ASCII art

Den ASCII art består i å lage bilder bare ved hjelp av bokstaver og spesialtegn som inneholdes i ASCII -kode .

_________________________________________________ | _ _ ____ ____ ___ ___ | | __ _ _ __| |_ / \ / ___| / ___|_ _|_ _| | | / _` | '__| __| / _ \ \___ \| | | | | | | | | (_| | | | |_ / ___ \ ___) | |___ | | | | | | \__,_|_| \__|/_/ \_\____/ \____|___|___| | |_______________________________________________|

Logo i ASCII-kunst laget med en tekstredigerer .

Historisk

Blant de eldste kjente eksemplene på ASCII-kunst er det kreasjonene til banebrytende datakunst Kenneth Knowlton  (i) ca 1966. På den tiden jobbet han for Bell Laboratories .

Beskrivelse

Denne øvelsen startet med hovedrammer , hvor slike bilder ble brukt til å vise hva som kunne gjøres med en veldrevet skriver.

Bildene var da 120 eller 132 tegn brede for variabel lengde, og tillot flere tegnoverlegg. Et populært bilde av denne typen på 1960-tallet var et portrett av Brigitte Bardot . Maskiner kombinert med videokameraer trykket deretter portretter på papir i kjøpesentre (noen ganger også på T-skjorter etter en overføringsmetode).

Praksisen spredte seg senere gjennom den tidlige BBS , hvor det ikke var mulig å vise noe annet enn tekst. Overlegg av tegn forsvant når skjermbilder erstattet terminaler for skrivemaskin.

Begynnelsen på 1980-tallet brukte noen artister utvidede tegnsett som kodeside 437 , tilgjengelig i tekstmodusPC-kompatibel .

ASCII-kunst kan lages med et enkelt tekstredigeringsprogram ved hjelp av et skrifttype med fast bredde (for eksempel: Courrier New), men det er programvare som automatiserer prosessen ved hjelp av konverteringsalgoritmer for bilde til tekst. Selvfølgelig krever disse bildene mye tid og dyktighet, hvis de er laget for hånd, derav begrepet "kunst".

Med ankomsten av unicode- uttrykksikontegn basert på japanske emoji , små grafiske ikoner, vanligvis i farger på smarttelefoner, utvidet ASCII-kunst til emoji-kunst (fra engelsk  : Emoji Art ).

Typer og eksempler på ASCII-kunst

Uttrykksikoner

Den enkleste formen for ASCII-kunst er kombinasjonen av to eller tre tegn for å uttrykke en følelse i teksten . Drei disse eksemplene mentalt 90 ° for en mer forståelig retning av dem, eller vipp hodet til venstre.

:-) ou  :) ou =) sourire :-( ou  :( ou =( triste :'( pleure ;-) ou  ;) clin d'œil :-D ou :D ou =D rire XD mort de rire (paupières serrées) :-P ou :P ou =P tire la langue B-) ou 8-) cool (lunettes de soleil) Xo souffrant :') pleure de joie :S malade, gêné 3:) coiffé d'un chapeau (ou de cornes)

Det er en annen type ASCII-kunst på en linje som ikke krever rotasjon. De kalles noen ganger "japanske smileys". Eksempler:

(^_^) (smiley homme) d~.~b (écoute au casque) \(^o^)/ (heureux/panique) (o.~) ou ^_- (clin d'œil) ^_^ (content) (-_-)ZZZ (dort) ``(ToT)´´ (pleure) (?_?) (confus) (-_-) (blasé) (^.^) (smiley femme) -_- (fatigué, accusateur ou exaspéré) x_x (mort) -_-' (gêné - par quelqu'un) (*^_^*) (rougit, timide) -`(0_o)´- ou O_o (impressionné/confus/choqué) (!_!) ou (o_o) (choqué) ( |_|) ou ( ._.) ou ( |_ |) ou | •_•) ou ( •_ •) (dépité) ( I_ I) (suspicieux)

Det er også mulig å representere dyr og silhuetter:

>(°< °)< ou \_/o< (oiseau) <:3))))~~ (souris, rat) >##\°) ou <°)))>< (poisson) (_)_TNT___)------* (TNT) @}-;-- (fleur, rose)
\o/ (victoire : silhouette bras levés) _o/ (adieux ou salutation : silhouette un bras levé) /o\ (consternation : tête dans les mains)

[(`; - £› ‹> ⋅⋅ • ⋅ \]

Representasjon i "ASCII (utvidet ...)" av Sigmund Freud fra tidlig på 2000-tallet - mer stemningsfull i serif font  - som er inspirert av det berømte portrettet av Freud laget i 1926 av Ferdinand Schmutzer .

