Svenske parlamentsvalg 2018

Tidligere 2014 2022 følgende
Svenske parlamentsvalg 2018
349 mandater i riksdagen
(absolutt flertall: 175 mandater)
9. september 2018
Valgorgan og resultater
Registrert 7.495.936
Velgere 6.535.271
  87,18% ▲  +1,4
Blanke og ugyldige stemmer 58,546
Stefan Löfven redigerte og beskåret.jpg Sosialdemokratisk parti  - Stefan Löfven
Stemme 1 830 386
28,26%  ▼  −2.8
Seter oppnådd 100 ▼  −13
Ulf Kristersson i svenske stortingsvalg 2018, 2018 (beskåret) .jpg Moderat  - Ulf Kristersson
Stemme 1.284.698
19,84%  ▼  −3.5
Seter oppnådd 70 ▼  −14
Almedalen 7. juli 2016 68 (27907007150) (beskåret) .jpg Sveriges demokrater  - Jimmie Åkesson
Stemme 1.135.627
17,53%  ▲  +4,7
Seter oppnådd 62 ▲  +13
Annie Lööf portrett crop.jpg Center Party  - Annie Lööf
Stemme 557.500
8,61%  ▲  +2,5
Seter oppnådd 31 ▲  +9
Jonas Sjöstedt 02.JPG Venstre parti  - Jonas Sjöstedt
Stemme 518 454
8,00%  ▲  +2.3
Seter oppnådd 28 ▲  +7
Ebba Busch Thor cropped.jpg Kristelige demokrater  - Ebba Busch
Stemme 409.478
6,32%  ▲  +1.8
Seter oppnådd 22 ▲  +6
Jan Björklund 2010 100x113px.jpg De liberale  - Jan Björklund
Stemme 355,546
5,49%  ▲  +0.1
Seter oppnådd 20 ▲  +1
Gustav Fridolin, Isabella Lövin.jpg Miljøpartiet De Grønne  - Gustav Fridolin og Isabella Lövin
Stemme 285 899
4,41%  ▼  −2.5
Seter oppnådd 16 ▼  −9
Ledende parti etter valgdistrikt (venstre) og etter kommune (høyre)
statsminister
Utgående Valgt
Stefan Löfven
S / SAP 		Stefan Löfven
S / SAP

Stortingsvalget finner sted i Sverige9. september 2018for å fornye de 349 medlemmene av parlamentet sitt unicameral , Riksdagen . Kommunale og regionale valg finner sted samtidig.

Med 6535271 velgere av 7495936 registrerte velgere, eller 87,18%, var valgdeltakelsen den høyeste på 33 år. Den avtroppende minoritetskoalisjonsregjeringen, som består av det svenske sosialdemokratiske arbeidernes parti (midt til venstre) og Miljøpartiet De grønne (grønt sentrum til venstre), trakk seg tilbake og sikret en tredjedel av setene. Med støtte fra Venstrepartiet , som tilbød ham støtte uten deltakelse i den avtroppende lovgiveren, er det likevel den viktigste blokken i parlamentet, med 42% av setene. The Alliance , Bloc av sentrum-høyre opposisjonspartiene, går meget lett og etterfølgende bak venstre blokken, etterbehandling bare ett sete bak. De høyreekstreme Sverigedemokratene gjør fremskritt, men mindre enn målingene antyder, og sikrer 17,5% av stemmene og den største gevinsten i mandater. Fraværet av klart flertall og vegring av samarbeid mellom de tre blokkene kunngjør en vanskelig regjeringsdannelse.

Kontekst

Kriser blant de moderate

I mars 2017, leder for Moderater , Anna Kinberg Batra , kunngjør at hun ikke lenger anser en allianse med de svenske demokratene som tabu . Dette bruddet på "cordon sanitaire" som de svenske partiene hadde pålagt den nasjonalistiske bevegelsen, vakte mye kritikk og et bemerkelsesverdig fall fra moderatene i meningsmålingene. Batra til slutt trakk seg fra partiledelsen i en st av oktober. Hun blir erstattet av Ulf Kristersson , som kunngjør at han ikke deler sin forgjengers mening om en allianse med nasjonalistene.

Allianse for Sverige

I parlamentsvalget i 2014 kom Moderates- partiet igjen på andreplass, men lederen Fredrik Reinfeldt klarte ikke å beholde posten som statsminister , særlig på grunn av stemmesmuldringen mellom hans eget parti og hans allierte og medlemmer av Alliansen.  : Folkepartiet , Senterpartiet og Kristelig demokrater . For valget i 2018 har de fire partiene i Alliansen erklært å fornye samarbeidet.

