Hus av visdom

De husene av visdom (i arabisk  : بيت الحكمة ( Bayt al-Hikma ), som transkribert av Dar al-Hikma eller Beit al-Hikma) dukket opp på begynnelsen av IX th  århundre i arabiske verden .

Selv om det fremdeles er vanskelig å definere disse institusjonene, ville de for noen forfattere assosiert biblioteker, observatorier, sykehus, møteplasser og oversettelsessentre for verk om kosmologi , astrologi, matematikk, filosofi, poesi og historie. Andre forfattere, som Houari Touati (i 2014), anser det mer beskjedent som en biblioteksinstitusjon, "deponering av gamle visdomsbøker".

Uten å redusere dem til det, snakker vi ofte om deres viktigste rolle i "overføring av arven til sivilisasjoner  ": selvfølgelig gresk , persisk og Midtøsten , men også indisk , kinesisk og så videre. Dette aspektet gjør disse husene til et av symbolene på den arabiske vitenskapens gullalder , som et sted for innsamling, distribusjon, kopiering og oversettelse av adab-litteratur ( belles-lettres ).

Deres roller i vitenskapelig historie

Noen omtaler disse stedene som universitetsformer , i tradisjonen fra Alexandria-biblioteket i den hellenistiske perioden , og som en forfader til moderne folkebiblioteker . Men de sikreste historiske båndene, spesielt for de eldste av dem, er de de har med det antikke akademiet til Gundishapur (Djund-i Shapur) til Sassanidene (og gjennom det Athenes skoler ), samt skolen til Dayr Qunna (eller Deïr Qunna), en skole med nestorianske skriftlærde av syrisk kultur .

Det ble oversatt og gjort tilgjengelig for lærde først og fremst historiene og tekstene samlet etter kollapsen til riket til Alexander den Store , tekster samlet og oversatt til persisk under regi av sassanidiske keisere. Senere vet vi nå at de første oversatte tekstene er Topica of Aristoteles , og fysikken til den samme forfatteren, for å møte de teologiske angrepene fra Manichaean , Christian Nestorians og Melkites, opplevd i kunsten til teologisk dialektikk.

Disse første oversettelsene begynner en bevegelse av oversettelse av deler av tekstene filosofi, medisin, logikk, matematikk, astronomi, gresk , Peelvis , syrisk , hebraisk , sanskrit osv., Inkludert de fra Aristoteles. , Platon , Pythagoras , Sushruta , Hippokrates , Euklid , Charaka , Ptolemaios , Claudius Galen , Plotinus , Aryabhata og Brahmagupta i den arabisk-muslimske verden. Oversettelsene ble ledsaget av refleksjoner, kommentarer og ga opphav til en ny form for litteratur.

Den Bayt al-Hikma i Bagdad

Det eldste av disse husene , som er spesielt aktivt, er det personlige biblioteket til den abbasidiske kalifen Haroun ar-Rachid fra Bagdad, som åpnet for lærde i 832 , under regjeringen til Al-Mamun . Astronomer, matematikere, tenkere, lærde, oversettere besøker det, og blant dem al-Khwarizmi , Al Jahiz , al Kindi , Al-Hajjaj ibn Yusuf ibn Matar og Thābit ibn Qurra .

Oversettelser blir utført der, særlig under regi av den persiske salmen, som var den første direktøren for Bayt al-Hikma. Nestorian Christian Hunayn ibn Ishâk al Ibadi har til oppgave av Al-Mamun å sjekke rettelsene til andre oversettere, men det er ingenting som støtter påstanden om at han ledet institusjonens første oversettelsesverksted. Han oversatte, med hjelp av sønnen Ishâq og nevøen Hubaysh og andre mindre kjente spesialister som Stephen ibn Bssil, Musâ ibn Khalid og Yahyâ ibn Hârûn, rundt hundre verker fra gresk til syrisk og deretter fra syrisk til syrisk. ' Arabisk.

Den Huset fortsetter å utvikle seg under kalifene Al-Mutasim og Al-Wathiq , men ser ut til nedgang under regimet til Al-Mutawakkil . Det var da å tjene som en muslimsk domstol under den mutazilittiske krisen som valgte en opprettet Koran , og ikke uopprettet. Til slutt var det tilhengerne av en uopprettet koran som skulle vinne. Etter at mutazilismen ble beseiret, etter at Al-Mutawakkil kom til makten i 847 , og det endelige forbudet mot å diskutere Koranen, ble huset et enkelt bibliotek igjen. Under navnet al-Ma'mun Hizanat vil det forbli åpent til i det minste X -  tallet, kanskje til og med til ødeleggelse av Bagdads biblioteker i 1258.

Når det gjelder Bayt al-Hikma i Bagdad, har M.-G. Guesdon konkluderer (i 1992, s.  150 ) at "basert på kulturen i samfunnene som er tilstede mer enn på en gammel modell, var det [...] en aktiv bevilgning som ga opphav til en original skapelse, årsakene til både til den menneskelige og kulturelle kontinuiteten i en region og til problemene som islamiseringen av samfunnet medfører. "

I dag

House of Wisdom of the IX th  century har viket for et forskningsinstitutt. Den gamle middelalderske madrasa eksisterer ikke lenger, og det moderne forskningssenteret ble delvis ødelagt under Irak-krigen i 2003 . I 2012 ble House of Wisdom of Granada , Andalusia , hyllet av Unesco som et borgerinitiativ som arbeider for fred i verden, lansert av borgere i Granada , på en ide om Khal Torabully . Det tar sikte på å oppdatere gemyttligheten.

