en PLU , den inngår i Territorial Coherence Scheme (SCOT) for kommunesamfunnet Pays d'Héricourt og er en del av den blandede unionen i byområdet Belfort-Montbéliard-Héricourt-Delle .
Skjøten er installert på en seismisk sone på nivå 3 . Det er lokaliserte geologiske risikoer på grunn av tilstedeværelsen av naturlige underjordiske hulrom og jordpakking . Det er risiko for dambrudd og andre forbundet med transport av farlige materialer .
Den stasjonen Héricourt er etablert på Dole-Ville online i Belfort . Den Rhine-Rhône LGV går sør for byen, som betjenes av Belfort - Montbéliard TGV-stasjonen ligger 10 km unna .
Héricourt betjenes av ekspress dobbeltspor E 54 ( nasjonal 19 ) og avdelingsveiene 16, 130, 204 og 683 . Dette veinettet er koblet til motorveien A 36 . Héricourt betjenes av busser fra det internasjonale nettverket Burgundy-Franche-Comté (Mobigo) som bruker de gamle Saôn-linjene . Kommunen er også tjent med Hériva, en transporttjeneste på anmodning fra fellesskapet av kommunene i Pays d'Héricourt .
Navnet Oriecourt er attestert på et charter i 1173, Oriecourt er nevnt i 1196 i en okse av pave Celestin III .
Héricourt lever gjennom århundrene mange arrangementer preget av påvirkning av ulike politiske og religiøse strømninger i europeisk historie: territorielle ambisjoner Burgundy, religiøse krigene i XVI th århundre, tredveårskrigen, erobring og franske revolusjonen ...
Regionen ble bebodd veldig tidlig som bevis: restene av et forhistorisk innhegning, som dateres fra yngre steinalder , på toppen av Mont Vaudois, ødelagt under byggingen av fortet med samme navn i 1874.
Det forhistoriske innhegningen var 400 meter langt og dannet en trekant. Høyden varierte fra 2,50 til 3,30 m og basen fra 22 til 32 meter tykk. Denne typen innhegning, kalt vallum, er spesielt her etter Félix Vaulot som gjennomførte utgravninger der før byggingen av fortet. Det ville være en "begravelsesvallum", en slags nekropolis siden det ble oppdaget skjeletter begravet utenfor, inne og til og med innenfor innhegningen. Han fant ingen spor av voldelig skade på beinene, noe som tyder på at vallum faktisk var på begravelse. Han snakker også om spor etter ritualer som delvis kremering av en 17-21 år gammel kvinne på hvis kropp et villsvin angivelig ble ofret.
I løpet av den keltiske perioden tilhører stedet Héricourt territoriet til Sequanes som dekket omtrent den nåværende Franche-Comté , og faller deretter under romersk dominans etter den galliske krigen . Da Romerriket falt , kom territoriet under burgundisk herredømme . Burgunderne vil se sitt territorium erobret av Frankene og Héricourt, og regionen vil følge de siste folks uklarheter.
I 843 delte Verdun-traktaten det karolingiske imperiet i tre forskjellige riker. Den fylke Montbéliard , hvorav Héricourt er en del, blander deretter dens skjebne med Lotharingia . I 860 delte Francia og Germania Lotharingia. Denne delingen forseglet Héricourts fremtid i den germanske verden i mer enn ni århundrer.
Grunnleggelsen av byenByen siteres for første gang i 1173 i et charter der Walon de Oriecourt blir oppkalt som et vitne til donasjonen av kirken Voujeaucourt til klosteret Notre-Dame de Belchamp .
Châtellenie besto av den tiden av byen, av tjueto landsbyer og grender (Byans, Brevilliers , Bussurel, Chagey , Champey , Chenebier , Coisevaux , les Combottes , Darnin, Echenans , Échavanne , Frenebie , Genéchie , Laire , Luze , Mandrevillars , Saint-Valbert , Semondans , Tavel, Trémoins , Verlans og Vians) og flere samfunn .
Renaud de Bourgognes testamenteDe 14. mars 1321, kort før sin død, skrev Renaud de Bourgogne , den gang grev av Montbéliard , og som elsket å bo på slottet Héricourt, et andre testamente der, den første forutsatt at "slottet og byen Héricourt og tusen leverer, hvorav fem hundre vil bli satt til ham på nevnte by og dens tilknytning, og på de neste få byene, økonomien og territoriene, spørsmålene og tilknytningene til den nevnte byen Héricourt; og châtel d'icelle må verken telles eller estimeres ” og ble skrevet til fordel for kona Guillemette de Neufchâtel som døde før ham i 1317 på slottet Étobon . I det andre spesifiserer han at hvis sønnen Othenin (utviklingshemmet, død i 1339) ikke er i stand til å regjere, bør hans eiendom deles mellom hans fire døtre (Agnes, Jeanne, Marguerite og Alix); Belfort , Héricourt og suzerainty over Châtelot tilbake til Jeanne gift med Raoul-Hesse, markisen de Bade . Jeanne delte igjen landet sitt mellom sine fire døtre Jeanne, Ursule, Marguerite og Adelaide. Marguerite, hustru til Frédéric, Marquis de Bade , hans fetter, arver etterlevelsene til Héricourt og Florimont .
