Maamme

Maamme  (fi)
Vårt Land
Illustrasjonsbilde av artikkelen Maamme
Maamme i Vänrikki Stoolin tarinat i å tilpasse finsk av Tales lærer Stål .
Nasjonalsang av Finland
Andre navn) Vårt land  (sv)
Landet vårt
Tekster Johan Ludvig Runeberg
1848
Musikk Fredrik Pacius
1848
Adoptert i 1867
Lydfil
Maamme (instrumental)
Vanskeligheter med å bruke disse mediene?

Maamme (/ m ɑ ː m ː e /) påsvensk : Vårt land (/ v o ː r t s ɑ n ː d / ) ernasjonalsangeni Finland. Tittelen betyr "Vårt land" på begge språk. Musikken ble komponert avFredrik Paciusog tekstene er den første og siste strofe av et dikt på svensk avJohan Ludvig Runeberg. Musikken er også brukt iestiskenasjonalsangen, Mu isamaa, mu Õnn ja rom .

Historisk

Det første diktet av et patriotisk epos

Det er derfor på svensk at Runeberg sommeren 1846 først skrev ordene i denne salmen.

Vårt land er det første av trettifem dikt fra Tales av Ensign Stål , Fänrik Ståls sägner på svensk  ; disse fortellingene er etlyrisk epos , utgitt i to bind, det første i 1848 og det andre i 1860 , om Sveriges tap av Finlandtil Russland i 1809 .

Runeberg skal ha blitt bedt om å skrive "Vårt land" av klagen , "  Szózat  (en)  ", av Mihály Vörösmarty , utgitt i 1836 og fremdeles i dag den uoffisielle nasjonalsangen til Ungarn .

Finske versjoner

Den finske teksten tilskrives ofte oversettelsen av settet Tales av Paavo Cajander  (i) i 1889 , men det er faktisk en bearbeiding av 1867 , laget av Julius Krohn , det gjelder.

En ny finsk oversettelse av fortellingene av Juhani Lindholm  (i) ble utgitt i 2007 , inkludert en ny versjon av Maamme , men det er alltid den gamle som fungerer som nasjonalsang.

Historisk sammenheng

Sangen ble sunget for første gang offentlig på svensk den 13. mai 1848 i Helsinki , under "Flora Day" ( Floradagen på svensk, Flooran päivä på finsk) i hagen til Kumtähti.

Fredrik Cygnaeus , president for Universitetskoret  (sv) (på svensk "  Akademiska sångföreningen  ") i byen, som Fredrik Pacius selv hadde opprettet i 1838 , holdt hovedtalen der, og avsluttet med å løfte glasset "Til Finland". På slutten sang hundrevis av tilstedeværende studenter lykkelig "  Vårt land  " etter ham, til melodien til Pacius , den første vellykkede musikalske tilpasningen av diktet.

For anledningen hadde foreningen komponert et flagg som representerte en løve kronet med laurbær på et sølvfelt: vi kan si at det var det første flagget i det moderne Finland.

Statusen til "Maamme" som nasjonalsang har ofte blitt utfordret av Finland til parlamentet og Finlandia av Jean Sibelius som ble foreslått i stedet, delvis fordi de riktige partivinnerne i borgerkrigen i 1918 hadde brukt politikk av Runebergs dikt. Dermed hadde en nasjonalistisk kvinneforening stiftet i 1919 gitt seg navnet "Lotta Svärd", det av et annet dikt fra Tales of the Ensign Stål - svärd betyr "sverd" på svensk , som stål betyr "stål". på samme måte, "Sotilaspoika", som i mellomkrigstiden ble navnet på en patriotisk forening for unge gutter, var det finske navnet på et annet dikt fra Tales "Soldatgossen" - The barnesoldat i svenske .

