Aluette
Aluette brettspill
Kua , skjærer 2
| Andre navn | Ku-spill |
|---|---|
| Dato en st utgave | XVI th århundre? |
| Format | kortspill |
| Mekanisme | løfting |
| Spiller | 4 eller 6 |
| Alder | Fra fylte 8 år |
| Annonsert varighet | ca 45 min |
| fysisk evne  Nei
|
refleksjon avgjørelse ja
|
sjanse generator Ja
|
info. kompl. og perfekt Nei
|
Den aluette , det spillet kua eller ku er et kortspill spilt i den vestlige delen av Frankrike.
Det er et kortspill fjernet , betjent av fire personer - to mot to - med førtiåtte kort til butikkene spansk. Det spilles med kodede tegn, som gjør at lagkamerater kan kommunisere informasjon om kortene sine under spillet.
Vi sier "å spille alu" (skriftlig form), eller oftere fortsatt "å spille ku" (muntlig form), etter navnet på et av kortene i spillet.
Opprinnelse og evolusjon
Etymologi
Den eldste formen for ordet " aluette " er " uvette ", hvis opprinnelse forblir usikker. Et "uvula-spill" er nevnt tre ganger av Rabelais i sitt arbeid: først i Pantagruel (1532) deretter i Gargantua (1534), til slutt i den femte boken (som bare tilskrives Rabelais), i kapittel 22 (1564) uten det er mulig å entydig bestemme at dette er kortstokken. Og dette desto mer, siden den fransk-engelske ordboken til Randle Cotgrave (1611), veldig oppmerksom på det rabelaisiske ordforrådet, indikerer med ordet "luettes": "Little punk of peeces of Ivorie cast loosse on a table; stykket er å ta opp en uten å riste resten, ellers løser takeren. "
Utviklingen ved falsksnitt av "drøvelen" ville da ha gitt "aluen", og forklaringene av typen "lerke" eller "uten drøvel" - bruk av tegn ville gjøre spillet stum, noe som er falsk - gjør ikke ser ut til å være plausibel.
The Games Kode heter det: “The game av alu skylder navn til den keltiske partisipp al luet , bedratt. "
Men forfatteren Claude Aveline nevner ingen henvisning for å støtte denne hypotesen.
Kort
Kortene som brukes er kortene med spanske navn, slik at vi laget dem i Thiers, Auvergne, til det XVII - tallet til det spanske markedet. De spanske tegnene er denari, kopper, pinner og sverd. Disse kortene er sertifisert i Frankrike for å XVII th og XVIII th århundrer, når de franske kortlagere, spesielt Thiers, eksportere dem til Spania via Nantes. Etter 1700 lagde også cartiers i Nantes dem. De er førtiåtte: fra 1 (As) til 9, betjent, hestekvinnen (eller dronningen) og kongen.
Tegningen av kortene fulgte en lang utvikling, som skulle løses i begynnelsen av XIX E århundre. De sterkeste kortene i kortstokken (drøvel, dobler og ess) samt noen svake kort har karakteristiske portretter og symboler, så kortstokken er spesifikk for alu-regelen og selges derfor under dette navnet. Imidlertid hindrer ingenting å spille med et spansk spill hvis kortene er tilstrekkelig kjent for spillerne. Og som Games Code påpeker , kan du på et klype spille med et spill fra franske merkevarer ved å fjerne de 10 og godta en korrespondanse mellom merkevarer.
Regler
Opprinnelsen til reglene til aletta-spillet er fortsatt ukjent. To hypoteser er imot:
- spillet kommer fra Spania og ble introdusert til Frankrike av spanske sjømenn i franske havner i vest (men merkelig nok ville ikke sørvest i Frankrike ha blitt berørt, og spillet ville forsvunnet fra Spania uten å etterlate spor)
- spillet ble født i Vest-Frankrike; det ville ha tatt for å støtte de eneste eksisterende kortene XVI th century og ville ha motstått den omfattende konvertering til franske kort som ble holdt på XVIII th century.
Reglene for spillet Aluette har utviklet seg gjennom århundrene. Det mest grunnleggende kjennetegnet er at det er et trikspill for triks, uten trumf og hvor fargen er likegyldig (nær, så til kampen ). Bruk av ansiktsuttrykk er den mest synlige egenskapen i spillet, men ikke den mest essensielle. Kortspill med veldig forskjellige regler bruker dem:
- den drevne baskiske spillet kjent siden XVIII th århundre, spilt med en spansk kortstokk med førti kort;
- den brisca , spansk spill (tilpasset fra fransk brisque), spilles med en spansk kortstokk med førti kort;
- the watten , et østerriksk spill spilles med 36 kort tysk;
- le Truc y flou , kortspill av aragonsk opprinnelse.