Marguerite de Bade er en veldig sparsom kvinne, mer enn ressursene hun disponerer tillater. Det benytter seg ofte av "fremmedgjøring" som gjør det mulig å "beholde sin rang". I løpet av to år solgte hun flere eiendommer, inkludert Echenans, til Thomas de Beurnevesin iMars 1360(denne fra bispedømmet i Basel og herremannen vil bygge en festning på platået som dominerer landsbyen) og Semondans med aksjer i châtellenie Étobon og Chastel-Thierry til sin onkel greven av Montbéliard iMars 1362. Det er også av samme grunn er bosatt brev porto til "alle menn og kvinner i landet Héricourt" den15. mars 1361for summen av 250 Basel pund . Med disse franchisene kommer til å gjelde i seigniory of Héricourt "bruken og skikken i fylket Ferrette ", og det dannet et felt "med rent og fritt lind, plassert ved terminalene til ferrette, nær Burgund" . De17. februar 1374, Albert og Léopold, begge hertugene av Østerrike og sønn av Jeanne de Ferrette, fullfører franchisehandlingen.
I følge Marguerite de Bades siste ønsker ble seigneuryen overført til datteren hennes, også kalt Marguerite, kone til Geoffroy, grev av Linange og Richecourt.
Landsbyen Darnin som grenser til Brevilliers og Bussurel strekker seg langs en skogkledd høyde som nå kalles "skog av Mount Danin" omgjort vingård tidlig på XVII - tallet. Den Saint-Maimbœuf kirke i Montbéliard hadde eiendeler i Darnin som ble bekreftet av Célestin III i 1196. Dette kapitlet cedes dem i 1333 til Henri de Montfaucon , herre Montfaucon, telle fra Montbéliard . Allerede på begynnelsen av XIV th århundre, Reginald av Burgund , far til Henrik , hadde møtt sitt land den høyborg at John Belmont , godseier sto i dette stedet. En annen adelsmann hadde eiendom i Darnin, det er Renaud de Bavans . Etter sistnevntes død solgte sønnene Vuillemein og Huguenin, squires , i 1303 til Thiébaud IV av Neuchâtel det de holdt i Darnin. I 1321 eide Saint-Valbert- klosteret skogen kalt "la Roche-Salamon". Darnin skulle forsvinne rundt 1362.
En XIV th århundre velstandHandlingen fra 1374 er viktig for seigneuryen og vil være grunnlaget for det kommunale regimet som byen vil blomstre under i flere århundrer. I tillegg til å erklære innbyggerne "frie og rettferdige av alle størrelser, utøvelser, pålegg, tjenester og servitutter, uansett hva de er" , tillater det det årlige valget av en dommer bestående av ni medlemmer som er ansvarlige for å styre samfunnet. Ved siden av et såkalt ”rådhus ” domstol oppsto raskt en ”provost rettferdighet” bestående av en provost og fem “prud'hommes” valgt blant ordførerne i nabokommunene. Disse to domstolene kunne se at domene deres ble anket til namsmannsretten. Thiébaud VI fra Neuchâtel , eier av seigneuryen, bekrefter disse franchisene29. april 1378. Han hadde kjøpt den fra hertugene i november året før for summen av 11.200 gullfloriner underlagt gjenkjøp og "retten til å åpne slottet for hertugene og deres folk til enhver rekvisisjon" .
Disse eiendommene overfører øde kilde til Héricourt tidlig på XIV - tallet da det er gjenstand for en udelt mellom herrene i Neuchatel Burgundy og biskopen i Basel . Avslaget fra Thiébaud de Neuchâtel-Bourgogne om å gjenopprette seigneury til tross for refusjonsklausulen, som ble betegnet i kjøpsakten fra 1377, førte til det væpnede angrepet fra biskop Jean de Fleckenstein ledsaget av greven av Thierstein iNovember 1425. Byen og slottet er plyndret og brent, så vel som Clémont . Noen år senere, i 1444, truet Dauphin , den fremtidige Louis XI , i sin tur herredømmet under sin kampanje mot bandene fra "road" som streifet rundt i regionen. Evnen til Thiébaud VIII fra Neuchâtel til å beskytte sin eiendom så vel som de til Granges og Etobon , som tilhørte de unge grevene i Württemberg Louis IV og Ulrich V , hans nevøer som han hadde under hans beskyttelse, lyktes i å unngå katastrofen. Styringen av Neuchâtel-Bourgogne tillot en periode med velstand for samfunnet, spesielt siden de hadde gode forbindelser med Montbéliard, som det fremgår av brevet til Herman d'Eptingue, den gang fogden i byen: “Très chier et grant amy. Jeg anbefaler meg selv til deg; da jeg kom til dette stedet i Ericourt, så jeg at dere tviler sterkt på dere selv i Montbéliart og blir holdt vakt og vokter der. Gi meg beskjed om hvem du tviler på. Målet mitt har alltid vært og er fortsatt å forsvare og gjenopplive Montbéliart og seigneury til alt jeg muligens kunne være ærlig og mulig; hvis ønskelig ting jeg kan, vil jeg gjøre det villig. Vår Herre har deg i omsorgen. Escript aud. Éricourt, den tiende dagen i mai, året LXVII. T. de Neufchastel, d'Espinal og de Chastel sur Mozelle, marskalk de Bourgongne ” .