Tegninger

Det er også mer komplekse figurer som krever flere linjer:

(_) | (_) | (_) () () __ ___| | ___ _ __ ___ __| |_ __ _ (-.-) \ \ /\ / / | |/ / | '_ \ / _ \/ _` | |/ _` | ( ) \ V V /| | <| | |_) | __/ (_| | | (_| | (") (")o \_/\_/ |_|_|\_\_| .__/ \___|\__,_|_|\__,_| | | |_|


_..-/ / | \ \ _|/| \ /-./_ \; \ \,;' \ ,\ / \: `:\ \ // `:`. ,' \ /-._; |  :  :  :: ,. . ,'  :: /`-._| | | || '  : `.`.) _,' |;._:: | | | | `|  : `' ,' `. / |`-:_ ; | | |  : \ `--. ) /|-._:  : | \ \ / / :_|  ;`-._; __..--';  :  : / (  ;|;-./_ _/.-:'o | / ' | / , \._/_/_./--/_|:|___|_,' | | : / `'-'--'----'---------' | |  : O ._O O_. O ._O O_.  ; ; Un bateau viking (langskip ou drakkar) : `. // // // // ,' /


(__) (oo) \ (\_/) (\___/) /-------\/ __ O \O/ (\___/) \ /\ ()_() (^_^) (='.'=) _[ ]_ / | || /o)\ /|\ | (='.'=) ( ) (='.'=) (>$<) ( U U ) \('o')/ * ||----|| \(o/ / \ / \ (")_(") .( o ). (")_(") (/ \) (")_(") ( : ) ~~ ~~ Vache Yin/Yang Personne Personne contente Cinq exemples de lapins Bonhomme de neige

Noen bruker ASCII-kunst som signatur i e-post eller innlegg på diskusjonsfora . Designet som ser ut som en ku er faktisk en gnu . Det er et påskeegg fra apt-get , en pakkebehandling for noen GNU / Linux-systemer (uttales "gnou / linux").

_a, _yQa. _qTWW( je`?QX: <d+ -3Wm; _qos_s%mWw, a2?????TWW( sd( -?Qm;. .amm; .xmWmc """""` """"""" \\\||||||//// \\ ~ ~ // ( @ @ ) ______ oOOo-(_)-oOOo___________ ....... ....... ....... _____________Oooo._____________ .oooO ( ) ( ) ) / \ ( (_/ \_)

Noen ganger møter vi også ord hvis bokstaver består av seg selv. Dette er hvordan forsider var ofte komponert for utskriftsjobbene på maskiner som kontinuerlig skrive ut batch jobb utganger .

HHHHHH HHHHHH IIIIII  !!! HHHH HHHH IIII  !!!!! HHHH HHHH IIII  !!!!! HHHH HHHH IIII  !!!!! HHHHHHHHHHHHHH IIII  !!!!! HHHHHHHHHHHHHH IIII  !!!!! HHHHHHHHHHHHHH IIII  !!! HHHH HHHH IIII HHHH HHHH IIII  !!! HHHH HHHH IIII  !!!!! HHHHHH HHHHHH IIIIII  !!!

Du kan også bruke den til å lage typografi, for eksempel:

___ __, ( / ( o _/_ / / __, _ _ `. _ _, / /_ _/_(_/(_/ /_(/_ (___)/ / /_(_(__/ /_ // (/

Her er et eksempel på ASCII-kunst som dukket opp på Amiga . Denne typen ASCII-kunst gjøres for hånd i en tekstredigerer:

______.----------------------------.______ :_) (_: ....|:  :|....  :  :<> <>:  :  :···|:  :|···: .---+- -:- -:- -+---. /\___ | /\___ /\_____ /\______ /\______ | /\___ _/ / | _/ /___ _/ __ / _/ __ / _/ __ /  : _/ / \ __//\ :/\\ _// / \ )/ //\ \ )/ //\ \ )/ //\ /\ \_ //\ _/¯¯ \)¯ \/ ¯¯ __¯ \/¯¯ ¯ ¯¯ \/¯¯ ¯_ ¯¯ \/¯¯ ¯_ ¯¯ \/ ¯)/ ¯¯ \_ \ )/¯ (/ (/ ¯ / /¯¯ / / / _ ¯¯\ \_ /\__/ /\_ /\__/ /\__/ /\_(/ _/ =/ /===/ /==/ /===/ /=©d/ /=:=/ /= ¯¯¯¯¯¯¯¯¯\/:  :¯¯¯¯¯¯\/ ¯¯¯¯¯¯\/ ¯¯¯¯¯¯¯\/ ¯¯¯¯¯¯¯¯\/ | ¯¯¯¯¯¯\/ ______.---+- :____ /\_____  :  : ________: -+---.______ :_)·····  :..... _/ /--+--./\_____.---+---./\___ .....: ·····(_: |:  : ..:..\ /  : _/ /  : _/ / ..:.. :  :| <>  :.:.: : \ __//\ /\\ __ //\ /\ \_ //\ : :.:.: <> |:  :..._/¯¯ \)¯ \/ ¯¯ )/ ¯¯ \/ ¯¯)/ ¯¯ \_...:  :|  : ____ ____ \ ¯ ¯ / ____ ____  : \_. _\_ \\ //¯¯ _ ¯¯\\ // _/_ ._/ ---· _ \¯ _ \\ \\_ /\_ /\_(/ _// // _ ¯/ _ ·--- /¯· \¯¯¯ ¯\¯¯¯ ¯¯=/ /:=/ /=:=/ /= ¯¯ ¯¯¯/¯ ¯¯¯/ ·¯\  : ¯¯¯¯¯¯ ¯¯¯¯¯¯¯¯¯\/-+--¯¯¯¯¯¯¯¯\/--+--¯¯¯¯¯¯\/ ¯¯¯¯¯¯  : |:  :  :  :| <> . . <> |: _ . | __ .__.__ .|__ __ .  :|  :¯)..... __(__|-|(_/_| (| ((__||__)(__)(__|__ .....(¯: ¯¯¯¯¯¯·-----------·-------|----|--|----(/----------(/--·-----------·¯¯¯¯¯¯

Her er Tux , maskotpingvinen til GNU / Linux- operativsystemet  :

.-"""-. ' \ |,. ,-. | |()L( ()| | |,' `".| | |.___.',| ` .j `--"' ` `. / ' ' \ / / ` `. / / ` . / / l | . , | | ,"`. .| | _.' ``. o | `..-'l | `.`, | `. | `. __.j ) |__ |--""___| ,-' `"--...,+"""" `._,.-' mh

Programvarebilder

Deretter blir ASCII-kunst sjelden laget for hånd, men heller av programvare som letter etableringen av stadig mer komplekse verk.

Her er for eksempel en smiley laget i ASCII-kunst.

oooo$$$$$$$$$$$$oooo oo$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$o oo$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$o o$ $$ o$ o $ oo o$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$o $$ $$ $$o$ oo $ $ "$ o$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$o $$$o$$o$ "$$$$$$o$ o$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$o $$$$$$$$ $$$$$$$ $$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$$$$ """$$$ "$$$""""$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ "$$$ $$$ o$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ "$$$o o$$" $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ $$$o $$$ $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$" "$$$$$$ooooo$$$$o o$$$oooo$$$$$ $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ o$$$$$$$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$"$$$$ $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ $$$$"""""""" """" $$$$ "$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$" o$$$ "$$$o """$$$$$$$$$$$$$$$$$$"$$" $$$ $$$o "$$""$$$$$$"""" o$$$ $$$$o o$$$" "$$$$o o$$$$$$o"$$$$o o$$$$ "$$$$$oo ""$$$$o$$$$$o o$$$$"" ""$$$$$oooo "$$$o$$$$$$$$$""" ""$$$$$$$oo $$$$$$$$$$ """"$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$$$ $$$$$$$$$$" "$$$""

Noen arbeider krever nesten å gå vekk fra skjermen eller skjelne for å sette pris på utført arbeid.

