Lemnisk funksjon
I matematikk , lemniscatic funksjoner er elliptiske funksjoner relatert til den buelengden av en Bernoulli lemniskaten ; disse funksjonene har mange analogier med de trigonometriske funksjonene . De ble studert av Giulio Fagnano i 1718; deres grundige analyse, og spesielt bestemmelsen av periodene, ble oppnådd av Carl Friedrich Gauss i 1796. Disse funksjonene har et kvadratisk nettverk av perioder , og er nært knyttet til den elliptiske funksjonen til Weierstrass hvis invarianter er g 2 = 1 og g 3 = 0 . Når det gjelder lemniskatiske funksjoner, er disse periodene ( ω 1 og i ω 1 ) knyttet til den gaussiske konstanten G ; vi har (der Γ er gammafunksjonen ).
ω1=2πG=Γ2(14)4π{\ displaystyle \ omega _ {1} = 2 \ pi G = {\ frac {\ Gamma ^ {2} \ left ({\ frac {1} {4}} \ right)} {4 {\ sqrt {\ pi }}}}}
Lemniskatiske sinus- og cosinusfunksjoner
Den lemniscatic sinus (på latin sinus lemniscatus ) og den lemniscatic cosinus (på latin cosinus lemniscatus ) (bemerket sinlemn eller sl og coslemn eller cl ) er analoger av de vanlige sinus- og cosinusfunksjonene, og erstatter sirkelen med et lemniscate (fra Bernoulli) . De defineres (deretter utvides med symmetri og periodisitet) av
sl(r)=s,medr=∫0sdt1-t4{\ displaystyle \ operatorname {sl} (r) = s, \ quad {\ textrm {with}} \ quad r = \ int _ {0} ^ {s} {\ frac {dt} {\ sqrt {1-t ^ {4}}}}}og
cl(r)=vs.,medr=∫vs.1dt1-t4{\ displaystyle \ operatorname {cl} (r) = c, \ quad {\ textrm {with}} \ quad r = \ int _ {c} ^ {1} {\ frac {dt} {\ sqrt {1-t ^ {4}}}}}(de vanlige trigonometriske funksjonene kan
defineres på samme måte ved å erstatte
t 4 med
t 2 ).
Deres analytiske utvidelser til det komplekse planet er dobbelt periodiske elliptiske funksjoner , av perioder og , hvor G er den Gaussiske konstanten gitt av og jeg den imaginære enheten ; halvperioden π G (analog av tallet π i trigonometri) blir ofte notert . Grafene til de to funksjonene har symmetri og forholdet mellom dem analoge med grafikkene til trigonometriske funksjoner (ved å erstatte π med ); spesielt (symmetri med hensyn til ligningsaksen ).
ω1=2πG{\ displaystyle \ omega _ {1} = 2 \ pi G}Jegω1=2JegπG{\ displaystyle \ mathrm {i} \ omega _ {1} = 2 \ mathrm {i} \ pi G}G=2π∫01dt1-t4=0,8346....{\ displaystyle G = {\ frac {2} {\ pi}} \ int _ {0} ^ {1} {\ frac {dt} {\ sqrt {1-t ^ {4}}}} = 0.8346 \ ldots .}ϖ{\ displaystyle \ varpi}ϖ{\ displaystyle \ varpi}cl(x)=sl(ϖ2-x){\ displaystyle \ operatorname {cl} (x) = \ operatorname {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {2}} - x \ right)}X=ϖ4{\ displaystyle X = {\ frac {\ varpi} {4}}}
Lengde på en lemnisk bue
Den lemniskaten Bernoulli , av kartesiske ligning er dannet av elementer som produktet av avstandene til to punkter ((x2+y2)2=x2-y2{\ displaystyle \ left (x ^ {2} + y ^ {2} \ right) ^ {2} = x ^ {2} -y ^ {2}}1/√ 2, 0) , (-1/√ 2, 0) ( foci ) er konstant og er lik 1/2. Lengden r av den korteste buen som går fra opprinnelsen til et punkt som ligger i avstanden s fra denne opprinnelsen er gitt av og følgelig gir de lemniskatiske funksjonene avstanden til opprinnelsen som en funksjon av buenes lengde.
r=∫0sdt1-t4,{\ displaystyle r = \ int _ {0} ^ {s} {\ frac {dt} {\ sqrt {1-t ^ {4}}}},}
Algebraiske egenskaper
Vi har mellom sinus og det lemniskatiske cosinus forholdet
(sl(x)2+1)⋅(vs.l(x)2+1)=2{\ displaystyle (\ mathrm {sl} \, (x) ^ {2} +1) \ cdot (\ mathrm {cl} \, (x) ^ {2} +1) = 2}, som vi kan skrive om
vs.l(x)2=1-sl(x)21+sl(x)2{\ displaystyle \ mathrm {cl} (x) ^ {2} = {\ frac {1- \ mathrm {sl} (x) ^ {2}} {1+ \ mathrm {sl} (x) ^ {2} }}}.
