Koreansk drama (koreansk: 한국 드라마,hanguk deurama) refererer til TV-serier ofte forkortetkdrama(fra engelsk "Koreansk drama"), som ligner på vestlig miniserie og produsert på koreansk språk for koreansk publikum. Mange av disse seriene har hatt stor suksess over hele Asia og har bidratt til det generellekoreanske bølgefenomenet. De mest populære koreanske dramaene kommer fraSør-Korea,selv om noennordkoreanskedramaerhar blitt veldig populære iJapan. Nylig har koreansk dramaer blitt populært iNordavAfrika, særlig iAlgerie,TunisiaogMarokko.
I motsetning til flertallet av vestlige TV-serier, består kdramaer vanligvis av en enkelt sesong. Episodene varer i gjennomsnitt 1 time med to episoder per uke, på to påfølgende dager (mandag-tirsdag, onsdag-torsdag og lørdag-søndag.) En kdrama kan ha mellom 16 og 20 episoder, og dermed være en "mini- serie ", eller til og med utvides med et gjennomsnitt på 2 til 4 episoder, ofte i tilfelle popularitet. Andre kdramaer er middels lange, med rundt 40-50 episoder, og til slutt har lange dramaer rundt 100 episoder. På samme måte kan mislykkede serier forkortes betraktelig (f.eks. Verdens ende ). I begge tilfeller klager et globalt netizen- samfunn ofte over endringene som er påført historien fordi hovedskribenten noen ganger til og med kan erstattes for å fullføre dramaet i ønsket retning (som tilfellet var med Mary holdt ut hele natten i 2010).
Hvis serien har flere sesonger, bruker de det samme prinsippet eller det samme produksjonsteamet, men de kan se på hverandre uavhengig. For eksempel I Need Romance ble fulgt av I Need Romance 2012 og har ideen om å ha en Sex and the City-tilnærming . Et bemerkelsesverdig unntak er kabelkanalen OCNs Vampire Prosecutor kdrama, som har to sesonger på 12 og 11 episoder med samme karakterer og samme historie, med en tredje sesong som er planlagt å finne sted.
Noen TV-serier sendes daglig (mandag til fredag) og kan ha opptil 100 episoder eller mer. Noen ganger varer disse kdramene i 30 minutter. De er ofte familiehistorier som viser flere generasjoner. Merk at sitcoms slik oppriktighet High Kick Through the Roof fra 2009 til 2011 (3 sesonger) eller serien Potato Star 2013QR3 av 2013 er basert på humor, men ingen likhet med Sitcoms American. I likhet med familiedramaer er de basert på en ensemble-rollebesetning .
Mesteparten av serien blir utgitt etter bare noen få episoder skutt, noe som betyr at de generelt blir skutt i "live-skyting", det vil si gradvis med få episoder på forhånd, noe som gjør det mulig å endre historien i henhold til reaksjonene. av publikum eller nettbrukere. I koreansk presse er det ofte artikler i koreanske medier (videresendt av bloggere på engelsk ) om skuespillere som har hatt bilulykker eller skader på grunn av den intensive filmen som dette systemet pålegger. For eksempel var den berømte skuespilleren Lee Min-ho , kjent i Korea og Asia , offer for en bilulykke mens han filmet kdrama City Hunter .
Kdrama har mange forskjellige sjangre, men de fleste show bruker samme historier og vendinger.
I de fleste dramaer er det et hovedpar og et sekundært par eller en annen karakter som gjør det mulig å danne en trio eller en amorøs kvartett. Primærparet havner ikke sammen før slutten av serien etter å ha blitt skilt av sekundærparet eller den andre karakteren. Denne rollen blir også ofte spilt eller forsterket av foreldrene til det ene eller det andre medlemmet av paret. Andre figurer rundt heltene gjør det mulig å få tegneserieelementer introdusert eller er noen ganger også viktige når det gjelder ensemblebesetninger .
Mesteparten av tiden er en av de to hovedheltene rik og den andre fattig. Stereotypien er at heroin er uheldig, men ærlig og hardt arbeidende mens mannen er arrogant arving til et stort selskap, og dermed en sønn av en st , 2 e eller 3 th generasjon chaebol eller sønn av en politiker hvis drama er historisk. Den Cinderella Effect er sentrum av historien og arrogant velstående person lærer livets verdier fra den andre. Noen dramaer viser denne referansen i tittelen, for eksempel Askepottes søster . Rollevending er også mulig. Imidlertid skjer det også at de to karakterene tilhører samme sosiale klasse. Mange dramaer spiller også med disse konvensjonene og kaprer eller håner dem. Den rike personen lurer ofte på om han / hun skal gifte seg med sin kone / ektemann for kjærlighet eller for familie og arbeide med et praktisk ekteskap .