Men Trut eller knep spill rapportert i Vest-Frankrike i det XVI th århundre, også kjent i Catalonia og Sør-Amerika (truco), aksjer med Aluette den samme mekanismen og den samme regelen struktur. Det er mulig at disse to spillene har en felles forfedre.
Beleilig
Alu praktiseres tradisjonelt i landlige og kystnære områder mellom Gironde og Loire- elvemunningen , det vil si i den vestlige delen av området for innflytelse av Saintongeais og Poitevin patois , og spesielt i sentrum, i Vendée- avdelingen. og i Pays de Retz så langt som Saint-Nazaire og i Bretagne . Det ble også praktisert i Saint-Pierre og Miquelon .
Det ble spilt i familie, i turneringer, i foreninger eller rikelig på kafeer til 1960-tallet . Det spilte da fortsatt rundt Brière og på Guérande-halvøya . Han ble også spilt mye i havnene i Cotentin , hvor hans praksis har forsvunnet.
Spilleregler
Målet med spillet
- Spillet spilles av fire eller seks spillere, i lag på to. Det vinnende laget er det som scorer fem poeng først.
- Det er også en variant der vi spiller tre, hver spiller mottar 12 kort i stedet for 9, slik at bare 12 blir igjen i hælen. I dette tilfellet spiller hver spiller individuelt, uten et teammedlem.
- Hver runde består av ni triks. Brettene telles av individ og ikke av lag. På slutten av runden bringer spilleren som har samlet flest triks et poeng til laget sitt. Hvis to spillere har like mange triks, vinner den første spilleren som når det samme triks runden.
Kortene
De fire fargene (mynter, kopper, sverd, klubber) har samme styrke og det er ikke noe trumfkort.
De førtiåtte kortene, fra sterkeste til svakeste, faller i fire kategorier:
"Drøvelen":
- Monsieur (3 av denarer)
- Madame (3 kopper)
- Enøyet (2 av denarer)
- Kua (2 av kuttet)
Den "dobler":
- Big Nine (9 kopper)
- Small Nine (9 denier)
- To eik (2 pinner)
- To skriftlige eller " La Rochelle " (2 épée)
16 figurer : ess, konger, damer (cavalières), knekt.
24 svake kort (“bigailles”) : fra 9 til 3 (unntatt 3 av denier, 3 av cup, 9 av cup og 9 av denier). Merk at "bigaille" betyr liten endring i poitevin-saintongeais og gallo .
Denier 5 kalles et “hardt kyss”, uten at kortet har noen spesiell verdi. Det representerer et par som kysser eller klemmer, avhengig av tid.
Skiltene
Hvert av disse kortene er assosiert med en etterligning (det er regionale varianter) som skal gjøre spillet kjent for sin partner:
- Sir: rull øynene eller løft øyenbrynene.
- Madame: løft leppekroken til den ene siden (eller vipp hodet)
- Le Borgne: blunk
- Kua: pyser
- Big Nine: vis tommelen
- Lille ni: vis lillefingeren
- To av eik: vis indeksen (eller løft pekefingeren og langfingeren)
- To skriv: Vri tommelen og pekefingeren mot bordet som om de skulle skrive, eller pek pekefingeren og langfingeren ned
- Som: åpne munnen din (eller stikk tungen ut eller klatre tennene lett)
De mest brukte tegnene er ofte esset (åpne munnen eller gi så mange slikk som du har), kua (tuten), den enøyde (blinken) og monsieur (hevede øyenbryn). De andre sies med "over", eller "under". Vi kan bruke "over ovenfor" og "under" for å betegne en forskjell på to nivåer med det annonserte tegnet, noen ganger kombinert med "etter". Noen lukker øynene for å indikere at de har monsieur og madame.
Eksempler: ess, konge, to eik: (slikke), og kunngjør "under og over". To skrevet og et ess: lillefinger (Petit Neuf), og kunngjør "under og under og nedenfor etter".
Et svakt eller veldig svakt spill signaliseres med tegnet "elendighet", som består i å løfte mer eller mindre skulderen eller lage et ansikt. Hvis partneren ikke har det bedre, kan laget bestemme seg for å gi poenget uten å spille.
Spillets gang
- Kortene deles ut av tre, det vil si ni kort hver og tolv til "hælen".
- Hvis den såkalte "sang" -varianten praktiseres og alle fire spillerne er enige, deles de tolv kortene i hælen mellom de to spillerne til venstre for forhandleren. De returnerer deretter seks kort etter eget valg til hælen.
- Spillere kan kunngjøre spillet sitt til partneren deres ved diskret å utføre de avtalt ansiktsuttrykk, og prøve å se motstanderne. Det er ofte en leder (den som har mest spill eller den som vet hvordan man spiller best) og en leder i samme lag.
