| Dagaare | |
| Land | Burkina Faso , Ghana |
|---|---|
| Antall høyttalere | sørlige dagaare: 700 000 (2003) nordlige dagara: 388 000 (2001) |
| Typologi | SVO |
| Klassifisering etter familie | |
|
|
| Språk koder | |
| ISO 639-3 |
Varianter :
dga - sørlige dagaare dgi - nordlige dagara |
| IETF | dga, dgi |
| Meny | |
|
Språklig område av Dagaare i Burkina Faso (i rødt) | |
Den Dagaare språk eller Dagara er en Gur språk undergruppe OTI-volta , talt i Burkina og Ghana hovedsakelig av medlemmer av folkegruppe Dagari .
Nesten 700 000 mennesker snakker sørlige Dagaare i 2003 (kalt dagari ) i Ghana, og 388 000 i 2001) Nordlige Dagara (kalt dagara ) i Burkina Faso.
I Burkina Faso brukes den første stavemåten dagara av kolonialister for å notere navnene på mennesker eller toponymer. Franske misjonærer bidro også til denne skrivemåten når de skrev sangbøker, katekese eller bønnebøker, hovedsakelig på 1950- og 1960-tallet. Denne stavemåten er basert på fransk stavemåte, og bruker derfor aksenter for å indikere forskjellen på vokalåpningen; tonene er ikke angitt.
Denne stavemåten hadde flere mangler, møttes Dagara-intellektuelle ved flere anledninger for å finne en mer tilstrekkelig stavemåte. I 1973, under et av disse forumene, hvor antropologen Bernard Bozie Somé og den franske språkforskeren Alain Delplanque deltar, ble en dagara-stavemåte publisert i en rapport. I 1975 ble Dagara-underkommisjonen opprettet av Utdanningsdepartementet i Øvre Volta og tok stavemåten 1973 som referanse. I 1998 publiserte Dagara-underutvalget et regelsett fra 1973, med kommentarer, i et Dagara sɛbrʋ mira- hefte , som ble standarden for dagara-staving.
I Ghana ga Dagaare Language Committee ut sin Guide to Dagaare Spelling i 1976 og en revisjon i 1982.
| Stor bokstav | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PÅ | B | Ɓ | VS | D | E | Ɛ | F | G | Gb | H | 'H | Jeg | Ɩ | J | K | Kp | L | L | M | IKKE | Ny | IKKE | Ŋm | O | Ɔ | P | R | S | T | U | Ʋ | V | W | 'W | Y | Ƴ | Z | |
| Små bokstaver | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| på | b | ɓ | vs. | d | e | ɛ | f | g | gb | h | 'h | Jeg | ɩ | j | k | kp | l | 'de | m | ikke | ny | ikke | ŋm | o | ɔ | s | r | s | t | u | ʋ | v | w | 'w | y | ƴ | z | |
Toner er angitt med diakritiske midler:
Nasalisering er indikert ved bruk av tilde . En nasalisert vokal i høy eller lav tone overgås av tilde under aksent.
| Stor bokstav | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PÅ | B | D | E | Ɛ | F | G | H | Jeg | J | K | L | M | IKKE | O | Ɔ | P | R | S | T | U | V | W | Y | Z | |||||||||||||
| Små bokstaver | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| på | b | d | e | ɛ | f | g | h | Jeg | j | k | l | m | ikke | o | ɔ | s | r | s | t | u | v | w | y | z | |||||||||||||