Rødgrønn

I 2014 ble det sosialdemokratiske partiet alliert med De Grønne . Sosialdemokratene leder regjeringen når det gjelder antall stemmer og seter. Stefan Löfven , tidligere president for fagforeningen IF Metall  (in) og leder for sosialdemokratene sidenjanuar 2012, blir statsminister.

Andre fester

I valget i 2014 vant Sveriges demokrater nesten 13% av stemmene, slik at de kunne bli den tredje styrken i parlamentet. Denne maktøkningen til det høyre- svarte partiet til høyre-høyre ble bekreftet under EU-valget i 2014 , der det mottok nesten 10% av de avgitte stemmene og sendte to valgt til Europaparlamentet.

Valgsystemet

Valget av de 349 varamedlemmene for riksdagen for fire år er utført ved to samtidig stemmemetoder . 310 varamedlemmer velges proporsjonalt via et listesystem som tillater fortrinnsstemming i 29  valgkretser med 2 til 34 mandater, avhengig av befolkning. Når stemmene telles, fordeles setene etter Sainte-Laguë-metoden mellom partiene som enten har nådd valggrensen på minst 4% av stemmene på nasjonalt nivå, eller den på 12% av stemmene i et valgkrets. De resterende 39 mandatene, kalt kompenserende, er tildelt de forskjellige partiene som har overskredet terskelen på 4% av stemmene i en enkelt nasjonal valgkrets, for å bringe den endelige fordelingen av seter så nær som mulig av de avgitte stemmene.

Velgerne stemmer på en liste over partier, men kan også uttrykke sin preferanse for kandidater fra denne listen via en fortrinnsstemme . I dette tilfellet er minimumet som kreves for å bli valgt på grunnlag av denne fortrinnsretten, 8% av de totale avgitte stemmer til fordel for kandidatpartiet i den aktuelle valgkretsen.

Involverte krefter

Venstre Leder Ideologi Resultat i 2014 Allianse
Sosialdemokratisk parti (S) Stefan Löfven
statsminister 		Senter venstre
sosialdemokrati , feminisme 		31,01%
113 seter 		Rødgrønn
Moderat (M) Ulf Kristersson Høyre
liberal-konservatisme , økonomisk liberalisme 		23,33%
84 seter 		Alliansen
Sveriges demokrater (SD) Jimmie Åkesson Høyre til høyre høyre
Nasjonalkonservatisme , motstand mot innvandring , euroskepsis 		12,86%
49 seter 		-
Miljøpartiet De Grønne (MP) Gustav Fridolin og Isabella Lövin Center forlot
økologi , euroskepsis 		6,89%
25 seter 		Rødgrønn
Senterparti (C) Annie Lööf Senter for
sosial liberalisme , humanisme , agrarisme 		6,11%
22 seter 		Alliansen
Venstreparti (V) Jonas Sjöstedt Venstre
demokratisk sosialisme , feminisme , euroskepsis 		5,72%
21 seter 		Rødgrønn
De liberale (L) Jan Björklund Senter for
sosial-liberalisme , Europhilia 		5,42%
19 seter 		Alliansen
Kristelige demokrater (KD) Ebba Busch Senter høyre
kristent demokrati , sosial konservatisme 		4,57%
16 seter 		Alliansen
Feministisk initiativ (F!) Gudrun Schyman
Gita Nabavi  (en) 		Venstre
Radikal feminisme , antirasisme 		3,12%
0 seter 		-

Undersøkelser

Utjevnet gjennomsnitt av valgmålingene etter parti fra september 2014 til valg

Resultater

Resultater av det svenske parlamentsvalget 2018
Swedishelections2018.svg
Venstre Stemmer % +/− Seter +/−
Sosialdemokratisk parti (S) 1 830 386 28.26 minkende 2,75 100 minkende 1. 3
Moderat (M) 1.284.698 19.84 minkende 3.49 70 minkende 14
Sveriges demokrater (SD) 1.135.627 17.53 økende 4.68 62 økende 1. 3
Senterparti (C) 557.500 8.61 økende 2,49 31 økende 9
Venstreparti (V) 518 454 8.00 økende 2.29 28 økende 7
Kristelige demokrater (KD) 409.478 6.32 økende 1,75 22 økende 6
De liberale (L) 355,546 5.49 økende 0,07 20 økende 1
Miljøpartiet De Grønne (MP) 285 899 4.41 minkende 2,47 16 minkende 9
Feministisk initiativ (F!) 29,665 0,46 minkende 2.67 0 i stagnasjon
Alternativ for Sverige (AfS) 20,290 0,31 Nv 0 Nv
Citizen Coalition (MED) 13.056 0,20 Nv 0 Nv
Piratpartiet (PP) 7 326 0,11 minkende 0,32 0 i stagnasjon
Andre fester (21) 28 800 0,45 - 0 -
Gyldige stemmer 6.476.725 99.11
Blanke og ugyldige stemmer 58,546 0,89
Total 6.535.271 100 - 349 i stagnasjon
Avholdende stemmer 960 665 12,82
Registrert / deltakelse 7.495.936 87,18