Vi har også tilleggsformler:
sl(på+b)=sl(på)⋅vs.l(b)+vs.l(på)⋅sl(b)1-sl(på)⋅vs.l(på)⋅sl(b)⋅vs.l(b){\ displaystyle \ mathrm {sl} \, (a + b) = {\ frac {\ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {cl} \, (b) + \ mathrm {cl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b)} {1- \ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {cl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b) \ cdot \ mathrm {cl} \, (b)}}}
vs.l(på+b)=vs.l(på)⋅vs.l(b)-sl(på)⋅sl(b)1+sl(på)⋅vs.l(på)⋅sl(b)⋅vs.l(b){\ displaystyle \ mathrm {cl} \, (a + b) = {\ frac {\ mathrm {cl} \, (a) \ cdot \ mathrm {cl} \, (b) - \ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b)} {1+ \ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {cl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b) \ cdot \ mathrm {cl} \, (b)}}}
som også er skrevet:
sl(på+b)=sl(på)⋅sl′(b)+sl′(på)⋅sl(b)1+sl(på)2⋅sl(b)2{\ displaystyle \ mathrm {sl} \, (a + b) = {\ frac {\ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl '} \, (b) + \ mathrm {sl'} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b)} {1+ \ mathrm {sl} \, (a) ^ {2} \ cdot \ mathrm {sl} \, (b) ^ {2 }}}}, hvor er derivatet av sl (se neste avsnitt).
sl′=vs.l⋅(sl2+1){\ displaystyle \ mathrm {sl} '= \ mathrm {cl} \ cdot (\ mathrm {sl} ^ {2} +1)}Ved hjelp av buetangensfunksjonen forenkles disse formlene ved:
pårvs.tpåikke(sl(på+b))=pårvs.tpåikke(sl(på)⋅vs.l(b))+pårvs.tpåikke(vs.l(på)⋅sl(b)){\ displaystyle \ mathrm {arctan} (\ mathrm {sl} \, (a + b)) = \ mathrm {arctan} (\ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {cl} \, (b )) + \ mathrm {arctan} (\ mathrm {cl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b))}
pårvs.tpåikke(vs.l(på+b))=pårvs.tpåikke(vs.l(på)⋅vs.l(b))-pårvs.tpåikke(sl(på)⋅sl(b)){\ displaystyle \ mathrm {arctan} (\ mathrm {cl} \, (a + b)) = \ mathrm {arctan} (\ mathrm {cl} \, (a) \ cdot \ mathrm {cl} \, (b )) - \ mathrm {arctan} (\ mathrm {sl} \, (a) \ cdot \ mathrm {sl} \, (b))}
veldig lik i denne formen tilleggsformlene til trigonometriske funksjoner .
Derivater
Disse funksjonene har følgende derivater:
ddxsl(x)=vs.l(x)⋅(sl(x)2+1){\ displaystyle {\ frac {\ mathrm {d}} {\ mathrm {d} x}} \ mathrm {sl} (x) = \ mathrm {cl} (x) \ cdot (\ mathrm {sl} \, ( x) ^ {2} +1)}
ddxvs.l(x)=-sl(x)⋅(vs.l(x)2+1){\ displaystyle {\ frac {\ mathrm {d}} {\ mathrm {d} x}} \ mathrm {cl} (x) = - \ mathrm {sl} (x) \ cdot (\ mathrm {cl} \, (x) ^ {2} +1)},
hvorfra man trekker de andre derivatene:
d2dx2sl(x)=-2⋅sl(x)3{\ displaystyle {\ frac {\ mathrm {d} ^ {2}} {\ mathrm {d} x ^ {2}}} \ mathrm {sl} (x) = - 2 \ cdot \ mathrm {sl} (x ) ^ {3}}
d2dx2vs.l(x)=-2⋅vs.l(x)3{\ displaystyle {\ frac {\ mathrm {d} ^ {2}} {\ mathrm {d} x ^ {2}}} \ mathrm {cl} (x) = - 2 \ cdot \ mathrm {cl} (x ) ^ {3}}
Disse funksjonene er løsninger av differensialligningen
y"=-2y3{\ displaystyle y '' = - 2 år ^ {3}}Ved å bruke buetangensfunksjonen har vi de enklere forholdene:
vs.l(x)=ddxarctan(sl(x)){\ displaystyle \ mathrm {cl} (x) = {\ frac {\ mathrm {d}} {\ mathrm {d} x}} \ arctan (\ mathrm {sl} (x))}
sl(x)=-ddxarctan(vs.l(x)){\ displaystyle \ mathrm {sl} (x) = - {\ frac {\ mathrm {d}} {\ mathrm {d} x}} \ arctan (\ mathrm {cl} (x))}.