Inntrengningen til Charles the BoldFra årene 1474-1477 led regionen skaden forårsaket av krigen i Bourgogne som Charles the Bold førte mot de sveitsiske kantonene. Herrene i Neuchâtel , ved sin stilling som vasaller av hertugen av Burgund, er forpliktet til å forene seg med ham for å møte det sveitsiske konføderasjonen. Dette beslaglegger slottene Héricourt, Châtelot , L'Isle-sur-le-Doubs , Blamont og Clémont . Til tross for tilstedeværelsen av Etienne de Hagenbach og ankomsten av 15.000 burgundere til hans hjelp, falt Héricourt etter en 15-dagers beleiring, og byen ble overlatt til erkehertugen av Østerrike. Sistnevnte, i 1481, ble enige om å insistere av Henri de Neuchâtel og Claude, begge sønner av Thiébaud IX , om å returnere byen til dem så vel som Châtelot og L'Isle . Men krigen hadde ødelagt seigneuryen som var i fare i en slik grad at "hvis noe hjelp eller forsyning ikke ble satt der, var byen i ferd med å forbli ubebodd" . På begynnelsen av XVI th århundre ble slukket linjen av Neuchâtel . Arven fra Thiébaud IX ble overført til grenen av Neuchâtel-Montaigu i personen til Jean, hans bror. Ektemennene til barnebarnene til Thiébaud IX , Félix de Werdemberg og Guillaume de Furstemberg, er rasende over å bli bortvist av denne rike arven .
Guillaume de Furstemberg mottar Héricourt så vel som Châtelot , L'Isle og Clémont . Han tok tittelen "suverene-herre" og forpliktet seg til å utvide handelsrettighetene og gi nye franchiser. Huset til Montaigu hadde ikke vært inaktiv når det gjaldt tyveriet av arven. Dens medlemmer hadde startet en restitusjonsprosedyre som skulle fortsette av Ulrich VI i Württemberg etter at han hadde kjøpt herredømmet for 6000 gullfloriner. Forholdet fortsatte og to friere sammenstøt for å gripe landet, på den ene siden hertugen av Württemberg som hadde kjøpt den fra Montaigu, på den andre Gabriel de Salamanca, grev av Ortembourg som holdt den. Fra erkehertug Ferdinand som også hadde kjøpt seigneuryen , men denne gangen fra William of Furstemberg. Forholdet ble avgjort ved konfrontasjonen, ved foten av bymurene, av en hertugstropp, sterk på 4000 menn og 200 ryttere , mot militsene i Montbéliard iJuni 1561. Héricourt og hans seigneury ble offisielt Montbéliardaises. Fra da av ville denne seigneuryen og de fra Blamont , Châtelot og Clémont danne Quatre Terres eller Quatre Seigneuries. Og to år senere ble Héricourt og hans tjenesteperiode luthersk .