Representasjon langs venstre / høyre akse:

↓
28 100 16 31 20 22 70 62
V S MP VS L KD M SD

Galleri

Regjeringsdannelse

Ingen av de tre blokkene samler et absolutt flertall, forsterker vanskelige forhandlinger eller til og med en institusjonell blokkering. Både de rødgrønne og alliansen kunngjør sin intensjon om å stemme mot en minoritetsregjering på den andre siden, samt at de nekter å forhandle med Sveriges demokrater. Partiene i Riksdagen har fire forsøk på å danne en koalisjon, hver ledsaget av en tillitserklæring fra parlamentet, under straff for å måtte tilbakekalle befolkningen til valglokalet innen tre måneder.

I henhold til prinsippene for "negativ parlamentarisme" som brukes i Sverige, kan en regjering stemmes i tillit av et mindretall av parlamentarikere hvis noen av de gjenværende parlamentsmedlemmene "tolererer" den ved å avstå fra å unnlate å støtte den åpent. Stemmens innsats består således for at regjeringen, kjent som minoritet, ikke skal se seg imot et absolutt flertall av stemmer mot.

Det første forsøket på å danne en stabil koalisjon, utført fra 2 eller 14. oktober av moderat leder Ulf Kristersson, mislykkes uten avstemning.

Det andre forsøket, utført fra 15 til 29. oktober av sosialdemokratiske leder Stefan Löfven, mislykkes også uten avstemning.

Tredje forsøk

Det tredje forsøket utføres fra 30. oktoberav parlamentets høyttaler Andreas Norlén. De5. november, kunngjør han at han vil presentere Ulf Kristersson for nominasjonen til stillingen som statsminister. En avstemning av riksdagen er deretter planlagt til14. november. Tiltaket forårsaket spenninger i høyrekoalisjonen, med Center Party-leder Annie Lööf som kritiserte avgjørelsen fra en moderat Andreas Norlén om å gjøre det til fordel for lederen for Moderates, selv om hun var forventet å gjøre det. Lede den tredje forsøk på å danne en regjering.

Ulf Kristersson leverte sitt forslag til en minoritetsregjering bestående av moderater og kristdemokrater etter planen. Det ble overraskende avvist av kammeret med 195 stemmer mot og 154 for, bare medlemspartiene så vel som de svenske demokratene som hadde stemt for. Til tross for sine posisjoner i alliansen, nekter liberalistene og sentristene faktisk å investere en regjering hvis flertall er basert på støtte fra de svenske demokratene, og i det minste innebærer en rett til kontroll av landets migrasjonspolitikk. "Avstemningen i dag er ikke for å hindre Ulf Kristersson i å bli statsminister, men å frata demokratene i Sverige en innflytelse" er dermed berettiget den sentristiske lederen Annie Lööf. Ulf Kristersson angrer på sin side for "en tapt mulighet" og anser splittelsen av Alliansen som den alvorligste krisen i hans politiske liv. Avstemningen betraktes også som historisk, og ingen kandidater til statsministerposten har blitt avvist av det svenske parlamentet siden overgangen til unicameralism i 1971, og avslørte dermed blindveien som landet befinner seg i.

Resultat av avstemningen av 14. november :

Absolutt flertall
↓
195 22 70 62
Stemmer mot KD M SD

Fjerde forsøk

Dagen etter avstemningen er Annie Lööf ansvarlig for å danne en koalisjon innen en uke. Selv om han nektet statsministerposten, godtar Lööf å ta ansvaret for dannelsen av en regjering utvidet til partiene på begge sider av sentrum mens han ekskluderer Venstrepartiet og de svenske demokratene. Forhandlingene ledet av Lööf viste seg likevel fruktløse. På slutten av sin sju dagers frist tar presidenten til riksdagen Andreas Norlén tilbake kontrollen og22. november, kunngjør at han vil nominere Stefan Löfven til utnevnelsen som statsminister den 3. desember, for at en avstemning skal finne sted innen fire dager, og etterlater to uker for sistnevnte å prøve igjen å samle flertall. Norlén håper særlig å se en statsminister utnevnt før budsjettavstemmingen i Riksdagen, planlagt til12. desember, som sier at "For innbyggere er det på tide at denne situasjonen tar slutt". Löfven foreslo da å inkludere sentrum og liberale partier i koalisjonen, men disse satte betingelser i form av et sosioøkonomisk program som Venstrepartiet anså som uakseptabelt. Norlén anser likevel forhandlingene som lovende og utvider fristen til 7 eller til og med10. desemberavhengig av resultatene. På den fjerde kunngjør Lööf at sosialdemokratene fremdeles ikke har "tilstrekkelig" svart på partiets krav, særlig om reduksjon av skatter og en lempelse av arbeidskoden, og at det i staten ville nekte tillit. Hun bekrefter i kjølvannet av å gi Norlén "en siste sjanse" og la døren stå åpen for en videreføring av forhandlingene. Löfven tiltrer ikke sine krav om en liberalisering av arbeidskoden, kunngjør den10. desember at partiet hans vil stemme imot i sosialdemokratens tillit.