Bemerkelsesverdige verdier
Vi har følgende bemerkelsesverdige verdier av den lemniskatiske sinusen (vi husker at det er halvperioden):
ϖ=ω12{\ displaystyle \ varpi = {\ frac {\ omega _ {1}} {2}}}
sl(ϖ2)=1{\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {2}} \ right) = 1}
sl(ϖ4)=2-1{\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {4}} \ right) = {\ sqrt {{{\ sqrt {2}} - 1}}}
sl(ϖ6)=12⋅(-124+3+1){\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {6}} \ right) = {\ frac {1} {2}} \ cdot (- {\ sqrt [{4}] {12 }} + {\ sqrt {3}} + 1)}
sl(ϖ3)=3824⋅3-1{\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {3}} \ right) = {\ frac {\ sqrt [{8}] {3}} {\ sqrt [{4}] { 2}}} \ cdot {\ sqrt {{\ sqrt {3}} - 1}}}
sl(ϖ8)=(24-1)⋅(2+1-2+2){\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {8}} \ right) = {\ sqrt {({\ sqrt [{4}] {2}} - 1) \ cdot \ left ({\ sqrt {2}} + 1 - {\ sqrt {2 + {\ sqrt {2}}}} \ høyre)}}
sl(3⋅ϖ8)=(24-1)⋅(2+1+2+2){\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {3 \ cdot \ varpi} {8}} \ right) = {\ sqrt {({\ sqrt [{4}] {2}} - 1) \ cdot \ left ({\ sqrt {2}} + 1 + {\ sqrt {2 + {\ sqrt {2}}}} \ right)}}
sl(ϖ10)=12⋅(54-1)⋅(5+2-1){\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {10}} \ right) = {\ frac {1} {2}} \ cdot ({\ sqrt [{4}] {5} } -1) \ cdot \ left ({\ sqrt {{\ sqrt {5}} + 2}} - 1 \ right)}
sl(ϖ5)=12⋅24⋅(5-1)⋅204-5-1{\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {5}} \ right) = {\ frac {1} {2 \ cdot {\ sqrt [{4}] {2}}}} \ cdot ({\ sqrt {5}} - 1) \ cdot {\ sqrt {{\ sqrt [{4}] {20}} - {\ sqrt {{\ sqrt {5}} - 1}}}}}
sl(3⋅ϖ10)=12⋅(54-1)⋅(5+2+1){\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {3 \ cdot \ varpi} {10}} \ right) = {\ frac {1} {2}} \ cdot ({\ sqrt [{4}] {5}} - 1) \ cdot \ left ({\ sqrt {{\ sqrt {5}} + 2}} + 1 \ right)}
sl(2⋅ϖ5)=12⋅24⋅(5-1)⋅204+5-1{\ displaystyle \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {2 \ cdot \ varpi} {5}} \ right) = {\ frac {1} {2 \ cdot {\ sqrt [{4}] {2} }}} \ cdot ({\ sqrt {5}} - 1) \ cdot {\ sqrt {{\ sqrt [{4}] {20}} + {\ sqrt {{\ sqrt {5}} - 1}} }}}
Forholdet gjør det mulig å utlede verdiene til cl ; for eksempel kan vi oppnå ved enkel symmetri:
vs.l2=1-sl21+sl2{\ displaystyle \ mathrm {cl} ^ {2} = {\ frac {1- \ mathrm {sl} ^ {2}} {1+ \ mathrm {sl} ^ {2}}}}
vs.l(ϖ4)=sl(ϖ4)=2-1{\ displaystyle \ mathrm {cl} \ left ({\ frac {\ varpi} {4}} \ right) = \ mathrm {sl} \ left ({\ frac {\ varpi} {4}} \ right) = { \ sqrt {{\ sqrt {2}} - 1}}}.
Gjensidige funksjoner
Den gjensidige funksjonen til den lemniskatiske sinusfunksjonen, betegnet argsl , er definert av forholdet sl (argsl ( x )) = argsl (sl ( x )) = x , gyldig i passende intervaller (begrensningen av sl til intervallene [-1 , 1] og å være en sammenheng ). Vi kan lett se tilbake til definisjonen at argsl er den primitive funksjonen som forsvinner ved 0; denne primitive er en elliptisk integral av den første typen , det vil si mer presist .
[-ϖ2,ϖ2]{\ displaystyle \ left [{\ frac {- \ varpi} {2}}, {\ frac {\ varpi} {2}} \ right]}x↦11-x4{\ displaystyle x \ mapsto {\ frac {1} {\ sqrt {1-x ^ {4}}}}}F(bueskinnx|-1){\ displaystyle F (\ arcsin x \, | \, - 1)}
Se også
Referanser
- (en) CL Siegel , “ Temaer i kompleks funksjonsteori. Flygning. I: Elliptiske funksjoner og uniformiseringsteori ” , Interscience Tracts in Pure and Applied Mathematics , New York-London-Sydney, Wiley-Interscience A Division of John Wiley & Sons, vol. 25,1969( ISBN 0-471-60844-0 , matematiske anmeldelser 0257326 )
Eksterne linker
<img src="https://fr.wikipedia.org/wiki/Special:CentralAutoLogin/start?type=1x1" alt="" title="" width="1" height="1" style="border: none; position: absolute;">