Det hender ofte at hovedparet ikke kan være sammen på grunn av de dramatiske elementene som kan samle seg. For eksempel lider man av en uhelbredelig sykdom og / eller foreldrene deres motarbeider den på grunn av forskjellen i sosial status og / eller fordi det er fødselshemmeligheter som får dem til å oppdage at de er (halv) bror og søster eller fordi faren til den ene drepte familien til den andre av grådighet, etc. Disse dramaene skal klassifiseres i dramakategorien og kalles makjang ( koreansk : 막장). Noen dramaer har bare makjang- tendensen i begynnelsen eller på slutten eller på noen, men andre er bare basert på disse misforståelsene og på skjebnen som hunder på heltene, slik det er i tilfellet i dramaet fra 2010 King of Baking, Kim Takgu (제빵 왕 김탁구 på koreansk ) ("kongebaker Kim Takgu", vel vitende om at den koreanske (og asiatiske generelt) ideen om "baker" er forskjellig fra den franske ideen vi har) som har vært veldig populær i Sør Korea, eller med en eller to helter som søker hevn for foreldrene sine eller for å gjenvinne familiebedriften, eller til og med en familie mer personlig.
På den annen side, hvis en kvinne gifter seg med en rik mann eller en mann med lik status, er det vanlig at hun flytter inn til ham, som fremdeles bor hos foreldrene sine eller ellers kommer tilbake dit for å ta vare på dem, og har derfor en viktig rolle som svigerdatter til huset. En slik heltinne vil få familiens favoriserer og vil ikke nødvendigvis bli tvunget til å forlate jobben sin for å utdanne barna og ta seg av huset, men ellers vil dramaet være basert på mishandlingen hun lider, eller vel, dette vil ha betydelig betydning i utviklingen av historien. I dramaverdenen forblir skilsmisse generelt utilbørlig, spesielt i de øvre sosiale klassene, der samfunnet forblir patriarkalsk og unge mennesker skylder sine eldre respekt.
Kanalen SBS kunngjorde i mai 2014 at den skulle etablere en regel om å forby makjang deres dramaer.
Historiske dramaer (sageuk) har en tendens til å nå hundre episoder hvis de vil være trofaste mot historien. Karakterene bruker høflige setninger som er mindre hørt i dramaserier i vår tid. Noen ganger, visse uttrykk som brukes (som militære teknikker eller ordtak) av tegnene i XII th eller XVIII th århundre er forklart av moderne koreanske undertekster, som noen tegn er ofte presenteres for første gang med sin tittel og deres navn, og navnet som har vært hos dem i historien i tilfelle en forskjell. Noen dama skildrer okkupasjonen av japanerne i Korea med tvetydigheten i samarbeid og motstand, som dramaet Gaksital fra 2012 (engelsk tittel: Bridal Mask "bridal mask") i 1930 med en maskert helt av folket, eller til og med den letteste skandalen. i Gyeongseong i 2007 også kjent under det engelske navnet Capital Scandal , "scandal in the capital" også lokalisert på 1930-tallet.
Noen dramaer er basert på historie eller moderne virkelighet, men blander dem med fantastiske elementer, som magi eller legender, for eksempel kvinnrevene med 9 haler som heter gumiho eller kumiho (구미호), som i My Girlfriend is a Nine-Tailed Fox . Noen ganger gjenoppfinner de historiens gang. Dramaet Goong (궁, "Palace") er basert på det faktum at Korea er et parlamentarisk monarki i XXI th århundre bildet av Storbritannia i stedet for en republikk . Blant annet har det vært flere dramaer som omhandler fiktive forhold mellom Nord- Korea og Sør-Korea , som nylig dramaet The King 2 Hearts : det er en romantikk mellom kronprinsen i Sør-Korea og en kvinnelig offiser i Nord-Korea , og dramaet adresserer også politikk og internasjonale relasjoner generelt, mens de forblir moderne sammenlignet med konservatisme og sexisme som er tilstede i mange andre dramaer basert i den moderne virkeligheten.
I 2012 var det et vell av drama basert på ideen om tidsreiser med ideen om en figur noen ganger fiction fra fortiden havne i Seoul i XXI th århundre ( Rooftop Prince ( "Prince of flatt tak / loft"), Queen i Hyun sin mann ( "Man of Queen in-Hyeon ")) eller folk i XXI th århundre havne i det siste ( Faith (" Faith" koreansk tittelen 신의 , "Divine")).
Dramaer er derfor basert på disse basene for å skape romantiske komedier, makjang , thrillere , politi, serier i den medisinske verdenen (noen ganger kritisert for mangel på realisme), serier basert på arbeidsverdenen eller i skolene (som generelt gjør det mulig å gjøre nye talenter kjent blant unge skuespillere, selv om noen ganger, som i amerikanske TV-serier, men sjeldnere, skuespillerne er mye eldre enn sine roller) osv.
