Gurani | |
Land | Iran , Irak |
---|---|
Antall høyttalere | 44.047 |
Klassifisering etter familie | |
Språk koder | |
ISO 639-2 | vil gå |
ISO 639-3 | hac |
IETF | hac |
Den Gurani eller Gorani er en dialekt kurdisk , knyttet til iranske språk , snakkes i sør-sentrale iranske Kurdistan og sporadisk i irakisk Kurdistan .
Gorani eller Gurani er en gruppe kurdiske dialekter som snakkes hovedsakelig sørvest for iransk Kurdistan , i regionene vest for Kermanshah ), i Hewraman-regionen (som strekker seg over den iransk-irakiske grensen), på grenseregionene vest for Sine og rundt tretti landsbyer som ligger øst for Mosul i det irakiske Kurdistan ( Badjwan- stammen ).
Goranî er også den mest brukte dialekten av samfunn som holder seg til Ahl-i Haqq- religionen (også kalt Yarsanism eller Kakai ), som noen ganger fører til en voldelig identifikasjon av hverandre.
Spesialister forholder det til familien av kurdiske dialekter zaza eller dimili , og danner familien av zaza - gorani dialekter.
Det er fire hoveddialekter i goranî- gruppen: bajelanî , hawramî (fra regionen Hewraman), sarli og shabaki .
Vokal- og konsonanttabellene viser fonologien til Hawramani-dialekten til Gorani.
Tidligere | Sentral | Bakre | |
---|---|---|---|
Lukket | i [ iː ] ɪ [ ɪ ] |
u [ uː ] ʊ [ ʊ ] |
|
Gjennomsnitt | e [ eˑ ] | o [ hvor ] | |
Åpnet | ɛ [ ɛ ] | a [ a ] til [ aː ] | ɔ [ ɔ ] |
Bilabial | Alveolar | Ryggben | Svelg. | Glottales | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kraftstasjoner | Lateral | Palatals | Velarer | Uvular | |||||
Okklusivt | Døv | p [ p ] | t [ t ] | k [ k ] | q [ q ] | ʕ [ ʕ ] | |||
Lyd | b [ b ] | d [ d ] | g [ g ] | ||||||
Bundet | Døv | č [ t͡ʃ ] | |||||||
Lyd | j [ d͡ʒ ] | ||||||||
Frikativer | døv | f [ f ] | s [ s ] | š [ ʃ ] | x [ x ] | ẖ [ ħ ] | h [ h ] | ||
lyd | z [ z ] | ž [ ʒ ] | |||||||
Nese | m [ m ] | n [ n ] | |||||||
Væsker | r [ r ] rr [ rr ] | l [ l ] ł [ - ] | |||||||
Halvokaler | w [ w ] | y [ j ] |
På begynnelsen av XVII - tallet inngikk prinsene til det kurdiske dynastiet Erdelan avtaler med Shah of Persia. De kurdiske prinsene oppnår en viss autonomi. Denne freden og stabiliteten tillater utvikling av byer og gårdsplasser der menn av brev og poeter kan uttrykke seg. Goranî blir hoffets språk, deretter det vanlige litterære språket i Sør-Kurdistan, som inkluderer de andre fyrstedømmene Baban og Soran .
Blant disse dikterne kan vi sitere: Yûsuf Yeska (1592-1636), Sheikh Ehmed Textî Marduxî (1617-1692), Sheikh Mustafa Besaranî (1641-1702), Ehmed Begî Komasî (1795-1877) og Mastoureh Ardalan (1805 -1848) ). Den siste og mest berømte dikteren som skrev i Gorâni-dialekten var seyyid Ebdulrehîmî Mela Seîdî Tawegozî (1806-1882). Goranî-litteraturen har en slik innflytelse på kurdisk kultur at ordet i dag betyr "sang" på soransk kurdisk .
Fra XVIII th århundre, økningen av fyrstedømmet Baban vil markere den gradvise nedgangen i Gorani som et litterært språk. Prinsene til Baban vil gi stor betydning for utviklingen av kurdisk kunst og bokstaver. De inviterer kunstnere, bokstavmenn og poeter til hoffet, men de oppfordrer dem til å forlate goranî og til å uttrykke seg på språket til Şahrezor , som de kommer fra, som vil bli soranî.
: dokument brukt som kilde til denne artikkelen.