Biharmonisk ligning
I analysen er den biharmoniske ligningen en delvis differensialligning av rekkefølge 4, som vises for eksempel i teorien om elastisitet . Den biharmoniske ligningen for en funksjon φ skrives:
∇4φ=Δ2φ=0{\ displaystyle \ nabla ^ {4} \ varphi = \ Delta ^ {2} \ varphi = 0}![{\ displaystyle \ nabla ^ {4} \ varphi = \ Delta ^ {2} \ varphi = 0}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/4f36617bb0cfbbc7ffcbe5eaa4b42e006c106d4a)
hvor ∇ er nabla- operatøren og Δ den laplaciske operatøren . Operatøren Δ 2 er også kjent under navnet biharmonic eller bilaplacian operatør .
I det tredimensjonale tilfellet, i et kartesisk koordinatsystem , skrives den biharmoniske ligningen:
∂4φ∂x4+∂4φ∂y4+∂4φ∂z4+2∂4φ∂x2∂y2+2∂4φ∂y2∂z2+2∂4φ∂x2∂z2=0.{\ displaystyle {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial x ^ {4}}} + {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial y ^ {4}}} + {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial z ^ {4}}} + 2 {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial x ^ {2} \ partial y ^ {2}}} + 2 {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial y ^ {2} \ partial z ^ {2}}} + 2 {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial x ^ {2} \ partial z ^ {2}}} = 0.}![{\ displaystyle {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial x ^ {4}}} + {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial y ^ {4}}} + {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial z ^ {4}}} + 2 {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial x ^ {2} \ partial y ^ {2}}} + 2 {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial y ^ {2} \ partial z ^ {2}}} + 2 {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial x ^ {2} \ partial z ^ {2}}} = 0.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/a355cd67f18fa06acf7be54f1fc1ba60e80a3460)
I et euklidisk rom med dimensjon n blir følgende forhold alltid bekreftet:
∇4(1r)=3(15-8ikke+ikke2)r5{\ displaystyle \ nabla ^ {4} \ left ({\ frac {1} {r}} \ right) = {\ frac {3 (15-8n + n ^ {2})} {r ^ {5}} }}![{\ displaystyle \ nabla ^ {4} \ left ({\ frac {1} {r}} \ right) = {\ frac {3 (15-8n + n ^ {2})} {r ^ {5}} }}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/722b92be346c4fe7861a7aeb1e74b51434ae20b4)
med r den euklidiske avstanden :
r=x12+x22+⋯+xikke2{\ displaystyle r = {\ sqrt {x_ {1} ^ {2} + x_ {2} ^ {2} + \ cdots + x_ {n} ^ {2}}}}![{\ displaystyle r = {\ sqrt {x_ {1} ^ {2} + x_ {2} ^ {2} + \ cdots + x_ {n} ^ {2}}}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/bf205a72b41008edc5759179129ba9b59fb770d8)
.
som for n = 3 er løsningen på den biharmoniske ligningen.
En funksjon som er løsning av den biharmoniske ligningen kalles en biharmonisk funksjon . Hver harmoniske funksjon er biharmonisk - det omvendte er ikke sant.
Den biharmoniske operatøren i polare koordinater er skrevet:
Δ2φ=1r∂∂r(r∂∂r(1r∂∂r(r∂φ∂r)))+2r2∂4φ∂r2∂θ2+1r4∂4φ∂θ4-2r3∂3φ∂θ2∂r+1r4∂2φ∂θ2=0.{\ displaystyle \ Delta ^ {2} \ varphi = {\ frac {1} {r}} {\ frac {\ partial} {\ partial r}} \ left (r {\ frac {\ partial} {\ partial r }} \ left ({\ frac {1} {r}} {\ frac {\ partial} {\ partial r}} \ left (r {\ frac {\ partial \ varphi} {\ partial r}} \ right) \ høyre) \ høyre) + {\ frac {2} {r ^ {2}}} {\ frac {\ delvis ^ {4} \ varphi} {\ delvis r ^ {2} \ delvis \ theta ^ {2} }} + {\ frac {1} {r ^ {4}}} {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial \ theta ^ {4}}} - {\ frac {2} {r ^ {3}}} {\ frac {\ partial ^ {3} \ varphi} {\ partial \ theta ^ {2} \ partial r}} + {\ frac {1} {r ^ {4}}} {\ frac {\ partial ^ {2} \ varphi} {\ partial \ theta ^ {2}}} = 0.}![{\ displaystyle \ Delta ^ {2} \ varphi = {\ frac {1} {r}} {\ frac {\ partial} {\ partial r}} \ left (r {\ frac {\ partial} {\ partial r }} \ left ({\ frac {1} {r}} {\ frac {\ partial} {\ partial r}} \ left (r {\ frac {\ partial \ varphi} {\ partial r}} \ right) \ høyre) \ høyre) + {\ frac {2} {r ^ {2}}} {\ frac {\ delvis ^ {4} \ varphi} {\ delvis r ^ {2} \ delvis \ theta ^ {2} }} + {\ frac {1} {r ^ {4}}} {\ frac {\ partial ^ {4} \ varphi} {\ partial \ theta ^ {4}}} - {\ frac {2} {r ^ {3}}} {\ frac {\ partial ^ {3} \ varphi} {\ partial \ theta ^ {2} \ partial r}} + {\ frac {1} {r ^ {4}}} {\ frac {\ partial ^ {2} \ varphi} {\ partial \ theta ^ {2}}} = 0.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/fb41ae1ddc614f773f563a26155464e472a397a9)
Løsningen kan deretter oppnås ved å skille variablene ; er Michell-løsningen (i) .
For visse numeriske simuleringer vil man kunne bruke den diskrete versjonen av bilaplacianen.
Δ2u=uJeg+2,j+uJeg-2,j+uJeg,j+2+uJeg,j-2+2(uJeg+1,j+1+uJeg+1,j-1+uJeg-1,j+1+uJeg-1,j-1)-8(uJeg+1,j+uJeg-1,j+uJeg,j+1+uJeg,j-1)+20uJeg,j{\ displaystyle \ Delta ^ {2} u = u_ {i + 2, j} + u_ {i-2, j} + u_ {i, j + 2} + u_ {i, j-2} +2 \ left (u_ {i + 1, j + 1} + u_ {i + 1, j-1} + u_ {i-1, j + 1} + u_ {i-1, j-1} \ høyre) -8 \ venstre (u_ {i + 1, j} + u_ {i-1, j} + u_ {i, j + 1} + u_ {i, j-1} \ høyre) + 20u_ {i, j}}
Referanser
Se også
Interne lenker
Eksterne linker
Bibliografi
- Eric W Weisstein, CRC Concise Encyclopedia of Mathematics , CRC Press, 2002. ( ISBN 1-58488-347-2 ) .
- SI Hayek, Advanced Mathematical Methods in Science and Engineering , Marcel Dekker, 2000. ( ISBN 0-8247-0466-5 ) .
- JP Den Hartog, Advanced Strength of Materials , Courier Dover Publications, 1. jul. 1987. ( ISBN 0-486-65407-9 ) .
<img src="https://fr.wikipedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" title="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;">