De siste årene har det dukket opp dramaer som blander svart komedie og satire. Vi kan også merke oss suksessen med et drama av denne typen: Sky Castle .
De tre koreanske kanalene som lenge har hatt monopol på drama er MBC Munhwa Broadcasting Corporation , SBS Seoul Broadcasting System (som også har SBS 2) og KBS Korean Broadcasting System som hver avholder sine årlige prisutdelinger. Nylig har kabelkanaler skapt kvalitetsdramaer som konkurrerer med dem. Det er blant andre TvN TVN (Sør-Korea) , OCN og JTBC.
Det skal bemerkes at disse kanalene, spesielt de tre viktigste, kringkaster drama nonstop, en sesong etter den andre: vinter-, vår-, høst- og sommerdramaene, som gjør det mulig, litt som amerikanske serier, å integrere nyheter som jul til eksempel. Den ene serien er planlagt etter den andre, og noen ganger faller et prosjekt fra hverandre (problem med finansiering eller rollefordeling), så tar et annet dramaprosjekt over tidsluken som i virkeligheten bare starter om en måned eller to, like etter sending av den nåværende serien . Selve dette systemet var gjenstand for et kritisk og komedisk tittende drama kalt King of Drama i 2012-2013, men som ikke var veldig populært i Korea, selv om serien ble underholdt og likte av mange. Samfunnet på Internett.
De fleste dramaene sies å være mer populære blant kvinner, spesielt husmødre eller tenåringsjenter, enn for menn.
Koreanske medier bruker rangeringer for å vurdere og rangere et drama som vellykket eller ikke. Noen dramaer begynner å sendes som andre nær slutten, og fordi de har samme tidsluker, er de første prisene ikke alltid pålitelige. På den annen side blir noen dramaer umiddelbart etterfulgt av en høy publikumsrate, men dette kan forklares med konkurransen som ikke ble ansett å være av kvalitet på tidspunktet for lanseringen, for eksempel et langt historisk drama som nettopp har startet og ikke har ennå startet. har derfor ennå ikke en base av popularitet, eller til populariteten til skuespillerne i den nye serien. Det hender at alle dramas øyeblikk har middelmådige og omtrent like mange prosent.
Også mange starter med historien ti-femten år før i dag, så de første 2-5 eller til og med ti episodene inneholder unge skuespillere før de ser rollebesetningen bli kunngjort. Noen ganger blir unge skuespillere berømte og gjør serien til en suksess. Noen skuespillere tillater dramaets popularitet alene når historien blir vurdert dårlig eller regissøren blir feilbedømt.
Da Korea er et land der militærtjeneste, omtrent to år etter militærkorpset, er obligatorisk for menn under 30 år, er det populært å vente på populære aktører når de kommer tilbake. Regissørene nøl ikke med å inkludere scener som viser abs av disse skuespillerne under deres første opptreden i dusjen eller skiftet klær for eksempel for å få publikum med kvinner. Det skal bemerkes at den sørkoreanske kulturen ikke oppfatter forskjellene mellom menn og kvinner på samme måte, og dermed blir stjernemenn noen ganger verdsatt for deres "effeminate" side (sminke, koketteri ...).
For kabelkanaler viser det første dramaet og de første episodene på 3% en god rate til å begynne med, spesielt hvis de stagnerer 8 eller 10% senere. Dramatikken i helgen generelt virker mer populært med f.eks My Daughter Seo-young , et familiedrama opp til 47,6% for 50 th og siste episode og er den mest populære i 2013 da den ble sendt iMars 2013. Secret Garden i 2010 - 2011 var tilsvarende vellykket og ble også sendt i helgene.
Publikums rangeringer har en tendens til å falle sammen, med gjeldende sus, som Secret Garden- dramaet med Hyun Bin og Ha Ji-won i hovedrollene . Disse to kjente skuespillerne, sammen med andre skuespillere i serien, var en del av suset i begynnelsen av filmopptaket, noe som gjorde det mulig å forhandle om kringkastingsrettigheter i andre asiatiske land før sendingen til og med i Korea. I tillegg leser de to hovedpersonene bøker i serien, og disse har sett en økning i salget (til og med gjenutgivelser), som Alice in Wonderland (mindre kjent i Korea enn i Vesten) og poesi og koreanske romaner som ikke er oversatt i Vesten . Dramaet My Love from the Star of 2014 har sett en eksplosjon av salget i Korea, et likevel ikke-sponset produkt: leppestift Dior som bæres av hovedpersonen.