Resultat av avstemningen av 14. desember :

Absolutt flertall
↓
100 16 28 205
S MP Abst. Stemmer mot

Koalisjonsdannelse

De 19. januar 2019, etter 131 dager uten regjering, blir Stefan Löfven utnevnt til statsminister. Han holdt en pressekonferanse samme dag der han kunngjorde at han ønsket å jobbe for å redusere hullene og at de neste fire årene ville være vanskelige.

Han tar eksemplet med avskaffelsen av lønnsskatten og forklarer at partiet hans ikke alene kunne velge noen av reformene som ble presentert i endringsbudsjettet.

Merknader og referanser

  1. (sv) "  Ulf Kristersson vill göra upp med S om invandringen  " , på Dagens Nyheter ,1 st oktober 2017.
  2. “  IPU PARLINE-database: SVERIGE (Riksdagen), Fulltekst  ” , på archive.ipu.org (åpnet 3. juli 2018 ) .
  3. (in) Josep M. Colomer , Comparative European Politics , Routledge ,25. juli 2008, 320  s. ( ISBN  978-1-134-07354-2 , leses online ).
  4. Corinne Deloy, "  Svenske lovgivende valg: forventet gjennombrudd av høyrepopulister  " , på www.robert-schuman.eu ,20. august 2018(åpnet 7. september 2018 ) .
  5. (sv) “  Röster - Val 2018  ” , på data.val.se (åpnet 18. september 2018 ) .
  6. "  LEAD 1-svensk venstre vil ikke støtte en høyreorientert regjering  " , på reuters.com ,12. september 2018.
  7. Hubert Gamelon , "  Sverige: Venstre igjen kalt til å danne en regjering  " , på Le Quotidien ,23. november 2018(konsultert 5. november 2019 ) Hubert Gamelon , "  Sverige: venstresiden igjen oppfordret til å danne en regjering  " , på Le Quotidien ,23. november 2018(åpnet 5. november 2019 )
  8. "  Sverige-Kristersson gir opp å danne en sentrum-høyre regjering  ", Zone Bourse ,14. oktober 2018( les online , konsultert 17. oktober 2018 ).
  9. "  Sverige: Utgående statsminister invitert til å danne ny regjering  ", utfordringer ,15. oktober 2018( les online , konsultert 17. oktober 2018 )
  10. "  Sverige: fortsatt ingen regjering 8 uker etter valget  ", RTL ,29. oktober 2018( les online , konsultert 9. november 2018 ).
  11. (in) "  Sveriges partiledere møtes for gruppesamtaler for å bryte dødvannet  " , The Local ,30. oktober 2018( les online , konsultert 5. november 2018 ).
  12. (sv) Edgar Mannheimer , "  Ulf Kristersson vill föra Alliansens politik  " , DN.SE ,5. november 2018( les online , konsultert 7. november 2018 ).
  13. "  Sverige: sjefen for retten igjen vil forsøke å danne regjering  " , på m.fr.canoe.ca ,5. november 2018(åpnet 7. november 2018 )
  14. "  Sverige: kandidaturet til sjefen av retten som statsminister avvist  ", Liberation.fr ,14. november 2018( les online , konsultert 21. november 2018 ).
  15. (sv) "  Sanningens minut för Ulf Kristerssons (M) tänkta regering  " , DN.SE ,14. november 2018( les online , konsultert 21. november 2018 ).
  16. "  Sverige er desperat på jakt etter en statsminister  ", Le Temps ,14. november 2018( les online , konsultert 21. november 2018 ).
  17. "  Sverige-Senterpartiet prøver i sin tur å danne en regjering  " , på www.boursorama.com ,15. november 2018(åpnet 21. november 2018 ) .
  18. (in) "  Kunne senterpartileder Annie Lööf få Sveriges regjering?  " , The Local ,15. november 2018( les online , konsultert 21. november 2018 ).
  19. "  Sverige: Senterpartiet la" en siste sjanse "til Löfven  " på utfordringer ,4. desember 2018(åpnet 5. desember 2018 )
  20. "  Sverige: Senterpartiet ønsker ikke Löfven som statsminister  ", utfordringer ,10. desember 2018( les online , konsultert 19. januar 2019 )
  21. "  Stefan Löfven vald til ny statsminister  " (tilgjengelig 11 mai 2020 )