Under religionskrigene, den fylket Montbéliard led inngrep av troppene til hertugen av Guise og Héricourt ble innkalt til overgivelse av Ehrard de Reinach. Overgivelsestraktaten ble undertegnet14. januar 1588. Svært misfornøyd med underkastelsen av innbyggerne i byen, vil grev Frédéric få ned byens murer og porter ved å tvinge Héricourtois til å gjøre dette arbeidet selv. Han trakk egenandelen og kommunale inntekter2. februar 1588under en seremoni på torget foran slottet Héricourt hvor han protesterte med dem: "det er ikke for dere opprørere å ha privilegier, så vel som min borger fra Montbéliard som fortjente dem bedre enn deg" ; men han rev originalene til franchisen og kastet dem til bakken. Sju av innbyggerne ble prøvd og hengt opp i trær i byens veier, og flere ble ført til fengslene på slottet Montbéliard . Innbyggerne vil ikke slutte å tigge hertugen om å revurdere sin beslutning og flere ganger, i 1588, 1589, 1590 og 1602, vil de rette sine bønner til ham: "Må det glede deg, veldig rettferdig og god prins, innvil anmodningen fra stakkars supplians; at de overhodet ikke blir ødelagt og ødelagt og avslørt som dine fienders og deres nåde; demonstrer et meget prisverdig og evigvarende vitnesbyrd om din godartede vennlighet mot den fattige byen Héricourt; på denne måten gjenopprette halvparten av livet til dine fattige borgerlige og undersåtter; gi dem få eiendeler; garanterer fra brigands og tyver beskjedenhet av sine koner og døtre, med medfølelse med tjue eller tretti landsbyer som ikke har eller ikke svelger noe annet tilfredsstillende tilflukt for å trekke tilbake sine varer i krigstid som revidert av Hericourt; husker sin ungdom og de andre av deres borgerlige, mananer og innbyggere, som forlater landet for deres øde øde; kan din gode dyktighet sikre at supplanterne vil forbli bedre enn noensinne under hans lydighet, med Guds hjelp, og at de heller vil forlate sitt liv og sine varer enn å noen gang komme tilbake til en slik feil at det er to år ” . Hertug Frederick vil alltid nekte å omgjøre sin beslutning. Vi må vente på14. februar 1609slik at sønnen Jean-Frédéric de Wurtemberg samtykke til å svare positivt på innbyggernes forespørsel.
XVII th og XVIII th århundrerPrinsesse Magdalena-Sibylla av Wurtemberg, enke etter hertug Léopold-Frédéric, kom til å bo på Château d'Héricourt fra 1662. En av hennes barndomsvenner, komponisten Johann Jakob Froberger ble med henne kort tid etter. Han vil dø der iMai 1667.
En annen europeisk suverenitet er interessert i Héricourt. Etter sin berømte møtepolitikk og etter å ha erobret Franche-Comté, tok Louis XIV besetningen til Héricourt ved å okkupere fyrstedømmet Montbéliard fra 1676 til 1699. Selv om Montbéliard senere gjenvunnet sin uavhengighet, forblir de fire landene (inkludert Héricourt) okkupert av franskmenn. krefter.
Den "veldig kristne kongen" pålegger da en kongelig prest til å konvertere protestantene. Protestanter konverterer imidlertid ikke veldig mye.
Litt etter litt, Frankrike administrert byen og dens seigneury, via handlingene til intendant i Franche-Comté og parlamentet Besançon , eller ved den juridiske gjenforening av de fire herredømmer på Bailiwick of Amont. Dette beslaget av Frankrike ble til og med bekreftet av Württemberg under regjering av Eberhard-Louis , ved et dekret publisert på9. august 1723. Hertugen bestemte faktisk at “[De fire] seigneuriene ville fortsette å bli styrt i henhold til rettighetene og skikkene i fylket Burgund og i henhold til Frankrikes ordinanser, og la til at i alle tilfeller der man kunne avvike fra dem, hadde vi å følge ordinansene til fylket Montbéliard for kirkelige, økonomiske og økonomiske forhold ” . Imidlertid er Montbéliard-dominansen og dens innflytelse på Héricourt fortsatt viktig, siden de samme institusjonene, og spesielt den samme religionen, forblir til stede til, i det minste, i 1748. Prinsene av Montbéliard hadde alltid styrt dette herredømmet til den franske okkupasjonen. før den franske erobringen avla den nye dommeren (tilsvarende det nåværende kommunestyret), da den ble valgt, evangeliene som var i hendene på "borgmesteren", prinsens representant. Til slutt ble koblingen med fyrstedømmet aldri virkelig kuttet, om ikke bare på det religiøse nivået.
Men denne franske okkupasjonen kunne ikke forbli uoffisiell. Dermed ble det holdt en stevne mellom Frankrike og Württemberg i 1748 i Versailles.
Versailles-konvensjonen fra 1748De 10. mai 1748Det holdes en konvensjon i Versailles som samler kongen av Frankrike og hertugen av Württemberg, som er statutten for de fire herredømmene. Med denne konvensjonen "gjenvinner prinsen [av Montbéliard] sine inntekter og rettigheter og retten til å utnevne alle tjenestemenn som er tilknyttet domstolene i de fire seigneuryene, men de må velges blant katolikker og få samtykke fra kongen til kunne angi mellom [r] i funksjon ” . Det er klart at prinsen anerkjenner kongen av Frankrikes suverenitet over de fire herredømme og blir, med hensyn til sistnevnte, vasallen til den veldig kristne kongen. Héricourt blir da fransk de jure, og katolikkene bosetter seg i byen.
Fra da av var seigneury av Héricourt knyttet til Franche-Comté. Det tilhører bailiwick of Amont og den sekundære bailiwick of Vesoul, men det avhenger av underdelegasjonen til Baume-les-Dames: underdelegatet til forvalteren som bor der, mottar regnskapet til byen Héricourt eller andre handlinger utført av. kommunen, sjekker dem og sender dem tilbake til forvalteren.