Produsenter tenker nesten systematisk på muligheten for popularitet av dramaer og deres eksport (i Asia hovedsakelig med Japan , Kina , Filippinene osv.), Noe som forklarer hvorfor dramaer ofte har en tittel på koreansk eller engelsk med undertittel eller en alternativ tittel på det andre språket. (Selv om engelske titler noen ganger har en tendens til å gi dramaet en moderne eller minneverdig fordel). Et eksempel er dramaet Nine som ble oppkalt etter engelsk for "9", men uttalen på koreansk forvekslet betydningen av tittelen, og det var en tilføyelse på koreansk av begrepene 9 Time Travels , som til slutt gir, oversatt på engelsk Nine : Nine Time Travels eller "Neuf: 9 voyages dans le temps" på fransk .
Imidlertid snakker noen dramaer mye for seg selv hvis seertallene er lave, og omvendt, dramaer som tilsynelatende er populære med tanke på prisene, gjør ikke samtalen.
Koreanske og utenlandske nettbrukere har noen ganger forskjellige reaksjoner på popularitet. Noen dramaer er mer populære i utlandet enn i Korea takket være en fanbase, slik tilfellet var med dramaet You’re Beautiful fra 2009, som til slutt så en tilpasning i Japan under oversettelsen. Fra Ikemen desu i 2011 der den koreanske skuespilleren Jang Geun -suk gjorde en opptreden.
Noen kdrama er populære i Korea og i utlandet generelt i Asia, for eksempel den koreanske versjonen av Boys Over Flowers med Lee Min-ho , hentet fra den japanske mangaen Hana yori dango selv tilpasset som et drama (Japan) som har vært en stor suksess. og kan dermed være en del av populærkulturen , slik som begrepet F4 (Flower 4) av Hana yori dango / Boys Over Flowers for å betegne vakre unge menn.
Den k-pop og kdrama bidro til å få den Sør-Korea og Japan har lenge hatt et anstrengt forhold, med bølgen kalles koreanske Wave (Hallyu), som dramaet Winter Sonata i 2002.
I Vesten er det vanskelig å se disse asiatiske TV-seriene, men det er en etterspørsel med tanke på antall nettsteder som kringkaster (nedlasting, streaming) dramaene med undertekster. Disse ulovlige undertekstene er laget av frivillige fans som er kjent for sin hurtighet i å gi ut og kringkaste undertekstene på engelsk, men også på andre språk som gir problemer med copyright . Det er også mange fora å snakke om dramaer og blogger og andre nettsteder for videreformidling. Dermed eksisterer et stort samfunn for jdrama og kdrama, men det er generelt nødvendig å gå gjennom entusiaster og / eller personer med koreansk opprinnelse for å ha tilgang til informasjonen via blogger, wiki-nettsteder eller plattformer. Disse plattformene har kun fått rettigheter i Nord-Amerika, for eksempel med Netflix eller Hulu- nettstedet og Dramafever-nettstedet, og de danner et monopol med problemet knyttet til bildetekst (noen sier at fansen går raskere og gjør bedre kvalitetsarbeid) og det er alltid problemet med DVD- distribusjon på grunn av sonal handelsbeskyttelse.
På det angelsaksiske språket finner vi spesielt mange blogger som refererer til slike Dramabeans hvor vi finner artikler og informasjon om forproduksjoner, koreanske stjerner generelt og kommenterte oppsummeringer av episoder av visse serier, kulturelle forklaringer. På vilkår for eksempel, etc. Det er også nettsteder mer generelt sentrert om Kpop som All Kpop og Soompi , som har en fransk versjon Soompi.fr .
I Europa er det derfor fortsatt vanskelig å ha tilgang til denne delen av den asiatiske kulturen til tross for bloggens synlige etterspørsel om emnet osv., Spesielt om lovlig tilgang. For eksempel tilbyr den franske ISP Free (selskapet) de koreanske kanalene KBS World (TV- kanal ) betal og Arirang TV gratis (siden 2010), men undertekstene eller talene er bare tilgjengelige på engelsk.
I Frankrike sender Netflix- plattformen dusinvis av koreanske dramaer, de fleste i originalversjonen med undertekster. I tillegg gir noen nettsteder som Viki og Dramapassion lovlig drama. Sistnevnte tilbyr bare koreanske dramaer, med franske undertekster og et tilbud, for øyeblikket redusert, av kdrama-bokser med franske undertekster i tillegg til det lovlige streamingtilbudet og den endelige nedlastingen av serien. Toki Media-studioet, hvis katalog distribueres av Kazé, tilbyr også DVD-bokser med fransk og engelsk teksting . Og en av de mest kjente dramaoppbevaringsstedene i Frankrike er DramAsiaWorld Instagram-kontoen.
GONG- og GONG MAX-kanalene via leverandører som Free , Bouygues , Numéricable , SFR og andre tilbyr i økende grad TV-serier med undertekster på antennene. (Hei Monster, Min vakre brud, Åh min spøkelse! Secret Garden, City Hunter ...)