Musical Confederation of France

Musical Confederation of France Ramme
Type Ideell organisasjon
Land  Frankrike

Den Musical Confederation of France ( CMF ) er en organisasjon som knytter sammen musikalske assosiasjoner i Frankrike .

Kjennetegn og historie

Musical Confederation av Frankrikes fem th  forbund i Frankrike, alle disipliner kombinert, og den første i kulturfeltet, med mer enn 4500 musikalske assosiasjoner spredt over hele sekskant og i de oversjøiske territoriene . Det utgjør dermed nettverket av kollektiv musikalsk praksis som amatør i Frankrike og representerer mangfoldet av praksis med mer enn tusen skoler for musikk, dans og teater, og flere tusen musikalske ensembler av alle slag: orkestre av harmoni, kor, symfoniorkestre , big-band, brass-band, drum-fanfares, fanfares orkestre, plectrum orkestre, trekkspillorkestre, kammermusikkensembler, orkesterklasser, tradisjonelle ensembler og forskjellige musikalske ensembler.

Den ble bygget i Orphéonique- bevegelsen , med en første musikalske føderasjon i 1855, deretter den nasjonale grupperingen av føderasjoner med de første vedtektene godkjent av innenriksdepartementet i 1896, under navnet Musical Federation of France, knyttet til lov av 1901 i 1902, blir det Musical Confederation of France i 1948 da, Musical Confederation of France og the French Union i 1952. Det har blitt anerkjent som et offentlig verktøy og godkjent for populærutdanning siden 1957. Det fungerer i samsvar av mål med departementet for byen, ungdom og idrett , departementet for kultur og kommunikasjon , FONJEP og SACEM .
I 2012 satte det opp et intranett tilgjengelig for hver av dets foreninger (CMFréseau), med en administrativ administrasjonsmodul og et nettsted.

Hensikten er å la alle, uansett alder, kjønn og sosio-profesjonell og geografisk situasjon, få tilgang til den kollektive utøvelsen av musikk. For å gjøre dette setter den musikkskoler og musikalske ensembler i et nettverk, representerer dem med regionale og nasjonale institusjoner, og hjelper dem, pedagogisk og administrativt, med å danne, strukturere, utvikle og skape partnerskap.

Dens oppdeling i 23 regionale CMF-er og 89 CMF-avdelinger er organisert på en måte som både er konsentrert for nasjonale oppdrag og desentralisert for territoriale oppdrag.

Æreskomite

Presidenter

Antall foreninger per fagområde

(2012-data)

Aktiviteter

Det utgir CMF-magasinet (4 papirutgaver og 1 digitalt nummer) som ikke bare er rettet til alle medlemmene i dets foreninger, men også til alle som er interessert i utøvelse av musikk som amatør .

Hun organiserer:

Den publiseres hvert år:

Fransk nasjonalt mesterskap i brassband

Cirka førti uavhengige brassband tilhører CMF og rundt tjue skolebrassband.

Hun har opprettet og organisert det franske nasjonale messingbandmesterskapet siden 2004, og er åpent for alle franske brassband i forskjellige kategorier: 3 E , 2 E og 1 re  Division, excellence, honor.

Det førstnevnte brassbandet til æresdivisjonen som har oppnådd en førsteprisomtale, blir veldig nasjonal mester og kan representere Frankrike i European Brass Band Championship (EBBC).

Medlemmene av CMF brassbandkommisjonen gir forslag om å utvikle regelverket og velge de obligatoriske verkene i hver divisjon. Siden 2011 er imidlertid arbeidet som kreves i æresdivisjonen valgt av presidenten for juryen.

Siden 2014 har CMF organisert mesterskapet over to dager for å møte det økende antall deltagende brassband.

I 2015 var 17 brassband i konkurranse, noe som gjorde det til en eksepsjonell utgave.

Champions of France

Medlemmer av juryen

2004 Philippe Fritsch (Frankrike) Philippe Legris (Frankrike) David Read (Storbritannia) Pierre-Étienne Sagnol (Sveits)
2005 Fred Harles (Luxembourg) Jacques Mauger (Frankrike) David Read (Storbritannia)
2006 Markus S. Bach (Tyskland) Jappie Dijkstra (Nederland) Guy Touvron (Frankrike)
2007 Luc Vertommen (Belgia) Thierry Thibault (Frankrike) David Read (Storbritannia)
2009 Michael Forsyth (Australia) Jacques Mauger (Frankrike) David Read (Storbritannia)
2010 Nigel Seaman (Storbritannia) - President Thierry Caens (Frankrike) Lieven Maertens (Belgia)
2011 Géo-Pierre Moren (Sveits) - president Ray Farr (Storbritannia) François Thuillier (Frankrike)
2012 Luc Vertommen (Belgia) - president Bruce Fraser (Storbritannia) Philippe Wendling (Frankrike)
2013 Claude Kesmaecker (Frankrike) - president Jan De Haan (Nederland) Chris Wormald (Storbritannia)
2014 Frans Violet (Belgia) - president Mareika Gray (Australia) Marc Lys (Frankrike)
2015 Jan Van Der Roost (Belgia) - president Christophe Jeanbourquin (Sveits) Clement Saunier (Frankrike)
2016 Garry Cutt (England) - president Bertrand Moren (Sveits) Gildas Harnois (Frankrike)
2017 Russel Gray (Skottland) - president Olivier Waespi (Sveits) Michel Becquet (Frankrike)
2018 Philip Sparke (England) - president Manu Mellaerts (Belgia) Thierry Deleruyelle (Frankrike)
2019 Paul Holland (Wales) - President Jacob De Haan (Nederland) Bastien Stil (Frankrike)
2020 Paul Lovatt-Cooper (Storbritannia) - president Bertrand Moren (Sveits) Benny Wiame (Belgia)

Brikker pålagt av divisjon

Merknader og referanser

  1. Brass Band Æolus
  2. Brass Band of Nord Pas-de-Calais
  3. Paris Brass Band

Se også

Relatert artikkel

Eksterne linker