Etter å ha blitt anerkjent som Lord of Héricourt og de andre Lordships, kan prinsen av Montbéliard da berøre inntektene fra sitt nyttige domene, det vil si "alle rettigheter til høy, middels og lav rettferdighet; flere eiendommer, fiefdoms, bakfiefdoms, tro, hyllest, cens, leie, størrelser, dixmes, corvées, terreages, champarts, mortmain, lodger og salg av commises, flere skoger, dammer, elver, bekker, møller, prels, vinstokker , og andre rettighetsrettigheter ” . Dette resulterer i restaurering av et middelaldersk halvpartisystem . Dette systemet kunne oppsummeres som følger: de forskjellige fellesskapene i herredømmet ble kuttet i to, den ene delen betalte skatten til prinsen, den andre til kongen. Ifølge Émilie Cardoni representerte "den ikke-Montbéliardais delen av befolkningen i halvpartilandsbyene faktisk fagene som tilhørte [tidligere] herrene i Neuchâtel [-Urtière] , vasallene i fylket Burgund så vel som en del av landsbyene ” . Disse eiendelene kom inn i hjemmet innen Poitiers som lovlig avstått til Württemberg etter et søksmål tapt i 1688 - disse landene var montbéliardaises de facto siden slutten av XVI th århundre, som er grunnen til at systemet n 'ikke vises under dominans av fyrster, siden sistnevnte var herrene i begge deler av disse samfunnene.
I Seigneurie er flere landsbyer halvveis borte: Aibre , Bussurel , Champey , Coisevaux , Echenans-sous-Mont-Vaudois , Laire , Tavey og Trémoins , som omgir byen Héricourt, som, la oss huske, ikke var en midt- festsamfunn. I disse landsbyene var noen mennesker således direkte underlagt kongen av Frankrike, andre for prinsen av Montbéliard. Men et slikt system kunne ikke fungere, fordi det var vanskelig å vite hvilken husstand som måtte betale prinsen eller kongen. Dermed ville mange innbyggere i Seigneurie ha dratt fordel av den finanspolitiske forvirringen som hadde blitt installert siden 1700. Prinsen ba derfor kongen om å hjelpe ham, noe sistnevnte gjorde ved å publisere en "Mandement au terrier" i 1759 som tvang alle innbyggerne for å rettferdiggjøre tittelen, et mandat som oppregnet arten og omfanget av prinsens rettigheter over herredømmet ... og som gjorde ham upopulær.
Selv om stevnet ble undertegnet i 1748 mellom kongen og prinsen, var det vanskelig å søke. Prinsen og kongen innså dette og bestemte seg for, den21. mai 1786, å undertegne en traktat som etablerte kommersielle utvekslinger mellom hertugdømmet og riket, og som skulle løse problemet med halvpartilandsbyer: en territoriell utveksling ble planlagt mellom de to suverene. Hertugen skulle gjenvinne sine fulle krefter i flere landsbyer, inkludert halvpartilandsbyer, andre halvpartisbyer ville svikte kongen helt. I Seigneurie d'Héricourt var samfunnene som ble tilskrevet hertugen: Trémoins, Laire, Bussurel, Champey, Coisevaux, Aibre, Tavey, det nåværende Vyans-le-Val , Byans og Saint-Valbert (nå et distrikt Héricourt); samfunnet Echenans-sous-Mont-Vaudois, ville det gå til kongen av Frankrike. De to herskerne lovet også å respektere de katolske og lutherske religionene som var til stede i deres respektive territorier. Som Jean-Pierre Dormois sier, mottok denne traktaten imidlertid aldri søknad på grunn av motstand fra parlamentet i Besançon , til tross for den juridiske sengen til8. mai 1788 : i 1789 er det fortsatt på skrivebordet hans ” .
På stedet la de lokale kongelige myndighetene liten anstrengelse for å forsvare påstandene fra vasallen til kongen av Frankrike. "Mandement au terrier" er spesielt upopulær i Seigneurie d'Héricourt. Bildet av prinsen har blitt plettet siden Versailles-konvensjonen. Det skal også bemerkes at hertugen av Württemberg hadde konvertert til katolisisme, noe som ikke var til å glede lutherskerne. Som et resultat oppstår det konflikter mellom Seigneurie d'Héricourt og prinsen av forskjellige årsaker: i 1757 startet for eksempel en søksmål mellom prinsen og borgerskapet i Héricourt om samling av rettigheter til distribusjon av salt, lodger og salg; i 1789 ventet søksmålet fortsatt. Befolkningen i Héricourt hadde inntrykk av at seigneurielle myndigheter og Montbeliard-myndighetene hadde gått sammen med de kongelige myndighetene for å søke å pålegge byen så mye som mulig. Prinsen av Montbéliard så ikke lenger ut til å være, for Héricourtois, den ideelle forsvarer av deres franchiser i møte med påstanden om kongemakt.