|JM/:::::::::J::::::::J::::::::::L|JMMMMMMMMMMMMMMMMM| ||M::::::::::F::::::::F::::J::::JMJFMMMMMMMMMMMMMMMMM| J|F:::::;:::J::::::::/L::::FL:::LM'MMMMMMMMMMMMMMMMMM| :`:::::/L:::|L::::::/M|:::JM|::/MMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMF :::::://::\:|J:::::JMM|:::FM|:/MMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMM- :;'::/J:::F\JM\::::FMMJ::JMM|/MMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMF '.::/MMF:JMM\LM\::JMMMM\:|MM'MMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMM - ::;dMMM|:FMMM`MM\:|MMMMML|MMMMP"ooMMMMMMMMMMMMMMMMMF- :/MMMMM|:MMMP"TTQ\LMMMMM|FMMP;\o#J__MMMMMMMMMMMMMMM - /MMMMMM|F-. |o#J__\ )MM'MP' `"""" QMMMMMMMMMMMMMF - M/\MMMM/J '-""" J/ ' MMMMMMMMMMMMM/ - - /::\MMMMML J. JMMMMMMMMMMMMM - - \::::QMMMJ CD; MMMMMMMMMMMMMF- - - :\:::::QMM\ J' JMMMMMMMMMMMM/- - - \:\::Lb:\MMb._ /MMMMMMMMM/\M/- - - - \:\:JMMb\MM\"`- .--- /MMMMMMMMM/ /'- - - - - `(`:\MMMMMMb. /MMMMMMMMP' - - - - - - - - -\\MMMMMMMb- /MMP"QMMP'- - - - - - - - - - -\\MMMJMMMb. .dMMM|/MP' - - - - - - - - - - - -`\`Q|MMMMMbo._ .dMMMMMJ"'- - - - - - - - - - - - - - - F`QMMMMMMMboodMMMMMMMML- - - - - - - - - - - - - - - J ,`QMMMMMMMMMMMMMMMMMJ - - - - - - - - - - - - - - -F |o.\MMMMMMMMMMMMMMMMML - - - - - - - - - - - - - -J FMMM\MMMMMMMMMMMMMMMMJ- - - - - - - - - - - - - -/ /MMMMMb.MMMMMMMMMMMMMMM\- - - - - - - - - . , '. '. \ \ ._ '-.'. `\ \ '-._; .'; `-.'. `~-.; '. '. '--,` '. -='.  ; .--=~~=-, -.;  ; .-=`; `~,_.; / ` ,-`' .-; | .-~`. .;  ; .;.- .-; ,\ `.' ,=; .-' `~.-._ .'; .'; .' .' '-. .\  ;  ; ,.' _ a', .'~";-`  ;  ;"~` `'-=.) .' .' . _;  ;',  ; '-.._`~`.' \  ; ; : `~' _'\\_ \\_ /=`^^=`""/`)-. \ = _ = =\ `""` `~-. =  ;
Wikip iaWi pedia ikiped Wikipe Wik pediaW kipediaWik ediaWikiped ikipedi pediaW aWi ipedi ikip iaWik pediaW ipedi ipe iaWiki diaWikiped aWikipediaWi pediaWiki iaWiki ikipe iaWi pedi ikip aWik iaW ed kipe Wiki aWikipe ikip iaWikipedi kipe pedia kip aWi ped ipe iki ia dia ipediaWikip dia ikip aWik dia diaWik edi ikip ia edi pediaWi aWi diaWikiped Wikipe edi kipe aWi Wik ped Wi pediaWik Wik iaWikip ipe Wikipedia ipediaW aWi dia ipe kipediaWi ipediaWikipe ipe ikipedi dia ipe diaWiki kip aWik dia ediaWikip iaWikipedia dia ped Wik Wik dia Wik pedi ikipe Wik iaWi edia kip iaWi aWik iaW ipe kipe Wik iped kip diaWikipedia kipe iki Wik d ikip ikiped Wikip diaWikipediaW kipedi ediaWik pedi WikipediaWi pediaW kipedi kipedi Wi ed pediaWikipedi WikipediaWikipediaWi aWikipediaWi ipediaWik iaWikipediaWi ediaWi

BB-ASCII-art-screenshot-zebra.png

Sistnevnte er ANSI-kunst , et derivat av ASCII-kunst, fordi den er tonet med grått. Graderinger og typografiske gråtoner gjøres derfor bare med bokstaver, som i eksemplet nedenfor.

Wikipedia-logoen i ASCII-kunst (bestående av 7857 tegn)

WP-logo ASCII art 7857 chars.png

Video spill

Den RPGleseren Candy Box realisert i 2013 av den franske utvikleren Aniwey er helt i ASCII.

Merknader og referanser

  1. (in) "En historisk tidslinje for datagrafikk og animasjon" (utgivelse 10. mars 2008 på internettarkivet ) , på design.osu.edu ,10. mars 2008.
  2. Dykk i La Fontaine [1] .
  3. http://candies.aniwey.net/

Relaterte artikler