Patriotisk sang i Sverige

Siden den svenske versjonen av salmen, i motsetning til den finske versjonen, ikke inneholder noen uttrykkelig henvisning til Finland, blir den også sunget i Sverige, i grunnskoler og videregående skoler. Det følger for eksempel i Bønnebok av søndagsskolen i Sverige ( Svensk söndagsskolsångbok ) i 1929, som Salme n o  283, under "XXIV Hus og fedreland" ( XXIV. Hem och fosterland ).

Imidlertid er den svenske nasjonalsangen Du gamle, du fria , selv om den er uoffisiell, men med et unikt sammenlignbart tema .

Melodi

Fredrik Pacius , som komponerte Maammes aria i 1848 , var en komponist av tysk opprinnelse: født Friedrich Pacius i Hamburg den19. mars 1809, hadde han i 1834 , etter mange år som fiolinist i Stockholm , bosatt seg i Helsingfors , hvor han hadde blitt professor i musikk ved Imperial Alexander University (nå Universitetet i Helsinki ).

Det sies at han hadde skrevet denne arien på et kvarter, og musikologer noterer i den minner om drikkesangen "  Papst und Sultan  " (på tysk  : "Pope and Sultan"). "Sotilaspoika", også komponert i 1858 av Pacius fra Tales of the Ensign Stål , ligner også "Papst und Sultan".

En melodi for tre nasjonalsanger

Suksessen med Pacius 'melodi for Maamme strakte seg utenfor grensene for Finland og Sverige , og estere valgte den også til nasjonalsangen i 1920 og igjen i 1990 på et dikt skrevet i 1869 av Johann Voldemar Jannsen  : Mu isamaa, mu õnn ja rõõm (“Mitt hjemland, min lykke og min glede”).

The Lives har også adoptert til nasjonalsangen Min Izamo, min sindimō ("Mitt hjemland, mitt hjemland"), skrevet av poeten til Courland Korli Stalte  (i) ( 1870 - 1947 ); Livonia, stedet for detektivromanen Et drama i Livonia av Jules Verne , er nå bare en region, nord i Latvia . Luften synges tradisjonelt med orgelakkompagnement

Tekster

Offisielle tekster

Nasjonalsangen består offisielt av den første og den siste av de elleve stroppene i diktet.

Hele Runeberg-diktet

Den originale svenske teksten refererer bare uttrykkelig til Finland i strofe 4: “  Det finska folkets hjärta slog  ” (“Det finske folks hjerter slår”). Bare strofe 10 kunne inneholde en annen spesifikk hentydning gjennom sin politiske status: "  Vår forntids land, vår framtids land  " ("Vårt land i går, vårt morgendagens land", oversatt av Krohn som "  s'a muistojen, en toivon maa  " som er å si: "du, minnerland, ditt håpeland"). Den samme stroppen 10 inneholder den berømte parafrasen som betegner Finlands "  land med tusen innsjøer  " ( tusen sjöars land / maa tuhatjärvinen ), selv om Sverige også har ganske mange.

Hele teksten til diktet er gjengitt nedenfor. Oversettelsen fra svensk til fransk dukket opp i samlingen Le roi Fialar , Garnier frères, 1879. Den er i prosa og har blitt typografisk justert for å best svare til den svenske teksten i vers.