1789: innbyggerne i Héricourt skriver to klagebøker : en for byen og en for protestantene.
1790: Héricourt er tilknyttet departementet Haute-Saône og blir hovedstaden i kantonen.
Den tekstilindustrien er spesielt utviklet i Héricourt mellom begynnelsen av XVIII th tallet og slutten av XX th århundre med en bom mellom 1870 og 1950. De to største selskapene er Mequillet-Noblot institusjoner og hjemme Schwob.
Krigen i 1870Den 15, 16 og 17 januar 1871 , er Army of the East kommandert av general Bourbaki boken selve kampen Lizaine eller Héricourt . Preussen har vært på retrett siden den franske seieren på Villersexel . Mens de bombede og omringede preusserne forbereder seg på å trekke seg, må de franske, syke, gi opp å fortsette offensiven og blir deretter tvunget til å ta tilflukt i Sveits.
Andre verdenskrigUnder andre verdenskrig ble Héricourt okkupert av tyskerne og krysset av Schutzwall West . Hun blir løslatt den18. november 1944av franske tropper .
Siden frigjøringDe to kommunene Bussurel og Byans slår seg sammen med Héricourt le31. desember 1972.
Kommunen Tavey danner en ny kommune med Héricourt le1 st januar 2019.
Héricourt er en del av arrondissementet Lure i Haute-Saône-avdelingen , i Bourgogne-Franche-Comté-regionen .
For valg av varamedlemmer er byen en del av Haute-Saônes andre valgkrets siden omfordelingen av de franske lovgivende valgkretsene i 2010 .
Byen var, siden den franske revolusjon , den hovedstaden i kantonen Héricourt. I 1985 ble dette township delt i to for å danne townships Héricourt-Est og Héricourt-Ouest . Som en del av den kantonale omfordelingen i Frankrike i 2014 , er kommunen nå sentraliseringskontoret for to nye kantoner, Héricourt-1 og Héricourt-2 .
Geografien til de fire kantonene, de som eksisterte mellom 1985 og 2015, og de som ble opprettet i 2015, er oppsummert på følgende avdelingskart:
Byen Héricourt er i våren retten eksempel , felles landlige leieavtaler og Arbeidsretten Lure, domstolene i første instans og handel og assize Court of Vesoul og Social Security Affairs tribunal av Belfort . Disse jurisdiksjonene er knyttet til Besançon lagmannsrett .
I den administrative rekkefølgen er kommunen under jurisdiksjonen til den administrative domstolen i Besançon og den administrative lagmannsretten til Nancy .
Kommunen er sete for kommunene i Pays d'Héricourt , en interkommune opprettet i1 st januar 2001.
Folkeavstemningen om den konstitusjonelle traktaten for Europa av29. mai 2005er andelen innbyggere som stemte mot den europeiske grunnloven 69,86%, mens den er 54,67% for Frankrike.
I det franske presidentvalget i 2007 , så Ségolène Royal ( PS ) den første runden med 29,89%. Når det gjelder andre runde, samler Ségolène Royal 53,97% av stemmene mot 46,03% for Nicolas Sarkozy ( UMP ). I det franske presidentvalget i 2012 , så den første runden at François Hollande ( PS ) toppet listene med 31,26% av avgitte stemmer, etterfulgt av Marine Le Pen ( FN ) som utgjorde 26,22%. I den andre runden fikk François Hollande 58,77% av stemmene mot 41,23% for Nicolas Sarkozy ( UMP ). I det franske presidentvalget i 2017 så Marine Le Pen ( FN ) den første runden med 29,68%. I andre runde høstet denne siste 44,32% av stemmene mot 55,68% for Emmanuel Macron ( EM ) som vinner valget landsdekkende.
Antall innbyggere ved den siste folketellingen var mellom 10.000 og 19.999, antall medlemmer i kommunestyret er 33.