- Vi spiller med klokken. Spilleren til venstre for dealeren begynner og spillerne utfører deretter ni triks. Det er ingen forpliktelse til å levere fargen, eller å overby. Den som vinner trikset, spiller igjen. Vi snakker mye i løpet av spillet, noen ganger for å fortelle partneren vår hvilket kort vi skal spille. Et ofte brukt uttrykk er "satt i kraft", som består i å teste motstanderen med et kort av middels høyde (bigaille eller ess).
- "Råttent" spill eller "like mye" -spill: når de to største kortene i et triks har samme verdi (for eksempel to ess eller to konger), er trikset ikke for noen (det er "råttent"). Vi legger den på hælen og samme spiller starter. For den fjerde spilleren av trikset er fordelen med denne teknikken på den ene siden å ikke miste et godt kort for å lage et triks som består av lave kort, mens du ikke overlater trikset til motstanderen, og på den annen side å “ se det komme ”, det vil si å tvinge motstanderen til å spille på nytt og derfor å oppdage spillet hans. Denne spilleteknikken avslører ofte en spillers ønske om å spille“ mordienne ”.
- Å spille "mordienne" er å vinne ved å vinne fortløpende minst de tre siste triksene uten å ha plukket opp noen triks før og uten at et av de siste triksene har vært råtten. For eksempel, hvis de tre andre spillerne hver har laget to triks, er spilleren som vinner de tre siste triksene "mordienne".
- Intensjonen om å mordienne blir kunngjort til partneren og biter i leppa.
- En mordienne er verdt to poeng. Hvis det ble kunngjort høyt i begynnelsen av runden, kan det godtas eller avslås av motstanderlaget. Hvis det blir akseptert, spilles spillet i ti poeng og vinneren scorer to poeng; hvis avvist, spilles ikke runden, og annonsøren scorer et poeng.
Spillets interesse
Alu er i dag et forsømt spill, og vi kan ikke unnlate å merke at forsvinningen snart kan følge de fra Poitevin og Saintongeais patois . Imidlertid har dette spillet spesifikke egenskaper som kan gi det fornyet interesse:
- eksotismen i kortspillet, siden det er det eneste spillet som spilles i Frankrike med kort med spanske merkevarer, og mange figurer er spesifikke for alu;
- originaliteten til erklæringen av spillet ved å etterligne;
- lekens trivsel, en konsekvens av ansiktsuttrykk og total ytringsfrihet under lekene.
Når vi merker gjenopplivingen av brettspill siden slutten av 1990-tallet, kan vi anslå at alu kunne finne sin plass hos publikum mellom for eksempel tarot og Jungle Speed .
[ref. nødvendig]I filmen Habemus Papam (2011) av Nanni Moretti spiller kardinalene kort med et spill alu.
Eksempel
| Variant | Sverd | Kappet av | Denier | Pinne |
|---|---|---|---|---|
| Aluette |
|
|
|
|
Følgende bilder er fra et sett med Aluette utgitt av Grimaud i to th halvdel av XIX th århundre:
| Ess | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | Betjent | Rytter | Konge | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pinner |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Denarii |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Sverd |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kutt |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Se også
- Le Truc y flou , kortspill av aragonsk opprinnelse.
Bibliografi
Etymologi og språk- Pierre Rézeau, ordbok for regional fransk for Poitou-Charentes og Vendée , Éditions Bonneton, Paris, 1990
- Michel Gautier og Dominique Gauvrit, Another vendée kapittel XXVIII, Éditions du Cercle d'Or, Les Sables d'Olonne, 1981 (restitusjon av mange patoise uttrykk brukt i spillet)
- Revue du Bas-Poitou, bind XVIII, Fontenay le Comte, 1907;
- Claude Aveline, Le Code des jeux , Hachette, Paris, 1961;
- JM Simon, Rule of the alu card game , Grimaud, Paris, 1969;
- Alan Borvo, “ Discover: the alu ”, Spill og strategi , nr . 4,August-september 1980, s. 22-25.