Se også

Interne lenker

Eksterne lydfiler

Eksterne linker

Bibliografi

Merknader og referanser

  1. (fi) Vänrikki Stoolin tarinat , den finske bearbeidelsen av Tales av Ensign Stål ( Wikiaineisto , Wikisource på finsk) .
  2. (sv) Fänrik Ståls sägner , den originale svenske teksten til Tales av Ensign Stål .
  3. (fi) Ny versjon av "Maamme" av Juhani Lindholm (2007).
  4. (sv) Diktet "Lotta Svärd" på svensk .
  5. (fi) "Lotta Svärd" på finsk ( Wikiaineisto , Wikisource på finsk) .
  6. (fi) “Sotilaspoika”, finsk tilpasning av “Soldatgossen” ( Wikiaineisto , Wikisource på finsk) .
  7. (sv) Diktet "Soldatgossen" ("Barnesoldaten") på svensk .
  8. Fredrik Pacius, som var basert i Helsingfors , skulle forbli professor i musikk og de facto dirigent der til 1867 , og utøvde en sterk innflytelse på byens musikalske liv gjennom sin dirigering av kor og orkestre, hovedsakelig bestående av amatører. Foruten Maammes arie , er hans mest kjente verk Sylvian laulu ("Sangen til Sylvie"), operaen Kung Karls Jakt (1852) ("Jakten på kong Charles"), på finsk Kaarle-kuninkaan metsästys og den fantastiske firetakten opera Prinsessan av Cypern (" Kyprosens prinsesse "), på finsk Kypron prinsessa , alle tre til tekster av Zacharias Topelius Pacius har blitt kalt "faren til finsk musikk"; han døde den 8. januar 1891og han har bysten av Emil Wikström i Kaisaniemi Park i Helsinki.
  9. (de) “Papst und Sultan” på latin og tysk .
  10. Det negative verbet ole har gjennomgått en poetisk elisjon her.
  11. Ta'a for TÄ m ä - "at dette"; tekstene som er publisert for bruk av kultiverte mennesker, markerer ikke alle elisjonen; her er det systematisk merket med en apostrof for å indikere avvik fra språket vi lærer i dag.
  12. S'un pour s in un - “ton, ta” (poetisk lisens).
  13. Kukoistukses ' for kukoistukses i , - "  din blomstring" (bygget på genitiv entall til kukoistus , som er kukoistu-kse [-n]  ; finsk markerer besittelse to ganger: en gang i genitivpromenomen sinun , en annen til slutt - hvis det er besittende ); igjen, mange av de publiserte versjonene unnlater å merke seg elisjonen.
  14. Viel ' for viel ä - "still".
  15. Toivos ' for toivos i - “  ditt håp” (bygget på toivo [-n] , genitiv entall til toivo ).
  16. Riemus ' for riemus i - "  din glede" (bygget på riemu [-n] , genitiv entall av riemu ).
  17. Laulus ' for laulus i - "  sangen din " (bygget på laulu [-n] , genitiv entall av laulu ).
  18. S'a pour s inä - "Ô toi" (poetisk lisens)
  19. I dag vil vi si på svensk  : detta land  ; den doble bestemmelsen forblir på dansk og norsk  : gjeldsjord og .
  20. Älska , arkaisk form: i dag ser det ut som älska r  ; siden svensken kvittet seg med mye av flertallsformene av verb.
  21. Jos ... kaivannet - "i tilfelle du ønsker ...": dette er hvordan potensialet , uvanlige og poetisk, verbet kaivata , "begjære" på to e person entall stede - jfr Wiktionary, Kaivata .
  22. Mut ' for mut ta - "men".
  23. Ta'a for TÄ mä - "dette, dette."
  24. Meist ' for meist ä - "ifølge oss".
  25. På - "er", i stedet for ovat - "er": poetisk lisens; "Det er ..." vil sies å være ... vi og ikke ikke ... vi .
  26. Älska for älska r  ; jfr. supra .
  27. Rört for har rört - “  har rørt” (eliminering av poetisk lisens).
  28. Rakka h at  : i dag vil vi si rakk aa t - "kjære" (nominativ flertall av rakas ).
  29. Honkain , sjelden og poetisk genitiv flertall av honka - "furu"; vi sier heller Honkien .
  30. Täht'yömme for täht i yömme - "our starry nights".
