Den vest-vallonske eller Wallo Picard (på vallonsk: walon do Coûtchant ) er navnet som er gitt til dialektene som snakkes i overgangssonen mellom Picard og Walloon Namur i Belgia . Det var Louis Remacle som foreslo Wallo-Picard- betegnelsen i 1967, i en studie basert på 32 trekk (22 fonetiske og 10 morfologiske ), mens West Walloon hadde vært brukt til da. Mot vest ligger grensen mellom Wallo-Picard og Picard, fra nord til sør, rundt Tubize , Seneffe , Anderlues , Thuin , Froidchapelle og Chimay . I øst ligger grensen til Namur Walloon rundt Rixensart , Villers-la-Ville , Sambreville , Florennes . Nivelles , Charleroi , Philippeville og Couvin er derfor i Wallo-Picardy-området. Wallo-Picard har både valloniske og Picard-funksjoner. Likevel, til tross for sin status som en overgang mellom vallonsk og pikard, forblir vest-vallonsk en vallonsk dialekt.
Det er egentlig ikke en enhetlig vest Vallonsk litterær dialekt, i motsetning til sentrale valloniske eller levantinske (der litterære verk hovedsakelig er i henholdsvis Namur eller Liège). Imidlertid påvirker patler av Charleroi (den største byen i dette området) denne dialekten.
Den enhetlige valloniske stavemåten tar også hensyn til flere særegenheter ved den vest Valloniske dialekten.
Tabell over korrespondanser og forskjeller mellom Feller-systemet og enhetlig stavemåte (rifondou walon) for Vest-Vallonien.
| Fransk ordmatching | West Walloon ord i enhetlig stavemåte
(rifondou walon) |
West Walloon word i Feller-manus | Ordets fonetikk (på Vest-Vallonien) | Merknader | Kilde (r) |
|---|---|---|---|---|---|
| Poi ss på | Pe xh på | Pè ch er | [pɛ ʃ õ] | I hovedsak grafisk forskjell. Den enhetlige stavemåten xh dekker uttalen [pɛ h õ] på Levantine Walloon. | |
| Pri s på | Pri jh på | Pri j er | [pri: ʒ õ] | I hovedsak grafisk forskjell. Den enhetlige stavemåten jh dekker uttalen [pri: h õ] på Øst-Walloon. Den jh er den stemte konsonant som svarer til den ustemte konsonant xh . Ettersom den vallonske fonologien tilsier at vokalen i foran en uttalt konsonant er naturlig lang, bemerker ikke enhetlig stavemåte det av en diakritiker. | |
| (Skuffe) | Sch oupe / E sch oupe | Sc oup / È sc oup | [ sk opp / ɛ sk opp] | Den enhetlige stavemåten sch er lik xh med i tillegg å ta i betraktning at i Vest-Walloon er uttalen [sk] ([ʃup] i Central Walloon, [hup] i East Walloon). Vi kan også merke oss at den enhetlige stavemåten ikke bruker intern lydløs e , notasjonen di son [ɛ] trenger ikke en diakritiker. | |
| N en sjon | N å cion | N â cion | [n a: sjõ] | Stavemåten å dekker også uttalen [n ɔ: sjõ]. Når det gjelder suffikset -åcion , er majoritetsuttalen i Vest-Walloon [a:] men uttalen [ɔ:] eksisterer også for visse ord eller steder (som for eksempel måjhon , house, uttalt [mɔ: ʒo] på Charleroi). | |
| En rbre | Å være | På be | [ ɔ: p] | I stavemåte foretrekkes Feller au framfor ô når ordet har uttaler i [a:] i andre vallonske dialekter. Vi ser også et prinsipp for vallonsk fonologi på jobb: demping av endelige konsonanter ( -b endelig men uttale -p ); rodje (rød) og rotche (stein) er rene homofoner. | |
| å være | O du | Au te (ou Ô te) / Oû te | [ ɔ: t] / [ u: t] | I stavemåte virker Feller aute mer vanlig i Øst-Vallonsk, kanskje analogt med fransk, men ôte er mer vanlig for samme uttale andre steder. I Vest-vallonsk, er lyden også produsert [u:] (skrevet OU i Feller) mange steder. | |
| Fr oi d | Fr oe d | Fr wè d; Fr ou d | [fr wɛ ]; [fr u: ] | Den enhetlige stavemåten oe dekker de to realiseringene [wɛ] (sentrum, vest) og [ø:] (øst). Ord med oe blir også noen ganger realisert med [u:] (vestlige og sørlige grense) eller [wa:] (sørlige Vallonske grense). De tilsvarer vanligvis / eller / eller / os / latin (etter å ha ofte gitt "oi" på fransk). De nylige lagene med franske ord i "oi" er imidlertid i "vi" (f.eks. Vweteure [wɛ.'tyr], bil) | |
| Vann kap | Tchap ea | Tchap ia / (Tchap io ) | [t͡ʃa.'p ja ] / ([t͡ʃa.'p jo ]) | Det latinske suffikset -ellum ga [ja] i sentrum og vest-vallonsk og [ɛ:] i øst-vallonsk. Stavemåten ea (eller eal ) ble brukt tidligere, som man kan se i flere slektsnavn eller gamle vallonske toponymer (Donea (= liten Denis), Sarolea (Sårolea, stedets navn, reortografert på fransk til Sarolay), Bealruwad ( Bearwåd , Beauregard) Dette suffikset ga [jo] i Picard, denne uttalen avanserte i Vest-Walloon med mer eller mindre kraft i henhold til ordene og stedene. | |
| S ouffler | Sh ofler | Ch oufler | [ʃu.'fle] | Enhetlig stave sh dekker allophony [s] og [ʃ]. I West Walloon utføres ikke bare sh men også mange s og c i [ʃ] | |
| M oin do | M oen ne | M wèn e | [mwɛn] | Den enhetlige stave Oen grupper sammen de erkjennelser [o], [wɛ], [wɛ], [VI]. |