Høytysk konsonantmutasjon
Den høytyske konsonantmutasjonen er et sett med fonetiske endringer som påvirket konsonantene til det gamle høytyske . Det kommer etter modifikasjonene beskrevet av Grimms lov (som også oppdaget denne andre mutasjonen) og Verners lov , et sett med modifikasjoner som er gruppert sammen under navnet første konsonantmutasjon . Det ligger mellom VI th og IX th århundre . Hun berørte hele datidens leksikon , arvet ord så vel som lånord .
Studiet av disse modifikasjonene er avgjørende for forståelsen av tyske fonetiske spesifikasjoner sammenlignet med andre germanske språk .
Generelle mekanismer
Konsonantene som kommer fra den første konsonantmutasjonen er bekymret. Hovedendringen består av en affikasjon av de okklusive konsonantene , noe som kan føre til spirantisering : disse blir affrikate konsonanter , det vil si okklusiver som avsluttes som et frikativ eller ellers rene frikativer.
Vi skiller utviklingen etter hvorvidt konsonantene er døve, klangfulle, enkle eller tvillinger og i henhold til deres posisjon (i begynnelsen eller etter flytende konsonant , mellom vokaler, på slutten). Lydene følger forskjellige behandlinger i henhold til dialektene.
Synoptisk tabell over utviklingen
Enkel
døv
|
Perle.
døv
|
Lyd
enkel
|
Lyd
perle.
|
Enkle frikativer
|
Frikativer
perle.
|
---|
|
I det.
|
Intervoc.
|
Slutt.
|
|
1
|
2
|
3
|
---|
* p →
|
pf
|
ff
|
f
|
ppf
|
* b →
|
s
|
p / b
|
b
|
pp
|
* f →
|
b
|
* ff →
|
ff
|
---|
* t →
|
ts
|
ss
|
s
|
tts
|
* d →
|
t
|
t / d
|
d
|
tt
|
* θ →
|
d
|
* θθ →
|
tt
|
---|
* k →
|
kx
|
xx
|
x
|
kkx
|
* g →
|
k
|
k / g
|
g
|
kk
|
* x →
|
x
|
* xx →
|
xx
|
---|
Merknader
- De rekonstruerte fonemene til proto-germansk er angitt med en stjerne. Symbolene som brukes respekterer bruken av det internasjonale fonetiske alfabetet . De Germanists' transkripsjon , derimot, skriver en annen måte:
- / pf / kan skrives, som manuskripter, ph ;
- / s / som skyldes mutasjonen kan gjengis med ȥ (eller igjen ʓ ), et rent filologisk tegn som ikke skal forveksles med z (men brukes annerledes enn enkle s );
- / ts / est av z , middelaldersk tegn hvor bruken var den samme på gammelfransk ;
- / θ / og / x / protogermansk av þ og χ ;
- / x / høytysk med ch , hh eller h , avhengig av posisjonen i ordet ( h før konsonant og på slutten av ordet oftest) og bruken av skriveren. Ch noen ganger notater / kx /.
- Enkle stemmeløse stopp / ptk / foregående sonoranter / rlmn / følger samme behandling som originalen. Forut for / s / forblir de uendrede, det samme gjør / t / i kombinasjoner med / r /, / x / og / f /. Til slutt, / pf / kommer fra / p / foran / lr / passerer IX th century / f / ( helphan → hëlfan ).
- Den enkle lyden stopper / bdg / resulterer i forskjellige lyder i henhold til dialektene: 1 for østerriksk-bayerske , 2 for tyske og svabiske (det andre indikerte fonemet er intervokalt), 3 for fransk .
- Gjennomgangen fra / k / initial til / kx / (skrevet ch ) er begrenset i tysktalende rom til tysktalende og schwabisk. I andre dialekter endres ikke / k / i denne posisjonen.
- Utviklingen av * þ inn i / d / er notert i d , dh eller th manuskriptene . Versjonen med -h indikerer sannsynligvis en realisering [ð] som på den gangen på engelsk, så blir [d].
- Soniske tvillinger er alle forenklet. Døve, gamle eller nylige, blir ofte forenklet. Vilkårene for denne forenklingen vil gå utover omfanget av denne uttalelsen.
Eksempler
For å sammenligne evolusjonen som er spesifikk for konsonantene til høytysk , er det mulig å kontrastere praktisk talt alle de andre germanske språkene og et stort antall andre indoeuropeiske språk . Vi kan se det med utviklingen av * p :
- innledende: lån fra latin puteus "brønn" resulterer i pfuzza , pfuzzi (påminnelse: zz / tts /; moderne: Pfütze ), men nedertysk Pütt , nederlandsk put , engelsk pit ;
- etter væske: helphan "å hjelpe" men lavt tysk, nederlandsk hulp , engelsk hjelp , gotisk hilpan . Den nåværende helfen kommer fra helfan (se ovenfor);
- i intervallet : offan "open" (moderne: offen ) men engelsk og nederlandsk åpen , dansk åben , islandsk opinn (fra preposisjonen auf på tysk, op på nederlandsk og opp på engelsk);
- endelig: buoh "bok" (hvor siste h er / x /; moderne: Buch ), men lavtysk bok , nederlandsk boek , engelsk bok , islandsk bók .
Det ville være kjedelig å fortsette listen. På det meste kan det være nyttig å sitere disse andre eksemplene på moderne språk for å sammenligne dem med nederlandsk og engelsk: zwei "two" på moderne tysk, men twee på nederlandsk og to på engelsk; machen "do": maken og lage ; Herz "hjerte": hjerte og hjerte ; essen "å spise": eten og spise , og så videre.
Merknader og referanser
-
For de berørte konsonantene og konsekvensene av den andre konsonantmutasjonen, se Fausto Cercignani , The Consonants of German: Synchrony and Diachrony , Milano, Cisalpino, 1979, s. 26-48 .
Se også
Bibliografi
-
(en) Joseph Wright, en gammel høytysk grunner , Oxford, 1906 .
-
(en) Fausto Cercignani , The Consonants of German: Synchrony and Diachrony , Milano, Cisalpino, 1979, § 2, besonders S. 26-48.
-
(fr) Philippe Marcq og Thérèse Robin, historisk lingvistikk fra tysk , Armand Colin, Paris, 1997 .
-
(nl) Robert SP Beekes, Vergelijkende taalwetenschap (“Comparative grammar [of Indo-European languages]”), Het Spectrum , Utrecht, 1990 .
Relaterte artikler