  31. Kirkka h at  : i dag ville vi skrive kirkk aa t - "lysende".
  32. Kaikk ' for kaikk i - "all"
  33. Mi for mi kä - "som", poetisk lisens; eksempel, mi hämäryys sieluni ympär - "hvilket mørke rundt sjelen min" ( Aleksis Kivi ).
  34. Täss ' for täss ä - "her", "det er her".
  35. Crumb h in pour crumb i n - "by thought": gammel versjon av miete i det lærerike - tilfellet som bare eksisterer i flertallsform og derfor er konstruert, som alle finske flertallsformer, på den deltive flertallet (her, miet-te -i [-tä] ). I den finske bøyningen er det lærerikt et tilfelle som indikerer midten , men det er ganske arkaisk og erstattes av det adessive (ender på -lla / -llä ) eller av en postposisjon som kautta , eller igjen av avulla ("bruker" ), etterfulgt av genitiv; auroin og miekoin er også lærerike , henholdsvis for aura - "plogen" og for miekka - "sverdet", men disse er vanlige.
  36. Pilvi h in for pilvi i n - “bak skyene”; i disse tilfellene har det finske "h", som innebærer en ganske sterk ambisjon, mellom det engelske "-h" og det russiske "-kh", blitt på et århundre ... en fransk "-h", preget av en lyd avbrudd - det vi feilaktig kaller "-h sugd", eller ikke merket i det hele tatt. I finsk lingvistikk respekteres ikke lydavbruddet, som kalles "glottal stop", men det eksisterte, og som en konsonant heretter "fantom" har det, som alle konsonanter, permanent svekket visse av konsonantene som gikk foran.
  37. Paiste h in for paiste i n - "of the brilliance / of the splinter" ( paiste in the instructive - complement of means).
  38. Ta'an for TÄ m än - "dette."
  39. Ken? for kuka? - " WHO ? "; en ken bøyning som ennå ikke er arkaisk er genitiv, som i Kenen vuoro? - " Hvem er neste ? "
  40. Sen Hurme h en helle sen Hurme e n “alt dette blod” (genitiv entall av SE Hurme , poetiske uttrykk for “dette blod”, brukt som akkusativen “perfective”, det vil si for å betegne “  alt dette blod” og ikke bare en del av dette blodet, som vil bli kalt sitä hurmetta ).
  41. Täss ' for täs sä - "her".
  42. Vi har fått for vi har fått - “vi har mottatt” (poetisk lisens).
  43. Tääll ' for tääll ä - "her".
  44. Meill ' for beste kvalitet ä - "for oss".
  45. Vaikk ' for vaikk a - "skjønt".
  46. Tulko h on - " la ham komme"; i dag ser det ut som tulko o n .
  47. Mi for mi kä - "hva? "
  48. Maailmass ' for maailmass a - "i verden".
  49. Vi må straks - “vi kan”; i dag ser det ut som vi kan ( se ovenfor ).
  50. Täss ' for täss ä - "her".
  51. Tuoss ' for tuoss a - "der borte".
  52. Saatettais ' for saatettais i - "ledet" (passiv betinget av saattaa - "bly, bring").
  53. Vaikk ' for vaikk a - "skjønt".
  54. Kultapilvi h in for kultapilvi i n - "in golden clouds".
  55. Mis ' for miss ä - "hvor".
  56. Ei huoattais ' for ei huuattais i - "vi ville ikke rope".
  57. Sais ' for sais i - "ville motta".
  58. O'is ' for o l er i - "ville".
  59. Tähän ... koti h in - “in this… abode”: i dag vil vi skrive tähän koti i n .
  60. Byggt for har byggt - her: "har laget sitt rede" (poetisk lisens).
  61. Gett for har gett - "gave" (poetisk lisens).
  62. Miss ' for miss ä - "hvor".
  63. S'a for s inä - "O du".
  64. Ain ' for ain a - "alltid".
  65. Ollos - "være", valgfri av olla - "å være", arkaisk og poetisk.
  66. Onnes ' for onness a - "lykkelig" (lit. "i lykke" - onni ).
  67. Se siden “The Pori March”, på nettstedet til presidentskapet i Republikken Finland .
  68. Den finske tilpasning av Björneborgarnas Marsch , under tittelen "Porilaisten marssi" er sunget her med visning av tekstene .