Periode | Identitet | Merkelapp | Kvalitet | |
---|---|---|---|---|
De manglende dataene må fylles ut. | ||||
Oktober 1947 | Mars 1971 | Georges Tournu | SFIO | Generalråd i Héricourt (1961 → 1967) |
Mars 1971 | Mars 1983 | André Girard | PS |
Generalråd i Héricourt-Ouest (1985 → 1992) Formann for Generalrådet i Haute-Saône (1979 → 1982) |
Mars 1983 | September 2004 | Jean-Pierre Michel |
PS , deretter MDC og AGR |
Magistrate MP for Haute-Saône ( 2 e circ. ) (1981 → 2002) Senator of Haute-Saône (2004 → 2014) Héricourt West General Counsel (1992 → 2011) |
September 2004 | Mars 2014 | Jean-Michel Villaumé | PS | Lærermedlem for Haute-Saône ( 2 e sirk. ) (2007 → 2017) Héricourt East General Counsel (1985 → 2007) |
Mars 2014 | Pågående (fra 3. juli 2020) |
Fernand Burkhalter | PS | President for CC of Pays d'Héricourt (2008 →) General Councilor of Héricourt-Ouest (2011 → 2015) Departmental Councilor of Héricourt-2 (2015 →) Vice President of SMAU (? →) Genvalgt for 2020- mandat 2026 |
Etternavn | INSEE- kode |
Interkommunalitet | Areal ( km 2 ) |
Befolkning (siste lovlige pop. ) |
Tetthet ( beb./km 2 ) |
---|---|---|---|---|---|
Héricourt (hovedkontor) |
70285 | CC av Pays d'Héricourt | 18.08 | 10,654 (2018) | 589 |
Tavey | 70497 | CC av Pays d'Héricourt | 2,96 | 504 (2016) | 170 |
I 2015 besto kommunens økonomi av:
Med følgende skattesatser:
En kjele samle tre strømmer området Maunoury (tidligere militær øde omdannet til boliger, tjenester og kulturelle rommet), er dens strøm 2 MW , kjeler til naturgass akkumulerende 1,6 MW kan brukes som et supplement.
Byen er en del av planen for beskyttelse av atmosfæren (PPA) i byområdet Belfort-Montbéliard-Héricourt-Delle .
Byen Héricourt er tvillet med:
I 2018 hadde byen Héricourt 10654 innbyggere. Fra XXI th århundre, er selve folketellingen i kommuner med færre enn 10 000 innbyggere holdes hvert femte år. Andre "folketellinger" er estimater.
1793 | 1800 | 1806 | 1821 | 1831 | 1836 | 1841 | 1846 | 1851 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1,511 | 1462 | 1498 | 1.998 | 2.838 | 3 353 | 3.518 | 3.526 | 3.770 |
1856 | 1861 | 1866 | 1872 | 1876 | 1881 | 1886 | 1891 | 1896 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 485 | 3.551 | 2 856 | 2 826 | 3.558 | 3,646 | 3 759 | 4.720 | 5 499 |
1901 | 1906 | 1911 | 1921 | 1926 | 1931 | 1936 | 1946 | 1954 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
6,230 | 6 610 | 6850 | 6.054 | 5 552 | 5 811 | 6.136 | 5,437 | 6,794 |
1962 | 1968 | 1975 | 1982 | 1990 | 1999 | 2006 | 2011 | 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
7.160 | 7 485 | 8.578 | 10,014 | 9.742 | 10,133 | 10 361 | 10 239 | 10 142 |
2018 | - | - | - | - | - | - | - | - |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
10 654 | - | - | - | - | - | - | - | - |
Utdanning i Héricourt tilbys fra barnehage til videregående skole.
Når det gjelder høyere utdanning, ligger de nærmeste etablissementene i byområdet Belfort-Montbéliard .
Sykehustjenester blir levert av sykehussenteret Belfort-Montbéliard , som ligger halvveis mellom de to byene i Trévenans .
Kommunen har tekniske tjenester viet til veier , drikkevann , sanitær , offentlig belysning og kirkegården . Samlingen av husholdningsavfall og gjenvinning er levert av kommunene i Pays d'Hericourt .
Er Hericourt en brannstasjon ( SDIS ), et senter for SAMU , en gendarmeri , en politistasjon for nasjonalt politi .
Byen har ni kurs av fotballer (hovedbygningen er det Mougnot med sine lagdelt seter), tre basketballbaner , tre rom multipsort , to stadier av friidrett , to klatrevegger , to tennis tennis , en tennis vegg , tre EPS nivåer , en treningsløype , et svømmebasseng , et dojo- rom , et vektrom , et treningsstudio , et skatepark og en petanquebane .
Den skriftlige pressen er representert av den regionale avisen L'Est Républicain samt av ukeavisen Les Affiches de la Haute-Saône . Byen er dekket av programmene i Frankrike 3 Franche-Comté .
Héricourt har to hoved kirker dedikert til Saint Christopher, en av katolsk tilbedelse , den andre av lutherske tilbedelse . To andre lutherske templer eksisterer i de gamle byene Bussurel , i sør og Tavey , i sør-øst. I denne siste byen er det også en gammel vanhelliget kirke.
En moske ble bygget i 2009, den har en minaret og en kuppel .
Når det gjelder den jødiske religionen , er Belfort-synagogen det nærmeste stedet for tilbedelse .
Katolsk kirke.
Interiøret.
Den lutherske kirken .
Templet til Bussurel.
Tidligere kirke Saint-Germain de Tavey.
Tavey-tempelet.
I 2016 var 43% av Héricourt skattehusholdninger skattepliktige.
Samme år var median skatteinntekt per husstand 18 820 € under avdelingssnittet på 19 747 €.
