Ungarske dialekter i Moldova

De ungarske dialektene i Moldavia , Romania , danner en dialektregion som spenner over fylkene (eller avdelingene) Bákó / Bacău , Német / Neamț , Jászvar / Iași og Milkó / Milcov , og inkluderer tre grupper av dialekter: csángó du nord, sør csángó og moldovisk siculum . Nordlige dialekter er mer arkaiske enn andre, og beholder elementer fra middelalderens språk . De to andre gruppene er nær Sicle- dialektene Háromszék / Trei scaune (eller Covasna) og Csíkszék / Ciuc (i dag Harghita).

Den phoneticism av dette området er dekket likheter med den for andre regioner, for eksempel [e] kort, som i flere andre områder, eller den passasje fra [o] til [ɒ], som i arkaiske dialekter i Transsylvansk ren (Mezőség / Câmpia ardeleană). Vi finner der også realiseringen [β] av / v /, men også i intervokalposisjonen : nem βot vs. nem volt "han / hun var ikke", kicsi βultál vs. kicsi voltál “du var liten”. I den nordlige gruppen erstatter [t͡ʃ] [c], [d͡ʒ] - [ɟ] og [ε] - [ø] ubelastet, som på de arkaiske dialektøyene på den transsylvanske sletten (Mezőség / Câmpia ardeleană). Passasjen fra [ɒ] til [o], som i Sicle-dialekter, er også til stede der. Det er også spesifikke fonetiske trekk for dialektene i Moldova:

Fenomen Moldova-regionen Ungarsk standard Oversettelse
konsonant nær [s] i stedet for [ʃ] i nord lásszuk lássuk la oss se ham / henne
forlengelse av endelige konsonanter rákk rák kreps
metatese feteke fekete svart)
pause i stedet for [v] hüessz hűvös kjølig / kjølig [ikke varm]
agglutinasjon av den bestemte artikkelen az til neste ord og fall av a zember az glød mannen

I morfologi er det verdt å nevne en rekke arkaismer , spesielt i verbets domene :

Noen syntaktiske funksjoner  :

Fenomen Nordlige Csangós dialekter Ungarsk standard Oversettelse
utelatelse av verbet "å være" Arra a kecke a heden. Arra van a kecske a hegyen. Geiten er der borte på bakken.
utelatelse av den bestemte artikkelen i visse tilfeller Feredik a búza napba. Fürdik a búza a napban. Hveten bades i solen.
veiledende i stedet for betinget Mintha úszik búzába. Mintha úszna a búzában. Som om han / hun svømte i hveten.

Den leksikon Moldova er preget av fravær av ordene er lagt inn i den ungarske språket i tid med "vekkelse av språk" ( XIX th  århundre), av tilstedeværelsen av mange ord trent på dialekter og mange lån fra rumensk . Dette leksikonet er vanskelig å forstå av andre ungarsktalende, selv om de kan rumensk, fordi det inneholder mange ungarske arkaismer generelt, men også spesifikke dialektord:

Csángós dialekter Ungarsk standard Oversettelse
cenk kutyakölyök valp
csán csinál det gjør han / hun
csukmony tojás egg
filyesz nyúl Hare
hei͜ev forró brennende
szi͜érik fáj det gjør vondt
szebessz savanyú sur
szültü furulya fløyte

Leksikonet til Moldova, spesielt det for nordlige dialekter, er sterkest påvirket av rumensk, de lånte ordene tilhører de mest forskjellige feltene: Eksempler:

Csángós dialekter Rumensk Ungarsk standard Oversettelse
bosztán bostan tök gresskar
dálta daltă veső meisel
frikosz fricos Gratulerer engstelig
kálendár kalender naptár kalender
kozonák cozonac kalacs Brioche
kozsok cojoc bunda pelisse
kumnáta cumnată sógornő svigerinne (ektefelle søster)
kurka curcă pulyka Tyrkia
odáje odaie szoba soverom
sztomák mage gyomor mage

Et annet spesifikt leksikalt trekk er overflod av diminutive suffikser, noen spesifikke for dialektene i Moldova. Dessuten er deres bruk hyppig, disse suffiksen gjelder ikke bare substantiver (betegner mennesker, dyr eller til og med gjenstander), men også adjektiv og adverb . Eksempler: lány ikó vs. lányka "jente", bot óka vs. botocska "liten pinne", hosszu kó (uten tilsvarende på standard ungarsk eller på fransk ) "lang", könnyü d (uten tilsvarende på standard ungarsk eller på fransk) "lett". Det diminutive suffikset -ka / -ke har til og med blitt det feminine merket for etnonymer , mens ordet som betyr "kvinne" eller "jente" på standardungarsk er lagt til for å uttrykke det: magyar ka vs. magyar nő “  Ungarsk  ”.

Merknader og referanser

  1. Antalné-Szabó og Raátz 2011 , s. 112-113.
  2. Kiss 2006, s. 525. For fonetikken til ungarsk standard , se artikkelen fonologi av ungarsk
  3. Juhász 2012, s. 103-104.
  4. Piro .
  5. Juhász 2012, s. 105-106.
  6. Juhász 2012, s. 106-107.
  7. Juhász 2012, s. 105.

Bibliografiske kilder

Tilleggsbibliografi

Ekstern lenke

Se også