- Alain Borvo, anatomy of a card game - the alu or the game of the cow , Nantes Librairie Yves Vachon, Nantes, 1977
- Alain Borvo, Discover Aluette i Games & Strategy n o 4. august 1980
- Jean-Marie Lhôte, Ordbok for brettspill , Flammarion, Paris, 1996
- Jean-Pierre Simon, The Games of the Loire , Corsair, Orléans, 2017
Eksterne linker
- www.aluette.net
- Et ekte banditspill : lydatmosfæren til et alu-spill fanget av arte radio.com
- Tradisjonelle Aluette-kort
Merknader og referanser
- Pantagruel , kapittel 5: "Så han kom ikke tilbake til Poictiers, men han ønsket å besøke de andre universitetene i Frankrike, hvis passering gjennom La Rochelle var tåke på sjøen og kom til Bourdeaulx, men han fant ingen ikke så god øvelse, hvis ikke gaubarrierer som skal brukes med drøvel på graven ”(Pantagruel fant ikke mye trening i Bordeaux bortsett fra gabarrier som lekte med drøvel i fjæra)
- Gargantua , kapittel 20: "Så ble verduren utvidet, de satte ut styrker, charter dez og forsterkning av forkler. Det var til flokken, til hundre, til bounty, til tyveri, til plyndring, til triumf: til Picardre, til Espinay, til trettien, til condemnade, til kortet virade, til moucontent, til hanrei, til hvem har så snakket, til pille: nade: iocque: for, til ekteskap, til homofile, til mening, til hvem gjør den ene gjør den andre, til sekvensen, til drøvelen , til tarau, som gaigne mister til, til mage, til snorking, til glic, til utmerkelser, til amourre, til eschetz, til rev, til marrelles, til vasches, til den hvite, til flaks , til troys dez, til talles, på nicnocque. Til lourche, til renette, til barignin, til backgammon , til alle bord , til nedbrettede bord, til reniguebleu, til styrken, til damene: til babou, til primus secundus, til foten av cousteau, til clefz, til franc du carreau, på par eller sou, à croix eller pille, med pigres, med ballen, med vergette, med pucken, med iensuis, med fousquet, med quilles, med rampeau , med den flate kulen, med pallen, med den korte kulen, à la griesche, ved recoquilletten, ved kassepotten, ved montalet, ved pyroueten, ved ionchéene, ved hoffbastonen, ved pyrevollet, kl. cline musseté, ved piketten, ved seguetten, ved chastelet, ved rengée, ved souffeten, til summen, til kofferten, til moyne, til tenebry, til esbahy, til foulle, til shuttle , til fessart, til ballay, til sainct Cosme dvs. komme til å elske, til chesne forchu, til den smeltede hesten, til halen med ulven, med prut i munnen, med guillemain gjesp min lanse, med brandelle, med trezeau, med mousche, med migne migne beuf, med propous, med ni hender, med chapifou, med cheuz-broer, med bridled hake, ved hulen, ved cocquantin, til collin Maillard, til crapault, til rumpa, til stempelet, til billebuketten, til kongerikene, til mestiers, for å teste for å teste bechevel, for å vaske min fru hodeplagg, til belusteau, for å så avoyne, til briffault, med molinet, med defendo, med snurring, med vakulle, med plogmann, med cheveche, med escoublettes enraigées, med dead dead, med monteringer rulletrapp, med grisemory, med sallé rumpe, med duen, med den tredje, til bourrée, til kjøpet av buysson, til croiszer, til cutte cache, til mesh vesken i rumpa, til nic av bondrée, til landgangen, til fig, til petarrades, til pillemoustard, til allouettes, til chinquenaudes. "
- "Nederst på isbreen [potten] så jeg krefter dez, kort, tarotter, drøvel, eschetz og forklær. "
- R. Cotgrave, A dictionarie of the French and English tungues, London, 1611. se på Gallica
- Claude Aveline , Marcel Boll og Marcel DEFOSSE , Koden av spill , Paris, Hachette ,1961, 590 s. ( les online ) , s. 167, åpnet 10. januar 2014.
- "Ol ée la respondation de Talebot", i La Gente poitevinrie, alt igjen racoutrie, eller Tabelot bain, og bea (1572), jfr. Jacques Pignon, red., La Gente poitevinrie: samling av tekster i poitevin patois fra 1500-tallet, Paris, 1960, repr. Crèche, 2002, IV. Étienne Tabourot nevner også spillet i sin “Sonnet amphibologique” (1570), jfr. Streker (1583), I, 6.
- " Ku-turnering på La Pinte, i september " , på ouest-france.fr ,21. juli 2014(åpnet 11. desember 2015 )
- " ALUETTE CANTON OF PLOUBALAY CARD CLUB " , på net1901.org ,6. august 2007(åpnet 11. desember 2015 )
- Patrice Brasseur, Jean-Paul Chauveau, Dictionary of regionalisms of Saint-Pierre and Miquelon , Tübingen, Max Niemeyer Verlag Gmbh, 1990 sv "aluette".
- “ Aluette. Et kortspill fra middelalderen fremdeles spilt ” , på letelegramme.fr ,14. mars 2012(åpnet 11. desember 2015 )
- I eldre spill ble spillets trykkby vist på dette kartet.
- Alu-spill på Gallica