Andre bemerkelsesverdige institusjoner

Cordoba

I X th  århundre, kalifen Umayyad Al-Hakam II utvikler et bibliotek med et nettverk av bokhandlere og copyists til Cordoba .

Kairo

I 1004 grunnla den sjette Fatimid- kalifen Al-Hakim bi-Amr Allah House of Knowledge , Dar al-Hikma i Kairo .

Fes

I XIV th  århundre, Sultan Marinid Abu Inan Faris , grunnlagt i Fez bibliotek festet til madrasas .

Lanseringen av aktivitetene til Maison de la Sagesse Fès-Grenada av kardinal Barbarin finner sted på hovedkontoret, Palais Shéréhézade i Fès, den 2. november 2016, i nærvær av grunnleggeren Khal Torabully og kontoret.

The House of Wisdom Fez-Grenada er en internasjonal organisasjon knyttet til Grenada, Quanzhou og Samarkand. Det er et initiativ anerkjent av UNESCO.

Tunis

Beït El Hikma i Tunis .

Merknader og referanser

  1. Se Guesdon, 1992.
  2. Houari Touati, "Bayt al-hikma: the House of Visdom of the Abbasids", i Houari Touati (red.), Encyclopedia of Mediterranean humanism , våren 2014 ( online ).
  3. Marie-Geneviève Guesdon bemerker imidlertid at «Visdomshuset [i Bagdad] har ofte blitt instrumentalisert i debatter om identitetstypen. På begge sider er denne institusjonen redusert til den rollen den ville ha spilt som et enkelt ledd i en overføringskjede mellom den persiske, syriske, greske og vestlige verdenen. »I memoireduvent , 15. mai 2008 ( tekst online ).
  4. Så tidlig som 722, den Brahmasphutasiddhanta ( "Åpningen av universet", en grunnleggende matematisk avhandling) ser ut til å bli oversatt i Bagdad. Likeledes ville en oversatt versjon av den gamle indiske astronomiske avhandlingen, Surya Siddhanta , ha lykkes. Se Varahamihira og Islamsk Persia og India . Jf. En kortfattet vitenskapshistorie i India , dir. DM Bose, SN Sen og BV Subbarayappa, New Delhi, 1971, s.  47 .
  5. Se [1] .
  6. Men vi vet ikke med sikkerhet i hvilken grad disse institusjonene var studiested, opplæring og forskning, som foreslått av Meyerhof i 1930 og Michel Tardieu i 2003 ( online tekst ). Se Guesdon, 1992, delvis. s.  131 og 139; Roger Arnaldez, visdomens hus , i Encyclopædia Universalis , [av.] 2003.
  7. For plasseringen av Dayr Qunna, jfr. Liv og verk av helgen Gregentios, erkebiskop av Taphar , red. og trad. av Albrecht Berger og Gianfranco Fiaccadori , Berlin og New York, W. De Gruyter, 2006, s.  56 ( Millennium-Studien zu Kultur und Geschichte des ersten Jahrtausends n. Ch. = Millenium studies in the culture and history of the first millenium CE , 7) ( ISBN  978-3-11-018445-7 ) ( online ); Bo Holmberg, “Christian Scribes in the Arab Empire”, Midtøsten: enhet og mangfold: artikler fra den andre Conference on Middle Eastern Studies, København, 22.-25. Oktober 1992 [Nordic Conference on Middle Eastern Studies] , red. av Heikki Palva og Knut S. Vikør, København, Nordic Institute of Asian Studies, 1993, s.  109 ( Nordisk prosedyre i asiatiske studier , 5) ( ISBN  87-87062-24-0 ) ( online ).
  8. Raymond Le Coz og Guy Lazorthes, nestorianske leger i middelalderen: arabernes mestere , Paris, 2004, s.  86 n. 5 ( tekst online ). Jf. C. Cabral, En studie om Nestorianske sekretærer under abbasidene, 762-1258, i Bagdad , i Parole de l'Orient , Kaslik (Libanon), v. 25, t. II, 2000, s.  407-491 .
  9. Se Louis Massignon , 1942. Jf. Brandie Ratliff, i [2] , s.  17 , n. 11.
  10. Se begynnelsen på oversettelser i Bagdad, arbeidet til Dimitri Gutas, sitert i bibliografien.
  11. se for eksempel Badawi, 1968, s.  16-17 ( online ) og Wiet, 1971, kv. ( online ).
  12. Sylvain Gouguenheim, Aristote au Mont Saint-Michel , Seuil, 2008, s.  135.
  13. M.-G. Balty-Guesdon, Bayt al-Hikma i Bagdad , s.  137.
  14. Ahmed Djebbar i The Golden Age of Arab Sciences , Actes Sud, IMA, 2005.
  15. Se diskusjonen om datoen for visdomshuset i M.-G. Balty-Guesdon, Bayt al-Hikma i Bagdad , s.  148-149.
  16. I følge Ahmad al-Qalqashandi .
  17. Se [3] og UNESCOs første oppdrag til Bagdad fra 15. til 20. mai 2003 , Paris, 2003.
  18. Courrier des Afriques

Vedlegg

Bibliografi

Relaterte artikler

Eksterne linker