Byen Héricourt- Belfort - Montbéliard konsentrerer mange jobber (mer enn 39% av befolkningen i Héricourt jobber i disse to siste byene i 2004).
I 2016 utgjorde befolkningen i alderen 15 til 64 6635 personer, hvorav 72,1% var sysselsatt , 59,3% av dem var sysselsatt og 12,8% arbeidsledige.
Det var 3.999 jobber i sysselsettingssonen, mot 3 677 i 2011. Antall aktive arbeidstakere som er bosatt i sysselsettingssonen er 4 002, og sysselsettingsindikatoren er 99, 9.
Deltakelsesgraden blant 15 år og eldre nådde 54,8% i 2016.
På 31. desember 2015, kommunen Héricourt hadde 693 etablissementer, inkludert 8 innen landbruk, 56 i industri, 66 i bygg, 433 i handel-transport-forskjellige tjenester og 130 knyttet til den administrative sektoren. I 2018 ble 73 selskaper opprettet i Héricourt, inkludert 60 under auto-entreprenørregimet .
Kommunen har tre aktivitetssoner (ZA): Bussurel, Mont Vaudois og "Champs Frédéric", men også en industriområde (ZI) kalt "in Salamon" samt en samordnet utviklingssone (ZAC): " Guinnottes " .
Den jordbruket i kommunen er orientert mot husdyrhold for produksjon av kumelk i den nordlige delen, mens den sørlige delen er delt mellom avl for storfekjøtt , vokser blomster og hagebruk men også poly-avl .
A Produksjon av lærvarer eid merkevare Hermes ligger i en tidligere industriell ødemark veving-spinning.
Slottet Héricourt.
Fortet av Mont-Vaudois.
Savourot fontene-vaskeri.
Peisvitne til den industrielle fortiden.
Forskjellige minnesmerker er til stede i byen. Det viktigste krigsminnesmerket , som ligger mot de to kirkene i sentrum , ble opprettet for første verdenskrig . Plater ble lagt til rundt monumentet for å hylle frigjøringen , til de deporterte og sivile ofrene for andre verdenskrig , til soldatene falt under Indokina-krigen og en annen for den algeriske krigen .
På byens kirkegård er det et militærtorg , et monument til de døde i krigen i 1870 , et sekund viet til slaget ved Héricourt (eller Lizaine), et annet for Krimkrigen .
I det tidligere militære området, er det et stort monument dekorert med en artillerikanon skåret hedre 47 th Feltartilleriet Regiment ( 47 th biler): det ligger i en park dedikert til Michel Joseph Maunoury , skuespiller av Versailles-traktaten . En stein minnesmerke og en minnetavle dedikert til 5 th Armored Division er til stede i gata11. november.
Det er også et krigsminne i den tidligere byen Bussurel.
Krigsminnesmerket.
Monument 47 th RAC.
Krigsmonument fra 1870.
Monument til slaget ved Héricourt.
Krimkrigen.
Militærplassen.
Héricourt er dekket med en løvskog delvis ligger på åssiden av Jura-massivet . Den vanlige kontoen 462 urfolk (spesielt slektene Viola , Geranium , Euphorbia , Dryopteris , Carex , Leucanthemum vulgare , gran , eik ), 21 introduserte arter inkludert 7 invasive arter cryptogènes , Ruffe , to husdyr ( Symphyotrichum novi-belgii og Vicia sativa ).
Ingen naturlige områder av økologisk, faunistisk og floristisk interesse (ZNIEFF) er blitt identifisert på Héricourts territorium.
Minalmuseet (nyklassisistisk stil i murstein og stein) var fra sin opprinnelse designet for å være et museum. Det har navnet sitt fra Héloïse Durif (1836-1917), enke etter Charles Émile Minal (1817-1899). Sistnevnte, innfødt i Héricourt, samlet en viktig samling kunstverk. Ved hennes død i 1917 donerte Héloïse Minal denne samlingen (bestående av malerier, smykker, servise og møbler) til byen Héricourt, med de nødvendige tilskuddene til bygging av et museum beregnet på å huse denne samlingen. Museet ble innviet i 1923. Det er nå vert for midlertidige utstillinger.
Den "Cavalry" er et multifunksjonelt rom på 1000 m 2 beregnet til verts konferanser , messer , utstillinger , forestillinger og viser . Byen har også et mediebibliotek .
I den tidligere militære brakka er det etablert en interkommunal musikkskole og foreningshuset.
Minal-museet.
Hjemmets musikkskole for foreninger.
Kavaleriet.
Byens armer er prydet som følger: av sølv med en tau de gules, sjefen for den samme belastet med en gullskala . De gamle våpen var "røde med galge sand, en høvding Azure belastet med en galge penger" (en krønike om XVI th sier århundre: "penger til galgen Gules, en høvding Gules lastet med gull balanse ”. |
|
: dokument brukt som kilde til denne artikkelen.